Sammen når man er 15 - hvordan går det etter 20 år?

[litt sliten]

Ble sammen med han som nå er min mann da jeg var 15 år... Det er nå ca 20 år siden. Sliter nå i forholdet, av mange grunner... lurer litt på hvordan det gikk med "dere andre" som startet på samme måten? Vet jo at det sikkert er 100 forskjellige historier, men kanskje noen kan være lik min, slik at vi kan hente felles trøst?

[Gjest sullick]

Statistikken er vel ikke på slike forholds side, tror jeg. Vi har en skilsmisseprosent på ca 50 for alle ekteskap. Det skulle ikke forundre meg om ekteskap inngått mellom par som ble sammen som 15-åringer, kanskje er 80-90 %...

[Gjest fridalida]

Søsteren min ble sammen med mannen sin da hun var 16, han 18. De har nå vært gift i snart 30 år, og jeg kjenner ikke til noe mer harmonisk eller lykkelig og samkjørt ekteskap enn dette.

Tror man enten vokser med eller fra hverandre i sånne forhold, søsteren min og mannen har bare kommet nærmere og nærmere hverandre, og nyter nå livet etter at ungene har flyttet hjemmefra.

[MsSophie]

For min del holdt det i 17 år!

[Gjest midia]

Har vært sammen med mannen min siden jeg var 14 og han 22.

Det er 18 år siden nå å vi har det veldig fint sammen.

Vi henger sammen som erteris.

Det er nok fordi vi kjenner hverandre totalt og kan å samarbeide.

[Gjest anorakk]

Statistikken er vel ikke på slike forholds side, tror jeg. Vi har en skilsmisseprosent på ca 50 for alle ekteskap. Det skulle ikke forundre meg om ekteskap inngått mellom par som ble sammen som 15-åringer, kanskje er 80-90 %...

Den der tror jeg egentlig ikke noe på sullick.

Jeg tror heller det er motsatt, dess lenger par holder sammen dess større sjanse for at forholdet varer livet ut.

Det er ca 25 år siden jeg møtte mannen min første gang, forholdet ble seriøst etter ca et-to år etter vi møttes.

Vi har bestemt oss for aldri å bytte ut hverandre, og har bare blitt sikrere og sikrere i den saken etter som årene har gått.

Vi skal ikke bli et nr i skilsmissestatistikken nei, selv om så hele verden skilte lag!

[Lillemus]

Eksen min og jeg ble sammen da vi var 16 og gikk fra hverandre da vi var 35. Skulle nok gjort det mye før.

[Gjest sullick]

Den der tror jeg egentlig ikke noe på sullick.

Jeg tror heller det er motsatt, dess lenger par holder sammen dess større sjanse for at forholdet varer livet ut.

Det er ca 25 år siden jeg møtte mannen min første gang, forholdet ble seriøst etter ca et-to år etter vi møttes.

Vi har bestemt oss for aldri å bytte ut hverandre, og har bare blitt sikrere og sikrere i den saken etter som årene har gått.

Vi skal ikke bli et nr i skilsmissestatistikken nei, selv om så hele verden skilte lag!

Du sier ingenting om hvor gamle dere var da dere ble sammen. Det var varigheten på ekteskap inngått mellom par som blir sammen i svært tidlige tenår, som var temaet, ikke varigheten på ekteskappar som har vart lenge. Det er egentlig to helt forskjellige temaer.

[iselin]

Vi ble sammen da vi var 14 og 16år, har nå vært sammen i snart 15år, og har det fortsatt bra sammen.

[Gjest pittpottnøtt]

Søsteren min ble sammen med mannen sin da hun var 16, han 18. De har nå vært gift i snart 30 år, og jeg kjenner ikke til noe mer harmonisk eller lykkelig og samkjørt ekteskap enn dette.

Tror man enten vokser med eller fra hverandre i sånne forhold, søsteren min og mannen har bare kommet nærmere og nærmere hverandre, og nyter nå livet etter at ungene har flyttet hjemmefra.

Ble sammen med exen da jeg var 15 år. Traff en annen da jeg var 35 år.

Var forbannet på meg selv at jeg ikke kunne ha de samme kjærestefølelser for han jeg var gift med.

Hadde det kjempebra sammen...utenom at jeg ikke hadde noen kjærestetanker om han.

Gikk fra han med tungt hjerte for han var min beste venn og far til to herlige unger.

Gikk over til den andre siden av gjerdet og trodde at alt skulle bli topp.

Har fått erfare at det ikke er noe bedre på den andre siden.

Mange ganger tenker på hvorfor i huleste jeg gikk fra han jeg hadde...

[Gjest pittpottnøtt]

Ble sammen med exen da jeg var 15 år. Traff en annen da jeg var 35 år.

Var forbannet på meg selv at jeg ikke kunne ha de samme kjærestefølelser for han jeg var gift med.

Hadde det kjempebra sammen...utenom at jeg ikke hadde noen kjærestetanker om han.

Gikk fra han med tungt hjerte for han var min beste venn og far til to herlige unger.

Gikk over til den andre siden av gjerdet og trodde at alt skulle bli topp.

Har fått erfare at det ikke er noe bedre på den andre siden.

Mange ganger tenker på hvorfor i huleste jeg gikk fra han jeg hadde...

[Gjest Ulvinnen]

En av kusinene mine ble sammen med mannen sin da hun var 14 og han 18. De har nå vært gift i over tjue år og har tre barn.

