Overvektig søker hjelp

[ShitDiddelyDo]

Poenget er at dersom hun hadde klart det selv så hadde hun gjort det for lenge siden!

Det du sier blir som å si at det man gjør på en avvenningsanstalt for alkoholikere bare er å få dem til å slutte å drikke, og det kan de jo klare alene også. Det er jo bare å la være å drikke, ikke sant? ;-)

Ja, de kan det. Det er tyngre, men de kan det.

Er ikke avvenning et alternativ, som slankefarm åpenbart ikke er for denne dama, må de klare seg selv.

Det blir vanskeligere, men det er mange som har gjort det før dem, og det er overhodet ikke umulig.

Men hva er det egentlig dama forventer? At en nedfleskningsanstalt skal ta seg av unga hennes i 8 måneder? Stille med barnepasser og alt? Eller har hun planer om å avbryte det jeg vil tro er et relativt hardt program hver gang ungen kaller?

Jeg forstår godt at de ikke kan ta inn et kvinnfolk og hennes barn.

Ungen vil ikke minst forstyrre de andre på anstalten.

[Adriana]

Jeg tror ikke raske turer med barnevogn er tingen når man må ned 50 kilo gitt. I tillegg er ungen 2 år og da vil vel de fleste unger ut av vogna og undersøke på egenhånd?

Man forbrenner enda mer når man må løpe etter ungen enn når den sitter i vogna ;-)

[morsan]

Ja, de kan det. Det er tyngre, men de kan det.

Er ikke avvenning et alternativ, som slankefarm åpenbart ikke er for denne dama, må de klare seg selv.

Det blir vanskeligere, men det er mange som har gjort det før dem, og det er overhodet ikke umulig.

Men hva er det egentlig dama forventer? At en nedfleskningsanstalt skal ta seg av unga hennes i 8 måneder? Stille med barnepasser og alt? Eller har hun planer om å avbryte det jeg vil tro er et relativt hardt program hver gang ungen kaller?

Jeg forstår godt at de ikke kan ta inn et kvinnfolk og hennes barn.

Ungen vil ikke minst forstyrre de andre på anstalten.

Ja, de innvendingene du kommer med vedr det å ta med barnet ser jeg absolutt.

Men i ditt første innlegg sa du at ettersom anstalten kun fokuserer på kosthold og trening, kan man like godt klare seg selv. Og DET er jeg ikke enig i. Mange klarer seg selv, men det er jaggu meg svært mange som ikke klarer det også.

Og såpass forståelse for andres situasjon må man da kunne koste på seg.

[Gjest også overvektig]

Jeg lurer litt på hva de gjør på denne nedfleskningsanstalten hun har lyst til å besøke.

Det kan vel ikke være noe annet enn kosthold og trening?

I så fall burde hun få ut fingeren og i hvert fall forsøke på egen hånd. Motivasjonen kan det jo ikke være noe i veien med, når hun til og med går ut i media.

For veldig mange som er såpass store, så fungerer ofte ikke det vanlige opplegget med å legge om kostholdet og begynne å trene. Ofte ligger problemet et helt annet sted (feks. psykisk), og det må behandles deretter.

Mange ganger har de også forsøkt massevis av slankeopplegg tidligere, uten at det har fungert og mange har også slanket seg tjukke med slikt. Du vet jo hvordan jojo-slanking og sånt påvirker stoffskiftet? Nettopp, en går opp i vekt etter kuren og ofte mye mer opp enn tidligere! Ypperlig måte å føkke opp stoffskiftet sitt på.

Derfor må det i manges tilfelle til en helt annen innfallsvinkel til problemet. Mange føler at det hjelper å ha kontakt med andre i samme situasjon, og det får man på slike steder som Ebeltoft. Man får støtte og trøst hos folk som forstår hvordan en har det, og det er viktig! Det er svært viktig å ha en plass hvor en kan lufte tanker og følelser om hvordan det er å slite med vekta, for ellers føler en seg ofte alene med problemene og da er det lett å falle tilbake til gamle vaner når det butter imot.

