Overvektig søker hjelp

[Gjest fridalida]

"Selv må jeg ta et lite tak i meg selv hvert år. Jeg vet at det er før man starter det er tungt. Man skal mobilisere styrke for å komme i gang."

Samme her. Nå som jeg ikke er den treningshesten jeg var for en del år siden, må jeg psyke meg opp skikkelig for å komme i gang. Det er til tider et helvete, og jeg må presse meg ut. Hungeren etter pizza er også ganske påfallende. Den har alltid vært der, men jeg kan ikke tillate meg det samme nå som jeg kunne da jeg tidligere trente veldig mye, og spiste rimelig sunt.

Alle har det sånn, og det eneste som nytter er å ta seg sjøl i nakken og komme seg ut, uansett hvor kjipt det er å starte.

Alternativet er å forfalle.

Og så føles det jo jævla godt når man etter en stund ser resultater, og da kommer motivasjonen også.

Jeg har det faktisk veldig sjelden sånn lenger Jeg er kvitt søthunger, pizzahunger, og stort sett hunger etter alt jeg vet er dårlig for meg.

Men så har jeg altså jobbet med dette leeeeenge....

[Gjest KariKruskakli]

"Selv må jeg ta et lite tak i meg selv hvert år. Jeg vet at det er før man starter det er tungt. Man skal mobilisere styrke for å komme i gang."

Samme her. Nå som jeg ikke er den treningshesten jeg var for en del år siden, må jeg psyke meg opp skikkelig for å komme i gang. Det er til tider et helvete, og jeg må presse meg ut. Hungeren etter pizza er også ganske påfallende. Den har alltid vært der, men jeg kan ikke tillate meg det samme nå som jeg kunne da jeg tidligere trente veldig mye, og spiste rimelig sunt.

Alle har det sånn, og det eneste som nytter er å ta seg sjøl i nakken og komme seg ut, uansett hvor kjipt det er å starte.

Alternativet er å forfalle.

Og så føles det jo jævla godt når man etter en stund ser resultater, og da kommer motivasjonen også.

"Og så føles det jo jævla godt når man etter en stund ser resultater, og da kommer motivasjonen også"

Det er det det gjør.

Det er utrolig deilig når man har kommet over det lille helvete som du sier, og har begynt.

Det er klart det gjør noen med psyken.

[Gjest KariKruskakli]

Du trenger ikke motivere meg, jeg har nådd min idealvekt for lenge siden. Ikke må jeg ned 2-3-4 kg hvert år, heller.

Nei, jeg tenker ikke negativt. Jeg tenker realistisk i forhold til vektnedgang. For sterkt overvektige er overvekt som oftest et symptom på noe annet som er feil, og det må løses først.

Les som sagt Charlotte Buhl. Greit at dere ikke tar mitt ord for god fisk, men dere burde kunne stole på henne.

Nå har jeg lest hva du har skrevet lenger opp her i tråden også og skjønner hva du har slitt med. Fryktelig at en mor skal ødelegge slik.

Veldig flott at du har fått hjelp til å gjøre noe med det du har slitt med i så mange år.

[Gjest ductil]

Vel, jeg snakker om sterkt overvektige, da. Ikke om de som sliter med 5 - 15 kg for mye. Tror godt man kan "late seg inn" i en slik overvekt uten bakenforliggende årsaker.

Når det gjelder personer med BMI 35 +, tror jeg sjelden at folk blir så overvektige uten bakenforliggende årsaker som må tas tak i først. Mener ikke nødvendigvis alvorlig psykisk sykdom, selv om det sikkert kan se sånn ut på det jeg har skrevet her.

Jeg er enig i at dersom noen brått går opp 50 kg i vekt, så er det sannsynligvis noe som bør ses nærmere på i tillegg til vanlig vektreduksjonsregime.

Men dersom man bruker noen år på å gå opp 50 kg, så foregår det på akkurat samme måte som vektoppgangen hos de med 10 kg for mye.

[Gjest ductil]

Jeg har prøvd, men her jeg bor er det lite valgmulighet. Vedkommende jeg kom til hadde absolutt ingen forståelse for de tingene jeg sliter med.

Så det er ikke så enkelt.

Jeg tror at det hadde vært flott om overvektige kunne få et sammensatt tilbud. Legehjelp, motivasjonshjelp, psykologhjelp og da av noen som vet hva det dreier seg om å være svært overvektig og hjelp med maten.

Får man slik hjelp er det lettere å ta tak i problemene.

Veier man 150 kg føles det uoverkommelig å skulle slanke seg. MAn vil jo gjerne veie 65 kg ikke sant, og det vil si at man må gå ned 85 kg. Hvor motiverende er det?

Det er vanskelig å ta fatt på så stor overvekt, men man får endret kroppsfølelse (og derav motivasjon) allerede etter noen få kg.

