Hva skyldes overvekt?

[Babette]

Både og.

At vi er for stillesittende er en sak.

Skulle gjerne gjort som menn gjorde før om årene - at jeg tok en robåt ut på sjøen, var borte en del timer, og kom hjem med noen kilo fisk som vi kunne brukt til middager flere av de påfølgende dagene.

Jeg hadde fått trim, vi hadde fått mat, og det hadde vært fint å følge opp gamle tradisjoner der.

For det var man flink til før - å høste inn av naturens ymse frukter mer eller mindre kostnadsfritt - med gode råvarer, variert kost og trim som et resultat av dette.

Men.

Barna kan ikke sendes ut uten tilsyn - ihvertfall ikke der vi bor, og slik er det på flere og flere boområder nå.

Og det å overlate hus, hjem og barn til kona skal man ikke gjøre okke som; da får man DOL-damene på nakken *s*

Men det er et eksempel på et aspekt som har forsvunnet i årene etter min barndom, det der.

Mannen som er ute og fisker, jakter, hogger ved, sår poteter og grønnsaker (i lag med familien tidvis),høster poteter og grønnsaker (ditto). sanker bær/sopp/frukt (ditto igjen), fikser huset, bilen, båten - whatever. At mannen har tid for seg selv til sankings- og ivaretakelsesprosjekter, mens kona er hjemme, tar seg av forefallende inne og har et generelt overoppsyn med barna.

Skikkelig gammeldags kjønnsrollemønster - men det medførte mye positivt som i dag har forsvunnet.

To aspekter ved ovenstående har betydning for det som er diskutert her.

1: Trim. Sankingsaktivitetene som nevnt over, involverte tidvis hele familien, og ga mye anledning for fysisk fostring. Det aspektet av tilværelsen savnes.

2: Kosthold. Mye av sankingsaktivitetene innebar at man fikk inn flotte, ferske og sunne råvarer fra naturen. Mer eller mindre kostnadsfritt.

Noe som ga anledning til et langt bedre og mer variert kosthold med langt mindre økonomisk investering enn i dag.

--

Når jeg snakker med andre jevnaldrende, kan det tidvis virke som om jeg er blant et mindretall også i egen aldersgruppe som har vært med på den greia der.

Poteter og gulrøtter i hagen, egen potetkjeller, fisketurer med utsetting av garn i helgene, vedhogst på våren med felling av trær, grovkløyving og finkløyving etterpå, stabling og tørking etter det.

Bærturer og soppturer på høsten. Steking og frysing - safting og lagring, sylting og frysing.

Jakt var jeg aldri involvert i direkte - men husker vi tidvis fikk inn en del kilo kjøttvarer dann og vann fra slektninger som var jegere.

*sukk*

Savner den livsstilen der, gitt.

Jeg savner også mye av det som var vanlig før. Jeg tror også vi hadde en mye mer selvstendig barnekultur før. Små barn ble passet på av eldre søsken og naboer, og foreldrene holdt på med sitt. Dette formet andre typer unger enn nå.

I dag er det ganske riktig farligere trafikk, men det ser også ut til at unger forventer mer at voksne skal delta i leken. De finner ikke på noe selv og er avhengig av å bli aktivisert.

Det sier seg selv at foreldrene ikke har tid til å være med på fotballøkka i flere timer. Så da blir det innesitting, foruten en søndagstur i ny og ne.

[Ugga Bugga]

Hehe, og i dag er det så få som driver med sankingsvirksomhet at tonnevis med frukt og sopp råtner bort i naturen hvert eneste år.

Jaktmulighetene er mer begrenset sant nok; men de fleste steder i landet er det stor nok bestand av fisk både i innsjøer og i havet til at langt flere enn i dag kan få tilgang til fersk fisk året rundt.

Egentlig ganske trist at så få av dagens barn får oppleve dette aspektet ved tilværelsen.

Som en som har tatt del i denne, har jeg mange fine minner fra denne type aktiviteter. Alt fra den gangen vi fraktet med oss en steinbit på 10 kilo+ i bitteliten robåt, til den gangen jeg var centimetre unna å tråkke på en hoggorm *s*

For ikke å nsakke om å få det første glasset med helt nylaget saft eter bærsanking og påfølgende saftkoking ;-)

Ja, du er nok inne på noe.