Når man så har kommet godt i gang med et opplegg, så er det på tide å tenke trening og kosthold som en kan leve med for resten av livet. Først da. Før det, så må man ha hjelp. Det er de færreste som klarer en så stor vektnedgang alene slik det er snakk om her. De aller fleste må ha hjelp til starten og gjennomføringen.

[Lillemus]

Man forbrenner enda mer når man må løpe etter ungen enn når den sitter i vogna ;-)

Mange småttiser kan jo sitte i timesvis å studere et gresstrå... )

[Gjest også overvektig]

Jeg ville anbefalt henne og slutte å kjøpe pølse på Shell

Og hvis du hadde kommet med et sånt "råd" til meg da jeg var på det største, så hadde jeg garantert dratt til deg! Jeg tilhører dem som aldri levd på såkalt junk food, jeg har fått vekta som følge av sykdom. Du aner absolutt ingenting om bakgrunnen for at folk er tjukke, du bare tror du vet og dømmer folk etter dine fordommer. Hold heller kjeft i stedet for å uttale deg om noe du ikke vet en dritt om! Slike kommentarer kan faktisk være med på å ødelegge folk ytterligere, da overvektige også kan ha spiseforstyrrelser (det er ikke bare anorexia som er en spiseforstyrrelse).

[Gjest M.Angelica]

Og hvis du hadde kommet med et sånt "råd" til meg da jeg var på det største, så hadde jeg garantert dratt til deg! Jeg tilhører dem som aldri levd på såkalt junk food, jeg har fått vekta som følge av sykdom. Du aner absolutt ingenting om bakgrunnen for at folk er tjukke, du bare tror du vet og dømmer folk etter dine fordommer. Hold heller kjeft i stedet for å uttale deg om noe du ikke vet en dritt om! Slike kommentarer kan faktisk være med på å ødelegge folk ytterligere, da overvektige også kan ha spiseforstyrrelser (det er ikke bare anorexia som er en spiseforstyrrelse).

Kanskje jeg vet hvem dama er?? Hva vet vel du om det.

Og ja, jeg kan innrømme det. Jeg har fordommer mot veldig overvektige folk som man møter på Burger King med Big Size-Meny eller på Shell daglig med en pølsemeny og stor Cola under armen.

[Gjest vioola]

synes det burde gå ann å ordne et bra tilbud på hjemstedet hennes. Hvor hun får god hjelp og ekstra støtte med kosthold og trening. Vi har jo tilbud i norge for mennesker med anorexia og bulimi , innleggelser og barna blir også sikkert tatt vare på. Så burde gå ann. TRor også risikoen for å lykkes i fremtiden er bedre om man går ned og lærer å stabilisere vekta si på hjemstedet

[Gjest vioola]

Det er selvfølgelig sant.

Men for denne jenta er åpenbart ikke slankefarmen et alternativ.

Da går det an å forsøke på egen hånd. Gjøre noe med kostholdet sitt, forsøke å følge det, og røre på seg.

har sett et tv program der. Og de driver mye med ting som skal styrke selvbilde til de som er der. Handler ikke bare om å lære å spise og trene riktig

[Gjest hilsen overvektig]

synes det burde gå ann å ordne et bra tilbud på hjemstedet hennes. Hvor hun får god hjelp og ekstra støtte med kosthold og trening. Vi har jo tilbud i norge for mennesker med anorexia og bulimi , innleggelser og barna blir også sikkert tatt vare på. Så burde gå ann. TRor også risikoen for å lykkes i fremtiden er bedre om man går ned og lærer å stabilisere vekta si på hjemstedet

Det er ikke bare å slanke seg og gjøre de tinga som dere beskriver.

Så fanken lett er ikke verden og de problemene som henger rundt oss overvektige.

Dere skulle bare visst.

[Gjest feita]

Du kan jo binde på deg 50 kg med mel og prøve å gå en rask tur med barnevogna...

