Hele kullet med kattunger er "gitt" bort. Hurra!

[jaime]

Folk burde slutte å få unger, det er nok av barn som bor på barnehjem, og som det er vanskelig å få adoptert bort, de er for gamle, ikke søte nok.

Hvis alle sluttet å føde unger selv, så kunne vi reddet alle foreldreløse og forlatte barn, som ingen nå vil ta seg av. Alle gatebarna i Sør-Amerika, som nå blir skutt fordi de er til bry.

Helt riktig.

[jaime]

Ja, jeg er klar over det, og ville ikke gått til noen dyrebeskyttelse med katter som ble overflødige. jeg vil heller ikke prakke katter på folk som ikke vil det. Vi har hatt tre kull, og gitt vekk 12 av 14 katter. Uten problem, og alle har ønsket seg kattene. Ikke alle vil ha rasekatter. Min mann tar da livet av de kattene som vi ikke gav bort i garasja. Verre for mennesket, bedre for katten enn å bli dratt ned på til en veterinær.

Nå spørs det om dette ikke får være det siste kullet.

Det blir garantert ikke mer enn et til, men jeg tror ikke det. At pusen vår har hatt stor glede av å få bli katte mor er jeg ikke i tvil om et sekund. Hun er helt salig. Det er mange katter rundt om, men alle våre katter vet vi har det bra, bortsett fra to stk. De har det sikkert fint, men de er venner av venner så de vet vi ikke så mye om.

Så lenge de får bevege seg ute. For noen er dette grotesk, men jeg tar heller livet av kattungene enn å la de bli såkalte innekatter som aldri får bevege seg ute, i tilfelle det skulle skje noe med dem. Katten er et rovdyr.

Det er som å slippe en brannbombe å si slikt her inne, men jeg står for mitt syn på at en vanlig katt er skapt til å jakte og være ute. Hvis ikke kan han likeså godt leve et godt liv i tre mnd med søsken og mor, og så ta kvelden. Det har heldigvis ikke blitt slik. Men det er betingelsen vi setter på de som får katt med oss.

Dette er visst en kulturgreie; i USA blir folk helt rabiate nar de hører at de fleste katter løper rundt ute her til lands (og i Europa generelt, virker det som). Der er regelen at katter holdes inne, i hvertfall i bystrøk. Og det er svært vanlig å sterilisere katter før de har fått noen kull, selv om de holdes inne (blir jo roligere av det).

Men mange her lar jo knapt de stakkars kattene få komme inn om vinteren engang, og da ville jeg holdt en knapp på en mellomting, ideelt sett.

[Gemini]

Helt riktig.

Selvsagt er ikke det løsningen for alle.

Hørt om ironi?

[bugge -jenta]

Hvordan kan du tro at vi skal "respektere" ditt syn på å kappe av huet på kattungene fordi du ikke får gitt dem bort?

For oss som liker katter, som kanskje ser på katten som et fullverdig familiemedlem, vi synes ikke det er helt allright å ta knekken på det stakkars dyret.

Dog jeg skjønner at det å "ta dem med engang" er mer "rett" enn å vente til dem er 3mnd (eller, det er vel kanskje nettopp det du gjør?)

Jeg har selv 2katter, 2rasekatter. Nå hunkatten min fikk 4små klarte jeg å bli kvitt 3av dem, tanken på å drepe min lille Lemmy som var igjen var der aldri- ikke faen! Så nå har jeg 3, litt i overflod kanskje ja- men det var jeg som ikke ga pilla til min katt,

Ansvar for egen handlinger!!!!

Du trenger ikke være enig med meg. Våre to katter er også familiemedlemmer, med en stor forskjell. De er dyr, ikke mennesker. Denne diskusjonen blir alltid svært opphetet, og i bunnen ligger det ulike syn på naturen, mennesket, skapelsen. Det må en forstå og se.Når jeg gidder å skrive mer nå, er det for å prøve å forklare hvordan jeg ser det. Du kan ønske meg ditt peppern gror, hvis du har glede av det. Selv er jeg interessert i å prøve å forstå andre når de har et så ulikt syn på ting enn meg selv. Så kanskje du kan prøve å se hva jeg skriver, uten at jeg prøver å overbevise deg om noe som helst.Det er ikke poenget mitt.

