Kjedelig forhold

[Gjest kjedelig kjedsomhet]

Har vært gift i 10 år, vi har tre barn under 8 år.

Problemet vårt er ikke at vi ikke har sex. Problemet vårt er at vi ikek har noe annet enn sex., Vi kjeder vettet av oss i hverdagen, har veldig forskjellige interesser.

Har det bra i ferier og når vi kommer oss bort alene. Og har som sagt bra og variert sex så ofte som vi ønsker det.

Tror jeg kjeder meg mest. Synes livet er så lite inspirerende for tida, synes han er treg i hverdagen. Vi finner felles ting å kose oss med i ferier, men hverdagsinteressene er så forskjellige, jeg interesserer meg for politikk, psykologi og samfunn, han for fotball og annen sport. Følger lite med i samfunnet, og det irriterer meg.

For tida har jeg ikke jobb, og flere venninner har flyttet i det siste. Føler meg ensom både i og utenfor ekteskapet.

Vet ikek om det løser noe å gå fra mannen min. Synd for ungene, og jeg elsker ham jo. Han er en bra mann, ikke mest spennende men snill, trofast, god pappa, vil aldri svikte noen av oss.

Lurer på om det egentlig bare er jeg som er kjedelig for tida, orker ikke sprite opp livet mitt, og forventer at han skal gjøre det. Være aktiv og engasjert samtalepartner for mine ting.

Æsj! Kan noen komme med tips for å få tilbake gløden, og komme oss ut av kjedsomheten? Eller er det sånn at like barn leker best, og at dette bærer mot undergangen? Håper ikke det!

[gærning]

"Like barn leker best" - jojo, men altså: jeg hadde ikke syntes det var så gøy å "leke" med deg, om du satt på ræva og ikke ville være med på å sprite opp forholdet.

Du kan ikke forvente at han skal ta initiativet. Kanskje mannen din synes forholdet er bedre enn bra, så hvorfor skal han gjøre noe med det, når han ikke engang vet at du kjeder deg?

Ta det opp selv!

Håper dere finner ut av det.

[Gjest ei som har opplevd det]

"Like barn leker best" - jojo, men altså: jeg hadde ikke syntes det var så gøy å "leke" med deg, om du satt på ræva og ikke ville være med på å sprite opp forholdet.

Du kan ikke forvente at han skal ta initiativet. Kanskje mannen din synes forholdet er bedre enn bra, så hvorfor skal han gjøre noe med det, når han ikke engang vet at du kjeder deg?

Ta det opp selv!

Håper dere finner ut av det.

jeg tror det er bedre med kjedelig ekteskap med en mann som elsker deg os som du stoler på enn med ett spennende ekteskap med en mann som kansje er utro og ikke behandler deg bra.Man veit hva man har men ikke hva man får

[Gjest sjøstjerna]

jeg tror det er bedre med kjedelig ekteskap med en mann som elsker deg os som du stoler på enn med ett spennende ekteskap med en mann som kansje er utro og ikke behandler deg bra.Man veit hva man har men ikke hva man får

JA

Det der er lett å glemme!

Hadde et stormfult forhold med mye spenning. Visste aldri hva dagene skulle bringe. Men måtte veie alt av ord. For han kunne bli hissig og slå...

Har nå er meget rolig ekteskap. Hvor lite spennende skjer. Men han er snill og god. Hverdagen kan bli kjedelig, men man (dvs jeg og han) må ta ansvar for akkurat DET selv.

[Gjest Gjetvik]

JA

Det der er lett å glemme!

Hadde et stormfult forhold med mye spenning. Visste aldri hva dagene skulle bringe. Men måtte veie alt av ord. For han kunne bli hissig og slå...

Har nå er meget rolig ekteskap. Hvor lite spennende skjer. Men han er snill og god. Hverdagen kan bli kjedelig, men man (dvs jeg og han) må ta ansvar for akkurat DET selv.

Huff.. Dette er et følsomt tema. Jeg er en mann som i tre år nå har gått i terapi pga. ekstrem aggresjon og manglende evne til å takle den. Det vil si, jeg slo. Hun forlot meg for tredje og siste gang for litt over tre år siden, og jeg skjønte endelig at noe måtte gjøres. Begynte så i terapi, både individuelt og i gruppe. Det var, og er, helt forferdelig, men tross alt lite i forhold til de smertene jeg har forvoldt et annet menneske. Har sett lys i enden av tunnelen en god stund nå, merker tydelig at aggresjonen er mindre, på t-banen overfor en som kommer borti, overfor en som sniker i køen, osv. Jeg er derimot svært tilbakeholden overfor kvinner, da jeg vet hva jeg har gjort tidligere, og kanskje til og med kan gjøre igjen, selv om jeg tror "oddsene" er gode nå.

Hvis noen leser dette, og trenger forslag til hvor man kan søke hjelp: http://www.atv-stiftelsen.no . Her har jeg fått fantastisk god veiledning. Hjelp til å flytte fokus.

Og til deg sjøstjerna: Bra for deg at du kom deg vekk! Det er deg og din helse det hele handler om, og jeg unner deg alt godt i et lykkelig forhold uten vold eller trusler om vold.