Det er ikke så lett.

Greit, ved å endre kosthold og bevege seg mer vil man gå ned. Men, når man blir så overvektig ligger det mer bak enn bare det å være glad i mat.

Vi overvektige sliter som regel med psykiske ting som hemmer oss og hindrer oss i å ta de riktige valgene. De fleste av oss er avhengig av matkick, sukkerkick, for å komme oss gjennom dagen - på samme måte som en narkoman er avhengig av sin "fix" og en alkoholiker er avhengig av alkoholen.

Både narkomane og alkoholikere får hjelp, men ikke vi som overspiser. Vi får bare beskjed om å ta oss sammen. Det er jo bare å spise mindre!

Ha, jammen sa jeg lett...

[Gjest vioola]

Det er ikke bare å slanke seg og gjøre de tinga som dere beskriver.

Så fanken lett er ikke verden og de problemene som henger rundt oss overvektige.

Dere skulle bare visst.

sa jo det , vet selv hvor ufattelig vanskelig det er.

Men det jeg mente at det burde finnes lignende behandling ala det i dannmark også i norge. Aller helst noe på ens eget hjemsted.

At man kan få masse ekstra støtte og hjelp uten å måtte være innlagt på en farm i nesten et år.

[Gjest M.Angelica]

Du kan jo binde på deg 50 kg med mel og prøve å gå en rask tur med barnevogna...

Det er ikke så lett.

Greit, ved å endre kosthold og bevege seg mer vil man gå ned. Men, når man blir så overvektig ligger det mer bak enn bare det å være glad i mat.

Vi overvektige sliter som regel med psykiske ting som hemmer oss og hindrer oss i å ta de riktige valgene. De fleste av oss er avhengig av matkick, sukkerkick, for å komme oss gjennom dagen - på samme måte som en narkoman er avhengig av sin "fix" og en alkoholiker er avhengig av alkoholen.

Både narkomane og alkoholikere får hjelp, men ikke vi som overspiser. Vi får bare beskjed om å ta oss sammen. Det er jo bare å spise mindre!

Ha, jammen sa jeg lett...

Hva med psykolog?

[Gjest fridalida]

Det har du helt rett i, men mange av oss (neida, jeg er ikke overvektig) mangler en god porsjon viljestyrke...

Man slanker ikke bort 50 kg. med viljestyrke - ingen har så mye viljestyrke, alles viljestyrke svikter innimellom. Det dreier seg om motivasjon, psyke, støtte, omsnuing av måter å tenke på, og for de aller fleste med slik ovevekt om å overkomme et særdeles negativt selvbilde og manglende ivaretakelse av egne behov. Og - dette er roten til overvekten, ovevekten er ikke skyld i de negative følelsene man har overfor seg selv.

Det er alment opplest at overvekt er et av de vanskeligste helseproblemene å behandle. Det er også klart, om enn ikke akseptert, at de fleste overvektige ikke er late, tiltaksløse, upålitelige og alt annet folk vil ha det til.

Skulle ønske det begynte å sige inn hos folk flest etter hvert.

Anbefaler dere å lese dr Phils 7 nøker til varig vekttap eller Sigurd Stubsjøens Tenk deg Slank, hvis dere vil vite et lite snev av hva alvorlig overvekt dreier seg om.

[Gemini]

sa jo det , vet selv hvor ufattelig vanskelig det er.

Men det jeg mente at det burde finnes lignende behandling ala det i dannmark også i norge. Aller helst noe på ens eget hjemsted.

At man kan få masse ekstra støtte og hjelp uten å måtte være innlagt på en farm i nesten et år.

Det finnes andre tilbud, men det er ikke tilstrekkelig antall plasser.

Et alternativ her i Norge heter Evje-klinikken, og der er man ikke så lenge som på Ebeltoft, men inne en periode, hjemme en periode, og så tilbake, gjentatte ganger. Og blir fulgt opp gjennom 5 år. Men altså altfor få plasser, så det er lange ventelister, etter hva jeg har hørt.