Jeg kunne muligens få gitt bort begge de to kattene vi tok livet av. Det virker som om det er tanken på øksa, eller hammeren som skaker dere ekstra opp. Den ene katten var ikke en god katt. Den var asosoial, ville ikke ha kontakt med søsknene sine og ikke med mennesker. Ikke viste den intersse for jakt heller. Vi hadde den i 4 mnd, så valgte mannen min å ta livet av den. Vi valgte det faktisk fordi vi ikke visste om noen som ville hatt en slik katt. Vi kunne gitt den til dyrebeskyttelsen, men det gjør vi ikke. Vi synes ikke det er å ta ansvar for egne katter. Og vi synes det ikke er den største krise at ikke alle katter lever opp. _Det viktige er at de som lever har det godt. Ikke at alle katter som lever må få leve._ Det siste jeg skriver her er viktig for meg, og det er mitt syn. Det er også viktig for meg at når man tar livet av et dyr skal en tenke mer på dyret enn sine egne følelser. Øks er fælt for mennesket, men kanskje det beste for en timers gammel kattunge.

Jeg er svært glad i katter,(ellers hadde vi ikke hatt to) men synes ikke det er et poeng at alle uønskede katter skal omplasserers, holdes i live. Jeg synes dyrebeskyttelsen burde konsentre sin virksomhet mot å passe på at dyr ikke lider, og mindre tid på omplassering av dyr ingen vil ha. Men de gjør som de vil for meg. De har sitt syn, og det respekterer jeg.

Det er for meg forskjell på dyr og mennesker på dette området. Jeg kan selvfølgelig følelsesmessig være mer glad i katten min enn i nabokjerringa, men nabokjerringa er et menneske og mer verdt.

Når dette er lest skjønner du kanskje hvorfor jeg ikke synes det var en fryktelig handling å ta en av de fem små. Det var ikke kjekt, det synes vi ikke. Men de vokser til, og etterhvert blir det slitsomt for kattemor. Det ble det i det forrige kullet på slutten, og derfor hadde vi bestemt oss på forhånd at fikk hun sju stk, ville vi ta de med en gang. Men minst fire skulle få bli igjen. Dette kullet skulle også gies bort når det nærmer seg sommertid, og det kunne blitt vanskelig. Nå har vi fått gitt bort fire, men synes ikke det er så fryktelig at vi valgte å ta den ene. Ville nok gjort det igjen. Å ta mer enn den ene ville vi ikke gjort mot pusemamma, for vi er glade i henne og ser den omsorgen hun har for dem fra første sekund. Nå må hun få ha dem til de er rundt tre mnd, noe annet ville ikke vært riktig mot henne. Da er hun ferdig med dem. Når hun lever skal hun ha det godt.

Jeg forventer ikke at du er enig, for dette handler dypest sett om livssyn og menneskesyn.

Og det forandrer en ikke lett på. men når folk nærmest får trusler tilbake for sitt syn, synes jeg folk er lite villige til å se ting fra en annen vinkel, uenig eller ikke.

Nå tror jeg jeg har sagt mitt i denne omgang.

[bugge -jenta]

Dette er visst en kulturgreie; i USA blir folk helt rabiate nar de hører at de fleste katter løper rundt ute her til lands (og i Europa generelt, virker det som). Der er regelen at katter holdes inne, i hvertfall i bystrøk. Og det er svært vanlig å sterilisere katter før de har fått noen kull, selv om de holdes inne (blir jo roligere av det).

Men mange her lar jo knapt de stakkars kattene få komme inn om vinteren engang, og da ville jeg holdt en knapp på en mellomting, ideelt sett.

Vi lar stort sett kattene få bestemme selv om de vil være inne eller ute. Vi har ikke kasse inne, så det innebærer å bli vekt noen ganger i løpet av natten. Men jeg er så soft når de står og mjauer og vil inn utenfor soverommet om natta, så det er som å evig ha småunger i hus... Jaja.

