Gå til innhold

Hele kullet med kattunger er "gitt" bort. Hurra!


Anbefalte innlegg

bugge -jenta
Skrevet

Jeg forstår deg også. Og hvis du mente meg det med den "trusselen" jeg skrev, så sa jeg det var ironisk- men nok engang er det vasnkelig å få frem ironi her inne, så det skal jeg herved slutte med!

Husker når jeg var liten og min pusekatt fikk kattunger og far tok livet av dem! Herregud, jeg tuller ikke når jeg sier jeg har fått varige men etter det- nesten, eller det ER traumatisk minne for meg!

Derfor er jeg skikkelig sårbar når det kommer til å avlive kattene, uten å prøve å gi dem bort. Det var det min far gjorde, tok knekken på dem med engang slik at det ville bli lettere for han sikkert.

Nå er katten min garvid igjen, og han sa faktiskt at denne gangen måtte jeg ta knekken på dem med en gang!!! Jaja-- jeg skal ikke ha mere enn 3katter, det holder i massevis, men jeg skal sette himmel og jord i bevegelse for å få gitt dem bort- og da til folk jeg kjenner og som jeg vet er glad i katter! Og det skal jeg klare!

Kan nevne at i vinter tok jeg livet av 2 villkatter selv! To nydelige, skjønne vesner som har bodd utfor huset mitt i 3år.. Jeg har matet dem og prøvd å temme dem til ingen nytte. Da de begynte å hoste i vinter tok jeg avgjørelsen om å kjøre dem til dyrlegen og ta kverken på dem...

Da hadde sikkert øksa til mannen din vært myyyye bedre ja- det var grusomt å fange dem. Mens jeg kjørte stirra de meg rett inn i øynene hele turen, var helt rolige og apatiske- MEN jeg vet det var det rette å gjøre, for de hadde frøset ihel hvis ikke!!!

Du skjønner, det er slik at jeg faktisk seriøst har fått på et tidligere tidspunkt beskjed om at det beste hadde vært om begge mine katter ble tatt av dage, med en slik grusom kattemor som jeg var, og det beste hadde vært om jeg gikk med i slengen. Seriøst.

Så det finnes folk her inne som skriver slikt og ikke er ironiske.

Uff, det er trist at det ble traumatisk for deg med avliving i barndommen. Vår gutt synes det er greit. Han er veldig opptatt av å høre alle detaljer, og vi skåner ham ikke. Han har behov for å ikke danne seg verre bilder enn det i virkeligheten er, eventuelt feil bilder, og mest av alt behov for å være sikker på at kattungen var helt død. Men der er unger forskjellige og alle ville ikke tålt disse detaljene. Han er en ganske praktisk gutt.Nå har jo dette bare skjedd to ganger.

Når det gjelder dette med pusemor og kull, så sier noen at man kan ta alle sammen før melkeproduksjonen er kommet opp. Etter å ha opplevd tre fødsler mener jeg det er helt galt. Blir kullet svært stort, kan en kanskje ta en eller to, men de fleste må hun få ha de neste tre mnd til hun er ferdig med dem mener jeg. Så får en prøve å gi dem bort, og det er ikke alle plasser det er så vanskelig siden mange steriliserer kattene sine med en gang.

Om en må ta livet av noen av kattungene etter tre mnd, noe en får prøve å unngå, så lider i hvertfall ikke kattemoren under det på det tidspunktet. Da er hun ferdige med dem. Da er det verst for oss som har blitt glade i kattene. Og noen vil si for kattene selv selvsagt.

Og den andre pusen vår kom jo fra et av kullene. Vi prøvde ærlig talt ikke så hardt på å gi ham bort, for vi var fortapt. Men to får holde for oss. Det er ikke plass til flere hos oss.

Videoannonse
Annonse
  • Svar 62
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • bugge -jenta

    27

  • Gemini

    5

  • jaime

    5

  • andor

    3

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Er ikke en skikkelig kattedør (luke i døra) en mulighet?