[Gjest fridalida]

Hva er det jeg skrev som var feil? At kosthold og trening er tingen?

Ok.

Hva annet er det de gjør på nedfleskningsanstalten hun ville inn på?

Nedfleskingsanstalten, fint ord som signaliserer respekten din for mennesker med ovevekt.

Jeg tror i alle fall at de får hjelp tiil å mestre matmisbruket sitt, ikke bare til å spise mindre. Ebeltoft behandler hele mennesket, altså bakgrunnen for overvekten, som oftest et meget dårlig selvbilde, blant annet, og ikke bare symptomet isolert, altså overvekten.

De fleste eksperter begynner å enes om at det ikke er nok å behandle med mosjon og mat, siden 90 % av de som klarer å gå ned, går opp igjen etterpå.

Tror du det er lett å endre livsstil fullstendig? Altså at man slutter å gjøre alt som har opplevdes som trygt og sikkert, og i stedet kaster seg ut i helt nye farvann, med en kropp man verken liker eller er glad i, og et selvbilde på bunnen?

Jeg har klart det nå, etter mange års kamp, sammen med en psykolog. Vet du hvorfor jeg ble overvektig? Fordi mora mi hadde en spiseforstyrrelse, og dermed slanket meg fra jeg var 3 år gammel. Jeg fikk aldri spise meg mett, og fikk premie når jeg ikke spiste is 17. mai.

Da jeg ble tenåring utviklet jeg en spiseforstyrrelse selv, sikkert som protest mot mor. Spiseforstyrrelsen heter tvangsspising, innebar at jeg spiste og spiste, uten å kaste opp, for å døyve sorg, smerte, dårlig selvbilde og mors svik. Jeg la på meg 55 kg på 3 år. Det tok meg 25 år å få dem av igjen, og det var IKKE viljesstyrke jeg trengte for å få dem av. Heller det motsatte, faktisk - å gi meg selv "a break", ta vare på sjela mi, og finne ut hvem jeg egentlig var. Ikke minst krevde det en enorm ærlighet, selvransakelse, styrke og mot. Det var jobben - å gå ned kiloene var peanøtter da det andre var på plass.

Kan godt hende du har sett meg på McDonalds, ledd av meg bak ryggen min, tenkt at jeg ikke hadde viljestyrke, og sikkert ikke var til å stole på heller - så feit som jeg var. At jeg tok doktorgraad innen mitt fagfelt samtidig, ville du sikkert ikke trodd på engang, dersom du visste det.

Min historie er ikke unik. De fleste med alvorlig overvekt deler skjebne med meg, på et eller annet nivå.

Ja, sunn mat og mosjon må til for å gå ned i vekt. Men ingen med slike problemer klarer å gå ned kiloene uten å fikse de underliggende årsakene for overvekten først.

[ShitDiddelyDo]

Nedfleskingsanstalten, fint ord som signaliserer respekten din for mennesker med ovevekt.

Jeg tror i alle fall at de får hjelp tiil å mestre matmisbruket sitt, ikke bare til å spise mindre. Ebeltoft behandler hele mennesket, altså bakgrunnen for overvekten, som oftest et meget dårlig selvbilde, blant annet, og ikke bare symptomet isolert, altså overvekten.

De fleste eksperter begynner å enes om at det ikke er nok å behandle med mosjon og mat, siden 90 % av de som klarer å gå ned, går opp igjen etterpå.

Tror du det er lett å endre livsstil fullstendig? Altså at man slutter å gjøre alt som har opplevdes som trygt og sikkert, og i stedet kaster seg ut i helt nye farvann, med en kropp man verken liker eller er glad i, og et selvbilde på bunnen?

Jeg har klart det nå, etter mange års kamp, sammen med en psykolog. Vet du hvorfor jeg ble overvektig? Fordi mora mi hadde en spiseforstyrrelse, og dermed slanket meg fra jeg var 3 år gammel. Jeg fikk aldri spise meg mett, og fikk premie når jeg ikke spiste is 17. mai.