[jaime]

Selvsagt er ikke det løsningen for alle.

Hørt om ironi?

Jeg skjønte at du var ironisk, men det var ikke jeg; jeg er faktisk enig.

[jaime]

Vi lar stort sett kattene få bestemme selv om de vil være inne eller ute. Vi har ikke kasse inne, så det innebærer å bli vekt noen ganger i løpet av natten. Men jeg er så soft når de står og mjauer og vil inn utenfor soverommet om natta, så det er som å evig ha småunger i hus... Jaja.

Hm, hvis jeg slapp å ha kasse inne, så ville jeg kanskje fikset å ha katt en gang jeg også...men liker ikke å bli vekket heller, da.

[bugge -jenta]

Nå er jeg sterkt imot avlivning av kjæledyr som ikke foregår hos veterinæren. Det er den mest humane måten å avlive på i mine øyne.

Når det er sagt så er da mye bedre å bruke øksen på en nyfødt kattunge enn det er å "plutselig" finne ut at man ikke vil ha kattungene for nå er de ikke så søte lenger.

Og da enten slippe dem ut for å klare seg selv eller putte dem i en svart pose og drukne + diverse andre ufattelig stygge måter.

Man bør steriliesre og kutte ut p-piller som ikke bare er usikkert, men som også gir kreft.

Man sparer masse penger, nye kull og bekymring på å bare sterilisere katta og bli ferdig med det.

Vi har ønsket oss kullene, og det står ikke på penger når det gjelder sterilisering. Vi ville ha en barndom for gutten vår med katteliv i huset, og pusemor er også fornøyd så langt. Og de er fornøyd de som har fått kattene også. Hun får veldig flotte kull på alle måter. Som jeg har skrevet blir det sterilisering nå etter tre kull..

I de fleste tilfeller er det nok lurt å la veterinæren ta seg av avliving. Men en daggammel kattunge? Pipende kjøre den ned til veterinæren?

På den tiden har den lidd mer og vært reddere enn den lynraske måten den ble tatt av dage på i garasja, spør du meg.

Til og med vår unge sønn er enig i det og foretrekker det.

Hadde vi hatt hund, hadde saken vært annerledes.

P-piller vil jeg ikke gi. Har lyst å ha denne katten en stund og de får visst kreft ganske hyppig av det, så det får bli sterilisering. Men det er ikke slik at vi ikke har giddet å gi piller eller sterilisert. Alt har vært planlagt slik fra vår side.

Det er dette vi har ønsket.

[bugge -jenta]

Hm, hvis jeg slapp å ha kasse inne, så ville jeg kanskje fikset å ha katt en gang jeg også...men liker ikke å bli vekket heller, da.

Nei, det er jo et visst styr med dyr. Vi bor nær skog og naboene blir ikke plaget av kattedrit. De gjør jo ikke fra seg på vårt område, så vi har hatt en spørrerunde. Særlig en av naboene vår var litt omringet av naboer med katter, men de syntes det ikke var noe problem, så de går visst i skogen kattene.

Det virker som våre liker å få gjøre det i det fri, men alle har jo ikke den muligheten heller at det lar seg gjøre. De som bor i mer urbane strøk for eksempel, eller det blir til sjenanse for naboene. Men vi ligger inntil et skogsområde, så..

[bugge -jenta]

Det var heller for morroskyld jeg skrev det-

Men i enkelte tilfeller, slik en leser i aviser til tider at folk driver med kattedrap henger dem opp i lyktestolper og piner ogslikt (alle dyr generellt)

Der hadde jeg ikke vært nådig... Hadde jeg sett noe sånn, da hadde jeg blitt farlig!

Men det hadde jeg også blitt. De plager dyr som folk er glade i på pur ondskap. Nyter å plage dem og eierene deres. Det ser du på beskrivelsen av hvordan de opererer. Og slike folk finnes det ikke ord for.