Er vel ikke så vanlig lenger med slike, har jeg inntrykk av..? Kanskje ikke så trygt? Med tanke på skikkelig små innbruddstyver eller noe. :)

Skrevet

Nå er jeg sterkt imot avlivning av kjæledyr som ikke foregår hos veterinæren. Det er den mest humane måten å avlive på i mine øyne.

Når det er sagt så er da mye bedre å bruke øksen på en nyfødt kattunge enn det er å "plutselig" finne ut at man ikke vil ha kattungene for nå er de ikke så søte lenger.

Og da enten slippe dem ut for å klare seg selv eller putte dem i en svart pose og drukne + diverse andre ufattelig stygge måter.

Man bør steriliesre og kutte ut p-piller som ikke bare er usikkert, men som også gir kreft.

Man sparer masse penger, nye kull og bekymring på å bare sterilisere katta og bli ferdig med det.

Trådstarter er en av de kunnskapsløse katteeierne som sier at "det er hunkatteiernes ansvar å kasterer kattene - jeg kastrerer ikke hankatten min" og "jeg lar hunkatten min få kull, fordi hun eeeeeelsker det". Hun er et eksempel på de som direkte motarbeider alt arbeidet seriøse kattefolk gjør for å begrense bestanden av uønskede katter, og at kattene skal ha det best mulig. Slike folk vet hva de gjør, men gir fullstendig f... i det, og det nytter derfor ikke å snakke fornuft til dem. Man kan egentlig gjøre lite annet enn å anmelde dem for ulovlig avliving (kun veterinær har lov til å avlive på annen måte enn ved skyting).

"............................................"

Skrevet

Jeg burde ikke la meg provosere, men jeg klarer ikke å la vær...

Hva med å bruke 700kr for å kastrere eller 1400kr på en sterilisering framfor å leke øksemorder?

Sånne spm deg gjør meg kvalm, det er faktiskt ikke bare til å drepe. Enten får du sørge for at katten din ikke kan få mere kattunger, ellers får du sørge for at de nye kattungene får seg et nytt hjem.

Tror du kattemoren synes det er greit at du kapper huet av alle ungene hennes?

FYFAEN... SÅNNE PIKKER som deg burde faen meg ikke fått lov til å ha katt engang.. Godt jeg ikke vet hvor du bor din jævla kødd!

Å bli provosert av en sånn tullpratende trolle som andor er vel litt unødvendig? :-)

"............................................"

Skrevet

Gitt bort syv dager gamle kattunger? Kattunger bør være sammen med moren til de er ca 12 uker gamle. Er det virkelig noen som tar imot så små kattunger? Jeg synes det høres helt utrolig ut jeg :-/

bugge -jenta
Skrevet

Trådstarter er en av de kunnskapsløse katteeierne som sier at "det er hunkatteiernes ansvar å kasterer kattene - jeg kastrerer ikke hankatten min" og "jeg lar hunkatten min få kull, fordi hun eeeeeelsker det". Hun er et eksempel på de som direkte motarbeider alt arbeidet seriøse kattefolk gjør for å begrense bestanden av uønskede katter, og at kattene skal ha det best mulig. Slike folk vet hva de gjør, men gir fullstendig f... i det, og det nytter derfor ikke å snakke fornuft til dem. Man kan egentlig gjøre lite annet enn å anmelde dem for ulovlig avliving (kun veterinær har lov til å avlive på annen måte enn ved skyting).

"............................................"

Hankatten min er nå kastrert,tiden kom for det. Og hunkatten min har fått tre kull. Angrer ikke på noen. Den kommer sannsynligvis til å steriliseres nå. Sannsynligvis. Toppen et kull til, men tror det ikke. Gitt vekk alle kattungene bortsett fra to.

Åhhhhh, så grusom jeg er for menneskeheten.

Så grusom jeg er siden jeg ikke har ditt syn i et og alt.