Da jeg ble tenåring utviklet jeg en spiseforstyrrelse selv, sikkert som protest mot mor. Spiseforstyrrelsen heter tvangsspising, innebar at jeg spiste og spiste, uten å kaste opp, for å døyve sorg, smerte, dårlig selvbilde og mors svik. Jeg la på meg 55 kg på 3 år. Det tok meg 25 år å få dem av igjen, og det var IKKE viljesstyrke jeg trengte for å få dem av. Heller det motsatte, faktisk - å gi meg selv "a break", ta vare på sjela mi, og finne ut hvem jeg egentlig var. Ikke minst krevde det en enorm ærlighet, selvransakelse, styrke og mot. Det var jobben - å gå ned kiloene var peanøtter da det andre var på plass.

Kan godt hende du har sett meg på McDonalds, ledd av meg bak ryggen min, tenkt at jeg ikke hadde viljestyrke, og sikkert ikke var til å stole på heller - så feit som jeg var. At jeg tok doktorgraad innen mitt fagfelt samtidig, ville du sikkert ikke trodd på engang, dersom du visste det.

Min historie er ikke unik. De fleste med alvorlig overvekt deler skjebne med meg, på et eller annet nivå.

Ja, sunn mat og mosjon må til for å gå ned i vekt. Men ingen med slike problemer klarer å gå ned kiloene uten å fikse de underliggende årsakene for overvekten først.

"De fleste eksperter begynner å enes om at det ikke er nok å behandle med mosjon og mat, siden 90 % av de som klarer å gå ned, går opp igjen etterpå."

Det her er ikke noe nytt. Dette har vært kjent i alle år.

Slankekurer funker ikke. Det eneste som funker er livsstilsendringer. Hadde flere forsått det for 20 år siden, og informasjonen har vært der hele tiden, er det mange som i dag lider av stoffskiftesykdommer som følge av feilernæring og urutinerte slankekurer, som ikke hadde hatt disse problemene.

Nei, jeg tror ikke det er enkelt å forandre sin livsstil. Jeg har aldri sagt det er enkelt.

Resten gidder jeg ikke svare på. Herregud. Jeg flyr da ikke rundt og ler av folk på McDonalds.

Det blir for dumt å kommentere noe mer.

[Gjest cerruti 1881]

Nedfleskingsanstalten, fint ord som signaliserer respekten din for mennesker med ovevekt.

Jeg tror i alle fall at de får hjelp tiil å mestre matmisbruket sitt, ikke bare til å spise mindre. Ebeltoft behandler hele mennesket, altså bakgrunnen for overvekten, som oftest et meget dårlig selvbilde, blant annet, og ikke bare symptomet isolert, altså overvekten.

De fleste eksperter begynner å enes om at det ikke er nok å behandle med mosjon og mat, siden 90 % av de som klarer å gå ned, går opp igjen etterpå.

Tror du det er lett å endre livsstil fullstendig? Altså at man slutter å gjøre alt som har opplevdes som trygt og sikkert, og i stedet kaster seg ut i helt nye farvann, med en kropp man verken liker eller er glad i, og et selvbilde på bunnen?

Jeg har klart det nå, etter mange års kamp, sammen med en psykolog. Vet du hvorfor jeg ble overvektig? Fordi mora mi hadde en spiseforstyrrelse, og dermed slanket meg fra jeg var 3 år gammel. Jeg fikk aldri spise meg mett, og fikk premie når jeg ikke spiste is 17. mai.

Da jeg ble tenåring utviklet jeg en spiseforstyrrelse selv, sikkert som protest mot mor. Spiseforstyrrelsen heter tvangsspising, innebar at jeg spiste og spiste, uten å kaste opp, for å døyve sorg, smerte, dårlig selvbilde og mors svik. Jeg la på meg 55 kg på 3 år. Det tok meg 25 år å få dem av igjen, og det var IKKE viljesstyrke jeg trengte for å få dem av. Heller det motsatte, faktisk - å gi meg selv "a break", ta vare på sjela mi, og finne ut hvem jeg egentlig var. Ikke minst krevde det en enorm ærlighet, selvransakelse, styrke og mot. Det var jobben - å gå ned kiloene var peanøtter da det andre var på plass.