[Gjest sjøstjerna]

Huff.. Dette er et følsomt tema. Jeg er en mann som i tre år nå har gått i terapi pga. ekstrem aggresjon og manglende evne til å takle den. Det vil si, jeg slo. Hun forlot meg for tredje og siste gang for litt over tre år siden, og jeg skjønte endelig at noe måtte gjøres. Begynte så i terapi, både individuelt og i gruppe. Det var, og er, helt forferdelig, men tross alt lite i forhold til de smertene jeg har forvoldt et annet menneske. Har sett lys i enden av tunnelen en god stund nå, merker tydelig at aggresjonen er mindre, på t-banen overfor en som kommer borti, overfor en som sniker i køen, osv. Jeg er derimot svært tilbakeholden overfor kvinner, da jeg vet hva jeg har gjort tidligere, og kanskje til og med kan gjøre igjen, selv om jeg tror "oddsene" er gode nå.

Hvis noen leser dette, og trenger forslag til hvor man kan søke hjelp: http://www.atv-stiftelsen.no . Her har jeg fått fantastisk god veiledning. Hjelp til å flytte fokus.

Og til deg sjøstjerna: Bra for deg at du kom deg vekk! Det er deg og din helse det hele handler om, og jeg unner deg alt godt i et lykkelig forhold uten vold eller trusler om vold.

Jeg må si jeg er imponert over deg!

Du tar virkelig ansvar og vil ha kontroll over egen aggresjon.

Ønsker deg alt godt!

[Gjest Gjetvik]

Jeg må si jeg er imponert over deg!

Du tar virkelig ansvar og vil ha kontroll over egen aggresjon.

Ønsker deg alt godt!

Takk, det var hyggelig.

Og igjen, det samme til deg.

[Loppan1365380974]

Hei, det høresut som om jeg kunne ha skrevet dette selv...

Det er vanskleig å ha familie og unger. Det kan bli så vanvittig kjedelig. Jeg har brukt tiden mensjeg kjedet meg tl å tenke på hva jeg ønsker videre i livet og endt opp med at jeg fatisk ikke trives med måten vi bor på, heller ikke med at jeg spanderer bort eg selv på alle andre og ikke noe på meg selv. Det er en grusom prosess for det vil endre livet mitt på en eller annen måte. Jeg gjør dette sammen meden psykologslik at jeg får veiledning hele tiden.

Det handler egentelig om at jeg må finne tilbake til meg selv igjen. Min mann støtter megselv om han vet at det vil medføre endringer.

Når jeg er som mest sliten så tenker jeg at man burde ha flyttet, men jeg vet ikke hva det løser. Det vil nok være bedre å finne seg selv igjen sammen med den familien man faktisk har og elsker og som elsker en tilbake.

Jeghar ikke noen løsning til deg annet enn at jeg synes at du kan se på deg selv i speilet og spørre de selv om hvordan du ønsker å ha det og hvem du er. Vær ærlig.

[litt sliten]

Hei, det høresut som om jeg kunne ha skrevet dette selv...

Det er vanskleig å ha familie og unger. Det kan bli så vanvittig kjedelig. Jeg har brukt tiden mensjeg kjedet meg tl å tenke på hva jeg ønsker videre i livet og endt opp med at jeg fatisk ikke trives med måten vi bor på, heller ikke med at jeg spanderer bort eg selv på alle andre og ikke noe på meg selv. Det er en grusom prosess for det vil endre livet mitt på en eller annen måte. Jeg gjør dette sammen meden psykologslik at jeg får veiledning hele tiden.

Det handler egentelig om at jeg må finne tilbake til meg selv igjen. Min mann støtter megselv om han vet at det vil medføre endringer.

Når jeg er som mest sliten så tenker jeg at man burde ha flyttet, men jeg vet ikke hva det løser. Det vil nok være bedre å finne seg selv igjen sammen med den familien man faktisk har og elsker og som elsker en tilbake.

Jeghar ikke noen løsning til deg annet enn at jeg synes at du kan se på deg selv i speilet og spørre de selv om hvordan du ønsker å ha det og hvem du er. Vær ærlig.

Kjenner meg igjen i dette. Ble sammen med min mann da jeg var 15. Har etterhvert fått 3 barn, har stilt opp her og der, strukket meg langt.. Og nå sitter jeg og lurer på hva _jeg_ egentlig vil. Hvem er jeg? Hva er det jeg liker å gjøre? Hva skal jeg bruke resten av livet til?

Føler meg på en måte utbrent... på alle andre områder enn jobben min, for der fungerer jeg sånn tålig, sikkert fordi jobben ikke er så alt for krevende...

Har lyst til å få energi, overskudd og livslyst igjen... Har prøvd i lang tid her hjemme, men syns det er vanskelig når jeg går oppi alt og alle hele tiden. Har mest lyst til å få bo alene en stund, kanskje annenhver uke for en periode, slik at jeg kan få ro til å tenke... Men det er dessverre umulig for min mann, av forskjellige grunner.

[Loppan1365380974]

Kjenner meg igjen i dette. Ble sammen med min mann da jeg var 15. Har etterhvert fått 3 barn, har stilt opp her og der, strukket meg langt.. Og nå sitter jeg og lurer på hva _jeg_ egentlig vil. Hvem er jeg? Hva er det jeg liker å gjøre? Hva skal jeg bruke resten av livet til?

Føler meg på en måte utbrent... på alle andre områder enn jobben min, for der fungerer jeg sånn tålig, sikkert fordi jobben ikke er så alt for krevende...

Har lyst til å få energi, overskudd og livslyst igjen... Har prøvd i lang tid her hjemme, men syns det er vanskelig når jeg går oppi alt og alle hele tiden. Har mest lyst til å få bo alene en stund, kanskje annenhver uke for en periode, slik at jeg kan få ro til å tenke... Men det er dessverre umulig for min mann, av forskjellige grunner.

Hei,

min psykolog anbefalte meg å dra på retreat, hotell eller noe sånt for å hente meg inn 1-2 ganger hver måned. Hva med deg??