Så kunnskapsløs jeg er siden jeg ikke deler ditt syn i et og alt. Så mindre begavet jeg er siden jeg ikke deler ditt syn i et og alt.

bugge -jenta
Skrevet

Gitt bort syv dager gamle kattunger? Kattunger bør være sammen med moren til de er ca 12 uker gamle. Er det virkelig noen som tar imot så små kattunger? Jeg synes det høres helt utrolig ut jeg :-/

De er selvfølgelig "gitt bort" i hermetegn. De blir selvfølgelig hos pusemamma i tre mnd ca.

Skrevet

De er selvfølgelig "gitt bort" i hermetegn. De blir selvfølgelig hos pusemamma i tre mnd ca.

Aha, nå ble jeg en smule lettet :-)

bugge -jenta
Skrevet

Aha, nå ble jeg en smule lettet :-)

Vi har aldri gitt vekk kattene før mammaen var ferdig med dem. En gang gav vi vekk to søsken sammen til en familie når de var mellom 10-11 uker. De måtte fraktes litt langt og det passet seg slik. Pusemamma hadde to igjen, og de to søsknene hadde hverandre.

Skrevet

Vi har aldri gitt vekk kattene før mammaen var ferdig med dem. En gang gav vi vekk to søsken sammen til en familie når de var mellom 10-11 uker. De måtte fraktes litt langt og det passet seg slik. Pusemamma hadde to igjen, og de to søsknene hadde hverandre.

Våre to puser er også søstre og det er utrolig koselig å se hvor stor glede de har av hverandre! Akkurat nå ligger de tett omslynget på sofaen :-)

bugge -jenta
Skrevet

Gitt bort syv dager gamle kattunger? Kattunger bør være sammen med moren til de er ca 12 uker gamle. Er det virkelig noen som tar imot så små kattunger? Jeg synes det høres helt utrolig ut jeg :-/

Vi syntes bare det var utrolig etter 7 dager å få telefon fra to familier som ville ha dem. Tenkte vel vi måtte slite med det i tre mnd framover, med annonser osv. Så var de knaptt ploppet ut, og der ville to familier ha to hver.

Glade i katter, med barn, vant med katter. Ideelt synest jeg:o)

bugge -jenta
Skrevet

Våre to puser er også søstre og det er utrolig koselig å se hvor stor glede de har av hverandre! Akkurat nå ligger de tett omslynget på sofaen :-)

Vi har pusemamma og sønn. De har et festlig forhold til hverandre. Litt vanskelig å beskrive. De har glede av hverandre, men de prøver seg litt frem når det gjelder rangen. Hun har hatt den til nå.

Hvis en begynner å spise og den andre så kommer litt etterpå, ligger den andre og venter på tur. Kommer de samtidig gafler de i vei gjerne fra samme bolle, selv om de har hver sin. Men de slåss ikke noen gang.

Skrevet

Vi har ønsket oss kullene, og det står ikke på penger når det gjelder sterilisering. Vi ville ha en barndom for gutten vår med katteliv i huset, og pusemor er også fornøyd så langt. Og de er fornøyd de som har fått kattene også. Hun får veldig flotte kull på alle måter. Som jeg har skrevet blir det sterilisering nå etter tre kull..

I de fleste tilfeller er det nok lurt å la veterinæren ta seg av avliving. Men en daggammel kattunge? Pipende kjøre den ned til veterinæren?

På den tiden har den lidd mer og vært reddere enn den lynraske måten den ble tatt av dage på i garasja, spør du meg.

Til og med vår unge sønn er enig i det og foretrekker det.

Hadde vi hatt hund, hadde saken vært annerledes.

P-piller vil jeg ikke gi. Har lyst å ha denne katten en stund og de får visst kreft ganske hyppig av det, så det får bli sterilisering. Men det er ikke slik at vi ikke har giddet å gi piller eller sterilisert. Alt har vært planlagt slik fra vår side.

Det er dette vi har ønsket.