Kan godt hende du har sett meg på McDonalds, ledd av meg bak ryggen min, tenkt at jeg ikke hadde viljestyrke, og sikkert ikke var til å stole på heller - så feit som jeg var. At jeg tok doktorgraad innen mitt fagfelt samtidig, ville du sikkert ikke trodd på engang, dersom du visste det.

Min historie er ikke unik. De fleste med alvorlig overvekt deler skjebne med meg, på et eller annet nivå.

Ja, sunn mat og mosjon må til for å gå ned i vekt. Men ingen med slike problemer klarer å gå ned kiloene uten å fikse de underliggende årsakene for overvekten først.

Jeg klapper for innlegget ditt fresja:)

[Gjest fridalida]

"De fleste eksperter begynner å enes om at det ikke er nok å behandle med mosjon og mat, siden 90 % av de som klarer å gå ned, går opp igjen etterpå."

Det her er ikke noe nytt. Dette har vært kjent i alle år.

Slankekurer funker ikke. Det eneste som funker er livsstilsendringer. Hadde flere forsått det for 20 år siden, og informasjonen har vært der hele tiden, er det mange som i dag lider av stoffskiftesykdommer som følge av feilernæring og urutinerte slankekurer, som ikke hadde hatt disse problemene.

Nei, jeg tror ikke det er enkelt å forandre sin livsstil. Jeg har aldri sagt det er enkelt.

Resten gidder jeg ikke svare på. Herregud. Jeg flyr da ikke rundt og ler av folk på McDonalds.

Det blir for dumt å kommentere noe mer.

"Nei, jeg tror ikke det er enkelt å forandre sin livsstil. Jeg har aldri sagt det er enkelt."

Men du mener likevel at denne kvinnen skal gjøre det, og skjønner tydeligvis ikke at det kanskje, for henne, er helt umulig uten massiv hjelp.

At du ikke svarer på resten, sier i grunn det meste. Du lever med din sannhet, og vil ikke forholde deg til noe som kan rykke ved den)

(Det forundrer meg at du ikke ler av folk på McDonalds, tatt i betraktning den "ærbødige" betegnelsen du hadde på Ebeltoft - senteret)

[Gjest også overvektig]

Kanskje jeg vet hvem dama er?? Hva vet vel du om det.

Og ja, jeg kan innrømme det. Jeg har fordommer mot veldig overvektige folk som man møter på Burger King med Big Size-Meny eller på Shell daglig med en pølsemeny og stor Cola under armen.

Selv om du tror du kjenner vedkommende, så er det ikke sikkert du virkelig kjenner vedkommende likevel. Og da kan slike "råd" være med på å ødelegge mer, fremfor å få vedkommende til å endre livsstil!

Det at du har fordommer overfor overvektige mennesker, sier mye mer om ditt råtne menneskesyn, enn om de overvektige. Du skal vite at folk som deg som kommer med slik dritt overfor tjukke folk, dere gjør tilværelsen vår mye verre enn den allerede er! Du skal vite at slike kommentarer kan være med på å få folk til å bikke over i mer overspising, og dermed pådra seg enda flere problemer.

Koster det deg virkelig så mye å holde kjeft? Det beste for oss overvektige hadde nemlig vært om folk som deg holdt kjeft. Enda bedre hadde det vært med støtte og oppmuntring i stedet, hvis dere er nødt til å si noe. Men nei, det får vi ikke. Bare drittkommentarer.

Jeg klarer dessverre ikke å se på folk som deg som annet enn råtne. Folk som må slenge dritt og mobbe andre for å hevde seg selv, er verdiløse i mine øyne.