Det er en myte at det er så stor forskjell på å gå ned 10 og 50 kg. Den eneste forskjellen er tidsaspektet. Det tar myyye lengre tid å gå ned 50

[Glimtipper]

Selv om du tror du kjenner vedkommende, så er det ikke sikkert du virkelig kjenner vedkommende likevel. Og da kan slike "råd" være med på å ødelegge mer, fremfor å få vedkommende til å endre livsstil!

Det at du har fordommer overfor overvektige mennesker, sier mye mer om ditt råtne menneskesyn, enn om de overvektige. Du skal vite at folk som deg som kommer med slik dritt overfor tjukke folk, dere gjør tilværelsen vår mye verre enn den allerede er! Du skal vite at slike kommentarer kan være med på å få folk til å bikke over i mer overspising, og dermed pådra seg enda flere problemer.

Koster det deg virkelig så mye å holde kjeft? Det beste for oss overvektige hadde nemlig vært om folk som deg holdt kjeft. Enda bedre hadde det vært med støtte og oppmuntring i stedet, hvis dere er nødt til å si noe. Men nei, det får vi ikke. Bare drittkommentarer.

Jeg klarer dessverre ikke å se på folk som deg som annet enn råtne. Folk som må slenge dritt og mobbe andre for å hevde seg selv, er verdiløse i mine øyne.

M.Angelica er slettes ikke råtten. Hun er omtenksom og snill. Og om denne kvinnen faktisk kjøpte pølser ofte på Shell, så ville jeg tro at et råd om å kutte de ut var nødvendig

[Gjest M.Angelica]

M.Angelica er slettes ikke råtten. Hun er omtenksom og snill. Og om denne kvinnen faktisk kjøpte pølser ofte på Shell, så ville jeg tro at et råd om å kutte de ut var nødvendig

Tusen takk. Det var fint skrevet *Glad* =)

[Glimtipper]

Tusen takk. Det var fint skrevet *Glad* =)

[Gjest også overvektig]

"Derfor - å gi enkle kostholds- og mosjonsråd som du kommer med til sterkt overvektige personer, bidrar neppe til noe som helst. Ligger helt sikkert mange gode forsøk på vektnedgang bak 50 kg overvekt, hvis ikke er denne kvinnen virkelig et unntak. Og helt sikkert timer med gjennomlesning av slanke -og mosjonslitteratur."

Vel, det er nettopp så enkelt det er, selv om det naturligvis er alt for vanskelig for mange.

Jeg kan ikke gi råd rundt en persons psyke. Det får en psykolog eller de selv ta seg av.

Jeg kan derimot gi kost- og treningsråd.

Selvfølgelig legger de på seg igjen. Det er derfor man må forandre hele livsstilen sin - permanent, og ikke kun slanke seg ned til ønsket vekt, og så falle tilbake til gamle synder.

Det er det mange gjør. Enten det er 50- eller 5 kilo de vil ned i vekt. Det er derfor treningsstudioene rundt om i landet fylles til randen med folk nå og fram til sommeren, mens det blir roligere igjen til høsten.

Det gjelder altså ikke bare sterkt overvektige. Det gjelder også de med 5 kilo for mye. Forskjellen er at de med 5 kilo for mye kan tillate seg å falle tilbake til gammel livsstil i langt større grad enn de som har lyktes med å gå ned utrolig mange kilo.

Kroppen vil huske. Den vil raskt finne tilbake til en vekt man har hatt i mange år. Det gjelder tidligere godt trente mennesker som har forfalt, og som enkelt trener seg opp igjen, og det gjelder sterkt overvektige som har trent seg ned, og raskt ramler tilbake til gamle "synde" når er er nede på ønsket vekt.

Selvfølgelig har det mye med viljestyrke og psyken å gjøre, men det kan ikke jeg hjelpe dem med. Er det riktig ille får de gå til en psykolog og forsøke å få hjelp, eller de får ta seg sammen selv - selv om jeg selvfølgelig er klar over at det ikke er spesielt enkelt.

Det er uansett opp til dem selv, og det eneste vi som ikke kjenner dem kan gjøre er å gi kost- og treningsråd.

Du har greie på kosthold og trening, det vet vi fra før. Greit.

Men du har sannsynligvis aldri vært overvektig, jeg tipper at du aldri har veid 30 og flere kilo for mye, ekstrakilo som ikke har vært pga muskler? Nei?

Da har du faktisk ikke greie på hvordan det er å være overvektig! Det er det bare vi som er og har vært overvektige selv som vet. Selv ikke helsepersonell som ikke har opplevd overvekt på kroppen, vet hvordan det er å veie altfor mye. Det er stor forskjell på å ha lest seg til kunnskap, og å ha opplevd den selv.