"I de fleste tilfeller er det nok lurt å la veterinæren ta seg av avliving. Men en daggammel kattunge? Pipende kjøre den ned til veterinæren? På den tiden har den lidd mer og vært reddere enn den lynraske måten den ble tatt av dage på i garasja, spør du meg. "

En daggammel kattunge hadde hylt og pipet bare du hadde tatt den opp i hånden din.

Med andre ord, det hadde ikke vært noe annerledes for den daggamle kattungen - med hensyn til piping/ubehag - å ta turen til veterinæren eller til garasjen.

Skrevet

Trådstarter er en av de kunnskapsløse katteeierne som sier at "det er hunkatteiernes ansvar å kasterer kattene - jeg kastrerer ikke hankatten min" og "jeg lar hunkatten min få kull, fordi hun eeeeeelsker det". Hun er et eksempel på de som direkte motarbeider alt arbeidet seriøse kattefolk gjør for å begrense bestanden av uønskede katter, og at kattene skal ha det best mulig. Slike folk vet hva de gjør, men gir fullstendig f... i det, og det nytter derfor ikke å snakke fornuft til dem. Man kan egentlig gjøre lite annet enn å anmelde dem for ulovlig avliving (kun veterinær har lov til å avlive på annen måte enn ved skyting).

"............................................"

Jeg skulle gjerne hatt kull på hunkatten min - av helt

egoistiske grunner såklart - men det kom aldri på tale å ha det.

Nettopp fordi jeg ser ikke poenget i at min katt skal produsere kattunger fordi jeg selv synes kattunger er så søte.

Der finnes jo nok kattunger rundt omkring.

Jeg bryr meg heller ikke om hunkatten min skal få kattunger fordi hun skal få lov til å oppleve å være mor eller gleden ovs.

De tar da ingen skade av å ikke oppleve det.

Det sagt, greit nok at andre velger å ikke gjøre som jeg.

Jeg skal ikke kjefte og peke finger.

Men jeg er absolutt ikke enig i at man tillater at det skjer med kattene sine når vi fra før vet at det er overflod med katter, de lider og at det tross alt finnes måter å begrense det på.

bugge -jenta
Skrevet

"I de fleste tilfeller er det nok lurt å la veterinæren ta seg av avliving. Men en daggammel kattunge? Pipende kjøre den ned til veterinæren? På den tiden har den lidd mer og vært reddere enn den lynraske måten den ble tatt av dage på i garasja, spør du meg. "

En daggammel kattunge hadde hylt og pipet bare du hadde tatt den opp i hånden din.

Med andre ord, det hadde ikke vært noe annerledes for den daggamle kattungen - med hensyn til piping/ubehag - å ta turen til veterinæren eller til garasjen.

Hvorfor la en liten kattunge være redd lenger enn nødvendig?

Garasja; Halvt minutt

Veterinær; minst ti minutt

Skrevet

Vi syntes bare det var utrolig etter 7 dager å få telefon fra to familier som ville ha dem. Tenkte vel vi måtte slite med det i tre mnd framover, med annonser osv. Så var de knaptt ploppet ut, og der ville to familier ha to hver.

Glade i katter, med barn, vant med katter. Ideelt synest jeg:o)

Den forrige katten vår ble drektig (heter det det tro?) når hun var bare ca et halvt år gammel. Vi rakk ikke å komme så langt at vi fikk begynt å gi henne P-piller :-(

Hun presterte å få seks kattunger, så vi regna med det ville bli et slit å få gitt bort alle... Vi satte annonse i avisen og fikk faktisk ti interesserte familier. Etter litt "utsiling" fant vi seks pusekjære familier som adopterte kattungene. Da kan du tro vi var fornøyde :-)

Denne gangen begynte vi å gi kattene P-piller når de var rundt halvåret (fikk beskjed om at kastrering var for tidlig..). Nå er kattene nykastrerte og jeg fornøyd med å slippe å passe på å gi dem pillene :-)

bugge -jenta
Skrevet

Den forrige katten vår ble drektig (heter det det tro?) når hun var bare ca et halvt år gammel. Vi rakk ikke å komme så langt at vi fikk begynt å gi henne P-piller :-(