Dette var min kusines første kjæreste, og hun har ofte sagt at hun har savnet å kunne hatt flere kjærester. Men bortsett fra det, så tror jeg de har hatt det godt sammen.

[Gjest anorakk]

Du sier ingenting om hvor gamle dere var da dere ble sammen. Det var varigheten på ekteskap inngått mellom par som blir sammen i svært tidlige tenår, som var temaet, ikke varigheten på ekteskappar som har vart lenge. Det er egentlig to helt forskjellige temaer.

Ja, vi ble sammen da vi var tenåringer, det er derfor jeg svarte i denne tråden!

[Gjest sullick]

Ja, vi ble sammen da vi var tenåringer, det er derfor jeg svarte i denne tråden!

Dere er nok unntaket som bekrefter regelen. Tenåringskjærester som ender opp med å gifte seg, det kanskje svært unge også, har nok NORMALT en god del høyere skilsmisseprosent enn par som blir sammen, og som gifter seg, godt opp i 20-årene.

[Gjest anorakk]

Dere er nok unntaket som bekrefter regelen. Tenåringskjærester som ender opp med å gifte seg, det kanskje svært unge også, har nok NORMALT en god del høyere skilsmisseprosent enn par som blir sammen, og som gifter seg, godt opp i 20-årene.

Tror ikke det er noe unntak, det finnes mange som oss.

Men så er det stor forskjell på foreksempel en 13-åring og en 17-åring også da!

Er du 13 og 14 så er du bare en unge, er du 17 er du nesten voksen!

[Gjest Ulvinnen]

Dere er nok unntaket som bekrefter regelen. Tenåringskjærester som ender opp med å gifte seg, det kanskje svært unge også, har nok NORMALT en god del høyere skilsmisseprosent enn par som blir sammen, og som gifter seg, godt opp i 20-årene.

Hvorfor er det så viktig for deg stadig å hevde at par som finner hverandre som tenåringer er nødt til å mislykkes?

Det blir jo hevdet her gang på gang, selv om mange forteller om motsatte erfaringer.

Har du selv et forhold som gikk over styr som du trenger å rettferdiggjøre?

[Ugga Bugga]

Hvorfor er det så viktig for deg stadig å hevde at par som finner hverandre som tenåringer er nødt til å mislykkes?

Det blir jo hevdet her gang på gang, selv om mange forteller om motsatte erfaringer.

Har du selv et forhold som gikk over styr som du trenger å rettferdiggjøre?

Det har jeg også lurt på. Det er en dommedagsprofet her inne som _alltid_ sier at forhold inngått i tenårende kommer til å gå skeis, selv om det finnes flere eksempler på det motsatte.

Jeg lurer på hvorfor noen har behov for å slå fast akkurat det så veldig bastant.

Ja, mange forhold (de fleste?) tar slutt en dag, det gjelder jo de som blir sammen i voksen alder også. Et forhold inngått i ung alder trenger ikke være mindre sikkert enn et hvilketsomhelst annet forhold.

[Gjest Ulvinnen]

Det har jeg også lurt på. Det er en dommedagsprofet her inne som _alltid_ sier at forhold inngått i tenårende kommer til å gå skeis, selv om det finnes flere eksempler på det motsatte.

Jeg lurer på hvorfor noen har behov for å slå fast akkurat det så veldig bastant.

Ja, mange forhold (de fleste?) tar slutt en dag, det gjelder jo de som blir sammen i voksen alder også. Et forhold inngått i ung alder trenger ikke være mindre sikkert enn et hvilketsomhelst annet forhold.

Det som er så skummelt med den type uttalelser, er at de kan bli selvoppfyllende.

Får et ungt par høre tilstrekkelig mange ganger at de har nødt til å få problemer og gå fra hverandre, så vil de lett komme til å blåse opp noe som egentlig er bagateller.

Så jeg syns det er dårlig gjort av "dommedagsprofeten" å svartmale slik.

[Gjest sullick]

Hvorfor er det så viktig for deg stadig å hevde at par som finner hverandre som tenåringer er nødt til å mislykkes?

Det blir jo hevdet her gang på gang, selv om mange forteller om motsatte erfaringer.

Har du selv et forhold som gikk over styr som du trenger å rettferdiggjøre?

Du havner fort i fallgruven "person istedet for sak", skjønner jeg?

Akkurat det skal jeg holde meg for god til. Et tips til deg også, når fristelsen blir for stor.

Bare tørt konstatere at vi har en skilsmisseprosent for GJENNOMSNITTET av befolkningen på rundt 50, og selv et barn skjønner at tenåringsekteskap nok er med å trekke prosenten oppover, enn hvis statistikkgjennomsnittet hadde vært basert på kun ekteskep inngått mellom voksne.

[Ugga Bugga]

Det som er så skummelt med den type uttalelser, er at de kan bli selvoppfyllende.

Får et ungt par høre tilstrekkelig mange ganger at de har nødt til å få problemer og gå fra hverandre, så vil de lett komme til å blåse opp noe som egentlig er bagateller.

Så jeg syns det er dårlig gjort av "dommedagsprofeten" å svartmale slik.

Nettop. Det er slik jeg tenker også.

Det er sikkert ikke hyggelig å høre gang på gang at forholdet du er i kommer til å ryke. Da begynner du jo å tro på det etterhvert.

Hvis man skulle tenke slik, så er det jo nesten ikke noen vits i å gå inn i noe forhold i det hele tatt, for de fleste forhold tar jo slutt en dag uansett, så man er jo dømt til å mislykkes.