Jeg har selv i alle år blitt tutet ørene fulle med at "det er bare å spise mindre og trene mer". Faktum var at jeg spiste altfor lite! Jeg spiste ikke nok. Skulle jeg så spise enda mindre? Resultatet er et stoffskifte som er føkka opp for godt og som jeg må få medisiner for resten av livet, og der av igjen insulinresistens. Alt takket være at jeg har hørt på "ekspertisens" råd om å spise mindre. Jeg tror faktisk mange overvektige har det på samme måten.

Jeg begynner nå å bli noe friskere av stoffskiftet (selv om jeg aldri kan bli helt frisk), slik at jeg nå har krefter til å trene 5 timer i uka. Jeg har imidlertid fortsatt problemer med å få i meg nok mat hver dag.

Jeg blir til stadighet minnet om at "det er bare å spise mindre". Nei, det er ikke riktig! Det riktige svaret er at man skal spise nok! For noen betyr dette å redusere matinntaket, for andre betyr det å _øke_ matinntaket.Veien opp i vekt er ikke lik for alle overvektige, og veien ned i vekt er heller ikke lik for alle overvektige. Skal man ned i vekt, bør man ha et individuelt tilpasset opplegg. Samme løsning fungerer ikke for alle.

[ShitDiddelyDo]

Du har greie på kosthold og trening, det vet vi fra før. Greit.

Men du har sannsynligvis aldri vært overvektig, jeg tipper at du aldri har veid 30 og flere kilo for mye, ekstrakilo som ikke har vært pga muskler? Nei?

Da har du faktisk ikke greie på hvordan det er å være overvektig! Det er det bare vi som er og har vært overvektige selv som vet. Selv ikke helsepersonell som ikke har opplevd overvekt på kroppen, vet hvordan det er å veie altfor mye. Det er stor forskjell på å ha lest seg til kunnskap, og å ha opplevd den selv.

Jeg har selv i alle år blitt tutet ørene fulle med at "det er bare å spise mindre og trene mer". Faktum var at jeg spiste altfor lite! Jeg spiste ikke nok. Skulle jeg så spise enda mindre? Resultatet er et stoffskifte som er føkka opp for godt og som jeg må få medisiner for resten av livet, og der av igjen insulinresistens. Alt takket være at jeg har hørt på "ekspertisens" råd om å spise mindre. Jeg tror faktisk mange overvektige har det på samme måten.

Jeg begynner nå å bli noe friskere av stoffskiftet (selv om jeg aldri kan bli helt frisk), slik at jeg nå har krefter til å trene 5 timer i uka. Jeg har imidlertid fortsatt problemer med å få i meg nok mat hver dag.

Jeg blir til stadighet minnet om at "det er bare å spise mindre". Nei, det er ikke riktig! Det riktige svaret er at man skal spise nok! For noen betyr dette å redusere matinntaket, for andre betyr det å _øke_ matinntaket.Veien opp i vekt er ikke lik for alle overvektige, og veien ned i vekt er heller ikke lik for alle overvektige. Skal man ned i vekt, bør man ha et individuelt tilpasset opplegg. Samme løsning fungerer ikke for alle.

Du har rett. Jeg har aldri vært overvektig.

Men jeg har heller aldri gitt noen råd om å spise mindre. Jeg har gitt råd om å spise riktig. Det betyr ikke nødvendigvis mindre. Svært mange spiser for lite, og spiser man for lite vil kroppen lagre fett. Eventuell vektreduksjon vil være muskler og vann, og fettprosenten vil gå opp. Det er det siste en som vil miste fett ønsker, og det er derfor slankekurene mange går på er direkte helseskadelige. Det kan ødelegge stoffskiftet, noe du vet.

Grete Roede kjørte f.eks. en standardgreie tidligere (vet ikke om hun gjør det ennå), hvor det maksimale inntaket til kvinner som skulle gå ned i vekt skulle være 1200 kcal om dagen.

Det er selvfølgelig helt feil. For mange er 1200 kcal om dagen alt for lite.

Men det her vet du naturligvis.

Jeg forstår også at det må være fryktelig vanskelig å gå ned veldig mange kilo. Jeg sliter selv med å ta meg sammen selv om jeg har langt mindre fett jeg vil kvitte meg med.

Men uansett hvor vanskelig det er er det ikke så mange andre råd enn kostholdsråd og treningsråd man kan gi. Jeg er ingen psykolog. Og jeg forstår naturligvis at overvekten for mange er psykisk betinget.

[Gjest hva mener dere?]

Jeg tror ikke raske turer med barnevogn er tingen når man må ned 50 kilo gitt. I tillegg er ungen 2 år og da vil vel de fleste unger ut av vogna og undersøke på egenhånd?

Det behøver ikke være raske turer med barnevogn da. Men hun kan gå turer for å bevege seg mer.