Hun presterte å få seks kattunger, så vi regna med det ville bli et slit å få gitt bort alle... Vi satte annonse i avisen og fikk faktisk ti interesserte familier. Etter litt "utsiling" fant vi seks pusekjære familier som adopterte kattungene. Da kan du tro vi var fornøyde :-)

Denne gangen begynte vi å gi kattene P-piller når de var rundt halvåret (fikk beskjed om at kastrering var for tidlig..). Nå er kattene nykastrerte og jeg fornøyd med å slippe å passe på å gi dem pillene :-)

Oj, det var tidlig å bli kattemor. Fikk du inntrykk av at det var slitsomt for henne med så mange? Spesielt på slutten sist gang fikk jeg inntrykk av at kattepusen vår syntes fem stykker som hang over henne og ville die, var litt slitsomt. Følte vel egentlig hun var litt ferdig med dem når det var gått rundt ti uker. Slik sett skiller de seg fra oss mennesker ja. Sånn sett er det greit når du kan gi bort et søskenpar. Vi har alltid gjort det slik at ikke alle forsvinner likt. De blir gitt bort litt i rykk og napp, så overgangen ikke skal bli så stor.

Jeg tror det heter drektig på katter også. Forbinder det mest med hester, og hestedilla jeg hadde som barn. Pennyklubben var det noe som het. Kanskje det finnes ennå det bladet. Jeg hang på stedets rideskole mye et par år i 10- 11 årsalderen i håp om å få skritte ned en hest eller få strigle. Og tok vel et kurs hvor jeg kom så langt som til å trave. Det vil si jeg var borte i en galopp en gang, men det var ikke helt etter planen, og hesten hoppet over et gjerde og jeg datt i sørpa og brakk en finger.

I natt er jeg såå søvnløs.Leser Fyret av P.D. James, men er for rastløs til å konsentrere meg.

Skrevet

Oj, det var tidlig å bli kattemor. Fikk du inntrykk av at det var slitsomt for henne med så mange? Spesielt på slutten sist gang fikk jeg inntrykk av at kattepusen vår syntes fem stykker som hang over henne og ville die, var litt slitsomt. Følte vel egentlig hun var litt ferdig med dem når det var gått rundt ti uker. Slik sett skiller de seg fra oss mennesker ja. Sånn sett er det greit når du kan gi bort et søskenpar. Vi har alltid gjort det slik at ikke alle forsvinner likt. De blir gitt bort litt i rykk og napp, så overgangen ikke skal bli så stor.

Jeg tror det heter drektig på katter også. Forbinder det mest med hester, og hestedilla jeg hadde som barn. Pennyklubben var det noe som het. Kanskje det finnes ennå det bladet. Jeg hang på stedets rideskole mye et par år i 10- 11 årsalderen i håp om å få skritte ned en hest eller få strigle. Og tok vel et kurs hvor jeg kom så langt som til å trave. Det vil si jeg var borte i en galopp en gang, men det var ikke helt etter planen, og hesten hoppet over et gjerde og jeg datt i sørpa og brakk en finger.

I natt er jeg såå søvnløs.Leser Fyret av P.D. James, men er for rastløs til å konsentrere meg.

Håper du fikk sove godt i natt :-)

Det rare med katten vår var at hun som alltid var så hjemmekjær valgte å føde ute. Hun lå som vanlig i fanget mitt på kvelden og plutselig ble hun så rastløs og rar. Hun ville ut av huset. Neste morgen kom hun hjem og var tynn som ei flis. Da skjønte jeg hun hadde født ute.