[Gemini]

Hm, hvis jeg slapp å ha kasse inne, så ville jeg kanskje fikset å ha katt en gang jeg også...men liker ikke å bli vekket heller, da.

Er ikke en skikkelig kattedør (luke i døra) en mulighet?

[bugge -jenta]

Er ikke en skikkelig kattedør (luke i døra) en mulighet?

Jo, du sier noe der. De to kattene vår bruker ikke akkkurat å "time" inn og utgåingen heller. Hadde det vært så vel. Skal jammen tenke gjennom det. Men er det et problem at andre katter kommer seg inn? Hannkatta vår er så lite territorial at jeg ser for meg halve nabolagets katter på morgenvisitt.

[Gjest la øksa hvile]

Vi har ønsket oss kullene, og det står ikke på penger når det gjelder sterilisering. Vi ville ha en barndom for gutten vår med katteliv i huset, og pusemor er også fornøyd så langt. Og de er fornøyd de som har fått kattene også. Hun får veldig flotte kull på alle måter. Som jeg har skrevet blir det sterilisering nå etter tre kull..

I de fleste tilfeller er det nok lurt å la veterinæren ta seg av avliving. Men en daggammel kattunge? Pipende kjøre den ned til veterinæren?

På den tiden har den lidd mer og vært reddere enn den lynraske måten den ble tatt av dage på i garasja, spør du meg.

Til og med vår unge sønn er enig i det og foretrekker det.

Hadde vi hatt hund, hadde saken vært annerledes.

P-piller vil jeg ikke gi. Har lyst å ha denne katten en stund og de får visst kreft ganske hyppig av det, så det får bli sterilisering. Men det er ikke slik at vi ikke har giddet å gi piller eller sterilisert. Alt har vært planlagt slik fra vår side.

Det er dette vi har ønsket.

"Hadde vi hatt hund, hadde saken vært annerledes."

Hvorfor hadde saken vært annerledes om det var en hund? En hund er da bare et dyr det også!

Katten burde hatt samme status som hunden, men det får den ikke, mye pga slike som dere som lar katta få unger og som dere så gir bort. Dere burde i det minste vist såpass vett at dere solgte kattungene for minst 500,- for stk.

[Gemini]

Jo, du sier noe der. De to kattene vår bruker ikke akkkurat å "time" inn og utgåingen heller. Hadde det vært så vel. Skal jammen tenke gjennom det. Men er det et problem at andre katter kommer seg inn? Hannkatta vår er så lite territorial at jeg ser for meg halve nabolagets katter på morgenvisitt.

Jeg vet at det finnes kattedører som kun åpner opp på elektronisk signal. Katten(e) deres må da ha brikke i halsbåndet som fungerer som "nøkkel" og åpner opp.

[bugge -jenta]

"Hadde vi hatt hund, hadde saken vært annerledes."

Hvorfor hadde saken vært annerledes om det var en hund? En hund er da bare et dyr det også!

Katten burde hatt samme status som hunden, men det får den ikke, mye pga slike som dere som lar katta få unger og som dere så gir bort. Dere burde i det minste vist såpass vett at dere solgte kattungene for minst 500,- for stk.

Personlig liker jeg bedre katter enn hunder.

Jeg er bare ikke sikker på at alle ville kunne tatt livet av en stor hund i garasjen bedre enn en veterinær. Det spiller ikke store rollen for meg hvor det skjer, så lenge fokuset ligger på og samlet sett finne den beste og mest skånsomme måten for dyret å bli tatt av dage.

Og da kan det være forskjell på større og mindre dyr. Og så spørs det hvilken kunnskap den som tar dyret av dage har. Jeg ville ikke gjort det, for jeg har ikke peiling slik som mannen min.

[bugge -jenta]

Jeg vet at det finnes kattedører som kun åpner opp på elektronisk signal. Katten(e) deres må da ha brikke i halsbåndet som fungerer som "nøkkel" og åpner opp.

Akkurat. Ja, men det var greit å vite. Jeg begynner plutselig å se for meg rolige netter med deilig uavbrutt søvn.