Vi prøvde å følge etter henne for å finne ut hvor kattungene var gjemt, men kattemamma gikk ikke til kattungene før det var "klar bane". Først når jeg spionerte på henne fra kjøkkenvinduet og så henne gå ned et berg ved huset, fant vi kattene. De lå gjemt under ei rot i et svært buskas. Det var umulig å se hvor mange katter det var, så jeg måtte lete med hånden nedi hullet. Jeg ble litt sjokka over at det var seks stk der... Første dagen innomhus prøvde kattemamma og snike med seg kattene ut av huset igjen, men vi passet godt på. Dagen etter skjønte hun at de var trygge og da var alt såre vel :-)

Den ene kattungen var veldig liten og svak, så den måtte vi passe ekstra godt på (dytte den inntil puppen osv.). Den kom seg kjapt og lever fortsatt i beste velgående hos min fars gamle tante :-)

Kattemamma ble litt lei på slutten, ja... og siden vi ikke gav bort kattene før de var 14 uker gamle, hadde vi følelsen av at det var katteleven over hele huset i en periode. Ungene syntes selvsagt det var stor stas!

Vi kunne tenkt oss at våre nåværende katter også fikk unger, men i så fall hadde det vært mest av egoistiske grunner (kjekt med kattunger for ungenes del osv..). Selv har jeg ikke hjerte til å avlive kattunger, så det er litt sånn at jeg tenker at når vi har påtatt oss ansvaret for to katter, så må vi også sørge for at de blir kastrerte. Godt å ha det gjort :-)

bugge -jenta
Skrevet

Håper du fikk sove godt i natt :-)

Det rare med katten vår var at hun som alltid var så hjemmekjær valgte å føde ute. Hun lå som vanlig i fanget mitt på kvelden og plutselig ble hun så rastløs og rar. Hun ville ut av huset. Neste morgen kom hun hjem og var tynn som ei flis. Da skjønte jeg hun hadde født ute.

Vi prøvde å følge etter henne for å finne ut hvor kattungene var gjemt, men kattemamma gikk ikke til kattungene før det var "klar bane". Først når jeg spionerte på henne fra kjøkkenvinduet og så henne gå ned et berg ved huset, fant vi kattene. De lå gjemt under ei rot i et svært buskas. Det var umulig å se hvor mange katter det var, så jeg måtte lete med hånden nedi hullet. Jeg ble litt sjokka over at det var seks stk der... Første dagen innomhus prøvde kattemamma og snike med seg kattene ut av huset igjen, men vi passet godt på. Dagen etter skjønte hun at de var trygge og da var alt såre vel :-)

Den ene kattungen var veldig liten og svak, så den måtte vi passe ekstra godt på (dytte den inntil puppen osv.). Den kom seg kjapt og lever fortsatt i beste velgående hos min fars gamle tante :-)

Kattemamma ble litt lei på slutten, ja... og siden vi ikke gav bort kattene før de var 14 uker gamle, hadde vi følelsen av at det var katteleven over hele huset i en periode. Ungene syntes selvsagt det var stor stas!

Vi kunne tenkt oss at våre nåværende katter også fikk unger, men i så fall hadde det vært mest av egoistiske grunner (kjekt med kattunger for ungenes del osv..). Selv har jeg ikke hjerte til å avlive kattunger, så det er litt sånn at jeg tenker at når vi har påtatt oss ansvaret for to katter, så må vi også sørge for at de blir kastrerte. Godt å ha det gjort :-)

Vi har fått være med på alle fødslene, sett ungene komme ut, og det virker som hun nyter at vi er der i all stillhet. Å se henne spise morkaka er det eneste som jeg har litt problemer med...Da må jeg innrømme jeg snur meg litt bort. Jeg tror det er mer uvanlig egentlig å la oss få være med. Hører stadig vekk historier om katter som gjemmer seg bort får å føde.

Men vi er stille og rolige, og det er bare sønnen min og jeg som har vært der.

Jeg er så imponert av hvordan hun føder samtidig som hun tar seg av de som er kommet ut. Og maler himmelhøyt. Før hun har fått ut noen, mens de kommer og etterpå.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...