[Gjest la øksa hvile]

Du trenger ikke være enig med meg. Våre to katter er også familiemedlemmer, med en stor forskjell. De er dyr, ikke mennesker. Denne diskusjonen blir alltid svært opphetet, og i bunnen ligger det ulike syn på naturen, mennesket, skapelsen. Det må en forstå og se.Når jeg gidder å skrive mer nå, er det for å prøve å forklare hvordan jeg ser det. Du kan ønske meg ditt peppern gror, hvis du har glede av det. Selv er jeg interessert i å prøve å forstå andre når de har et så ulikt syn på ting enn meg selv. Så kanskje du kan prøve å se hva jeg skriver, uten at jeg prøver å overbevise deg om noe som helst.Det er ikke poenget mitt.

Jeg kunne muligens få gitt bort begge de to kattene vi tok livet av. Det virker som om det er tanken på øksa, eller hammeren som skaker dere ekstra opp. Den ene katten var ikke en god katt. Den var asosoial, ville ikke ha kontakt med søsknene sine og ikke med mennesker. Ikke viste den intersse for jakt heller. Vi hadde den i 4 mnd, så valgte mannen min å ta livet av den. Vi valgte det faktisk fordi vi ikke visste om noen som ville hatt en slik katt. Vi kunne gitt den til dyrebeskyttelsen, men det gjør vi ikke. Vi synes ikke det er å ta ansvar for egne katter. Og vi synes det ikke er den største krise at ikke alle katter lever opp. _Det viktige er at de som lever har det godt. Ikke at alle katter som lever må få leve._ Det siste jeg skriver her er viktig for meg, og det er mitt syn. Det er også viktig for meg at når man tar livet av et dyr skal en tenke mer på dyret enn sine egne følelser. Øks er fælt for mennesket, men kanskje det beste for en timers gammel kattunge.

Jeg er svært glad i katter,(ellers hadde vi ikke hatt to) men synes ikke det er et poeng at alle uønskede katter skal omplasserers, holdes i live. Jeg synes dyrebeskyttelsen burde konsentre sin virksomhet mot å passe på at dyr ikke lider, og mindre tid på omplassering av dyr ingen vil ha. Men de gjør som de vil for meg. De har sitt syn, og det respekterer jeg.

Det er for meg forskjell på dyr og mennesker på dette området. Jeg kan selvfølgelig følelsesmessig være mer glad i katten min enn i nabokjerringa, men nabokjerringa er et menneske og mer verdt.

Når dette er lest skjønner du kanskje hvorfor jeg ikke synes det var en fryktelig handling å ta en av de fem små. Det var ikke kjekt, det synes vi ikke. Men de vokser til, og etterhvert blir det slitsomt for kattemor. Det ble det i det forrige kullet på slutten, og derfor hadde vi bestemt oss på forhånd at fikk hun sju stk, ville vi ta de med en gang. Men minst fire skulle få bli igjen. Dette kullet skulle også gies bort når det nærmer seg sommertid, og det kunne blitt vanskelig. Nå har vi fått gitt bort fire, men synes ikke det er så fryktelig at vi valgte å ta den ene. Ville nok gjort det igjen. Å ta mer enn den ene ville vi ikke gjort mot pusemamma, for vi er glade i henne og ser den omsorgen hun har for dem fra første sekund. Nå må hun få ha dem til de er rundt tre mnd, noe annet ville ikke vært riktig mot henne. Da er hun ferdig med dem. Når hun lever skal hun ha det godt.

Jeg forventer ikke at du er enig, for dette handler dypest sett om livssyn og menneskesyn.

Og det forandrer en ikke lett på. men når folk nærmest får trusler tilbake for sitt syn, synes jeg folk er lite villige til å se ting fra en annen vinkel, uenig eller ikke.

Nå tror jeg jeg har sagt mitt i denne omgang.

Det er helt tydelig at du aldri har hatt noe som helst med folk på dyrevernsentrene rundt om i landet. Jeg foreslår at du tar deg en prat med dem, så kanskje du med tiden endrer syn på en del ting.

Jeg skal også fortelle deg noe; jeg hentet min nåværende katt fra omplassering. Jeg har hatt katter i minst 25 år nå, og har også hatt kull på egne katter og mente akkurat slik som dere, "at det var så søtt om hunnkatten kunne få noen kull, for det var jo bare å avlive med øks dem man ikke ville ha, og så gi bort resten". Jada, jeg har også fått naboen til å avlive kattungene med øks på den første levedagen deres.

Men det er det slutt på, for jeg har kommet på bedre tanker! For min del vil det for alltid være slutt med å sørge for at det produseres flere kattunger enn det finnes gode hjem til.

Han jeg har nå er den første jeg har hentet "utenfra". Han var et år da han kom hit, og har dessverre opplevd en del vondt i sitt unge liv. Han hadde bodd flere måneder på omplasseringen etter at han ble tatt inn som hjemløs.

Jeg kan fortelle at den gleden han viste da det gikk opp for han at han hadde fått et nytt hjem og at han var fri til å gå hvor han ville og likevel ha et hjem med mat, trygghet og varme, den gleden går det ikke an å beskrive! Fremdeles går det an å se på katta at han ikke tar det som en selvfølge å ha det godt. Han er en utrolig takknemlig og glad fyr! Så det at dyr kan bli gitt en ny sjanse via omplassering, er helt flott!

Jeg har venner som også har hentet katter fra omplassering, og de kan rapportere om akkurat det samme; en ubeskrivelig glede over å ha fått en ny sjanse. Sånt har jeg aldri opplevd med noen av de kattene jeg har hatt tidligere!

[Gemini]

Akkurat. Ja, men det var greit å vite. Jeg begynner plutselig å se for meg rolige netter med deilig uavbrutt søvn.

Det finnes sikkert flere modeller, men her er en variant: http://www.zoosupply.no/Kattedrer-p-1-c-300.html - den er visst magnetisk og ikke elektronisk, men det finnes som sagt sikkert flere varianter der ute. :-)

[bugge -jenta]

Det finnes sikkert flere modeller, men her er en variant: http://www.zoosupply.no/Kattedrer-p-1-c-300.html - den er visst magnetisk og ikke elektronisk, men det finnes som sagt sikkert flere varianter der ute. :-)

Takk skal du ha:o) Nå skal jeg få mannen min til å ta en titt. Det er han som er handyman i familien.

Det er også han jeg temmelig ofte dytter i siden om natta når det er kaldt på golvet og kattene mjauer og vil ut eller inn...

[Gjest Pimpi]

Du trenger ikke være enig med meg. Våre to katter er også familiemedlemmer, med en stor forskjell. De er dyr, ikke mennesker. Denne diskusjonen blir alltid svært opphetet, og i bunnen ligger det ulike syn på naturen, mennesket, skapelsen. Det må en forstå og se.Når jeg gidder å skrive mer nå, er det for å prøve å forklare hvordan jeg ser det. Du kan ønske meg ditt peppern gror, hvis du har glede av det. Selv er jeg interessert i å prøve å forstå andre når de har et så ulikt syn på ting enn meg selv. Så kanskje du kan prøve å se hva jeg skriver, uten at jeg prøver å overbevise deg om noe som helst.Det er ikke poenget mitt.

Jeg kunne muligens få gitt bort begge de to kattene vi tok livet av. Det virker som om det er tanken på øksa, eller hammeren som skaker dere ekstra opp. Den ene katten var ikke en god katt. Den var asosoial, ville ikke ha kontakt med søsknene sine og ikke med mennesker. Ikke viste den intersse for jakt heller. Vi hadde den i 4 mnd, så valgte mannen min å ta livet av den. Vi valgte det faktisk fordi vi ikke visste om noen som ville hatt en slik katt. Vi kunne gitt den til dyrebeskyttelsen, men det gjør vi ikke. Vi synes ikke det er å ta ansvar for egne katter. Og vi synes det ikke er den største krise at ikke alle katter lever opp. _Det viktige er at de som lever har det godt. Ikke at alle katter som lever må få leve._ Det siste jeg skriver her er viktig for meg, og det er mitt syn. Det er også viktig for meg at når man tar livet av et dyr skal en tenke mer på dyret enn sine egne følelser. Øks er fælt for mennesket, men kanskje det beste for en timers gammel kattunge.

Jeg er svært glad i katter,(ellers hadde vi ikke hatt to) men synes ikke det er et poeng at alle uønskede katter skal omplasserers, holdes i live. Jeg synes dyrebeskyttelsen burde konsentre sin virksomhet mot å passe på at dyr ikke lider, og mindre tid på omplassering av dyr ingen vil ha. Men de gjør som de vil for meg. De har sitt syn, og det respekterer jeg.

Det er for meg forskjell på dyr og mennesker på dette området. Jeg kan selvfølgelig følelsesmessig være mer glad i katten min enn i nabokjerringa, men nabokjerringa er et menneske og mer verdt.

Når dette er lest skjønner du kanskje hvorfor jeg ikke synes det var en fryktelig handling å ta en av de fem små. Det var ikke kjekt, det synes vi ikke. Men de vokser til, og etterhvert blir det slitsomt for kattemor. Det ble det i det forrige kullet på slutten, og derfor hadde vi bestemt oss på forhånd at fikk hun sju stk, ville vi ta de med en gang. Men minst fire skulle få bli igjen. Dette kullet skulle også gies bort når det nærmer seg sommertid, og det kunne blitt vanskelig. Nå har vi fått gitt bort fire, men synes ikke det er så fryktelig at vi valgte å ta den ene. Ville nok gjort det igjen. Å ta mer enn den ene ville vi ikke gjort mot pusemamma, for vi er glade i henne og ser den omsorgen hun har for dem fra første sekund. Nå må hun få ha dem til de er rundt tre mnd, noe annet ville ikke vært riktig mot henne. Da er hun ferdig med dem. Når hun lever skal hun ha det godt.

Jeg forventer ikke at du er enig, for dette handler dypest sett om livssyn og menneskesyn.

Og det forandrer en ikke lett på. men når folk nærmest får trusler tilbake for sitt syn, synes jeg folk er lite villige til å se ting fra en annen vinkel, uenig eller ikke.

Nå tror jeg jeg har sagt mitt i denne omgang.

Jeg forstår deg også. Og hvis du mente meg det med den "trusselen" jeg skrev, så sa jeg det var ironisk- men nok engang er det vasnkelig å få frem ironi her inne, så det skal jeg herved slutte med!

Husker når jeg var liten og min pusekatt fikk kattunger og far tok livet av dem! Herregud, jeg tuller ikke når jeg sier jeg har fått varige men etter det- nesten, eller det ER traumatisk minne for meg!

Derfor er jeg skikkelig sårbar når det kommer til å avlive kattene, uten å prøve å gi dem bort. Det var det min far gjorde, tok knekken på dem med engang slik at det ville bli lettere for han sikkert.

Nå er katten min garvid igjen, og han sa faktiskt at denne gangen måtte jeg ta knekken på dem med en gang!!! Jaja-- jeg skal ikke ha mere enn 3katter, det holder i massevis, men jeg skal sette himmel og jord i bevegelse for å få gitt dem bort- og da til folk jeg kjenner og som jeg vet er glad i katter! Og det skal jeg klare!

Kan nevne at i vinter tok jeg livet av 2 villkatter selv! To nydelige, skjønne vesner som har bodd utfor huset mitt i 3år.. Jeg har matet dem og prøvd å temme dem til ingen nytte. Da de begynte å hoste i vinter tok jeg avgjørelsen om å kjøre dem til dyrlegen og ta kverken på dem...

Da hadde sikkert øksa til mannen din vært myyyye bedre ja- det var grusomt å fange dem. Mens jeg kjørte stirra de meg rett inn i øynene hele turen, var helt rolige og apatiske- MEN jeg vet det var det rette å gjøre, for de hadde frøset ihel hvis ikke!!!