Problemet er at mange voksne mangler kunnskaper og erfaringer på disse områdene (fiske, jakt, friluftsliv), og kan de heller ikke overføre det til barna.

[Gjest Aimabel]

Det er ikke vanskelig å kutte ut brus og godterier med høy blodsukkerstigning. Du får jo ikke abstinenser av å kutte det ut, eller hva? Med litt viljestyrke skulle det gå bra. Erstatte det med mat med lav blodsukkerstigning, så holder en seg mett hele dagen. Da har en ikke behov for sukker, tro meg.

Og når det gjelder trening, så kan man starte i det små. Men med trening skal en alltid presse seg litt for å øke pulsen.

Ved å fokusere litt viljestyrke og motivasjon, så klarer man å kutte usunne vaner. Det finnes mange kilder å hente motivasjon fra. Kurs, bøker etc.

hvis du mener at det er så enkelt, hvorfor bruker du nicket "litt lubben"? Du kan vel ikke være litt lubben du som er så fornuftig?

Jeg mener fortsatt at jo, de som er vant til å spise sjokolade og cola i store mengder hver dag, vil få fysiske abstinenser. Vet du at sjokolade inneholder stoffer som påvirker serotonin?

Synes ikke du skal kimse av den psykiske avhengigheten heller. Hvis man er vant til å småspise sukker hele dagen, skal det myye til å slutte. De som klarer er kjempeflinke.

Du anbefaler sunn mat og mosjon. Selv mosjonerer jeg og spiser sunt, så jeg forsøker ikke forsvare meg selv i denne diskusjonen.

[Gjest tidligere '!-o-!']

Jeg visste ikke at en liter melk var billigere enn en liter brus, men nå kjøper jeg nesten aldri brus heller. Brus er en helt unødvendig vare, så hvis man skal ta det argumentet, så er vann fra springen billigere enn brus. Nugatti klarer man seg også godt uten.

Nugattien var bare et eksempel på at det beste alternativet er mye dyrere. Jeg kunne selvsagt valgt et annet eksempel i stedet. Det er forresten mye man kan klare seg uten.

[Gjest Litt lubben]

hvis du mener at det er så enkelt, hvorfor bruker du nicket "litt lubben"? Du kan vel ikke være litt lubben du som er så fornuftig?

Jeg mener fortsatt at jo, de som er vant til å spise sjokolade og cola i store mengder hver dag, vil få fysiske abstinenser. Vet du at sjokolade inneholder stoffer som påvirker serotonin?

Synes ikke du skal kimse av den psykiske avhengigheten heller. Hvis man er vant til å småspise sukker hele dagen, skal det myye til å slutte. De som klarer er kjempeflinke.

Du anbefaler sunn mat og mosjon. Selv mosjonerer jeg og spiser sunt, så jeg forsøker ikke forsvare meg selv i denne diskusjonen.

Jeg er ca 20 kg overvektig og la på meg pga medisiner. Det er ikke lett å ta seg sammemn, men den eneste måten er å bruke sin egen vilje. En periode spiste jeg masse godterier og var avhengig av det. Men jeg kan ikke huske at jeg hadde noen ubehag av å slutte med det.

Jeg kuttet tvert med godterier og det gikk fint. Men det er selvfølgelig ofte jeg får lyst på det. Og man må unne seg godterier av og til. Men det som er viktig er å spise riktig slik at man holder et jevnt blodsukkernivå gjennom hele dagen. Da får man ikke "kick" eller abstinenser.

Nå trener jeg og spiser ofte, men sunt. Er fremdeles overvektig, men føler meg 1000 ganger bedre, fordi jeg gjør noe med situasjonen.

I går var det utrolig tungt å komme seg ut å trene, men brukte viljen min. Og det funket. Utrolig deilig etterpå. Jeg mener at man må bruke viljestyrke for å nå et overordnet mål. Eneste som funker i lengden.

[Ugga Bugga]

Overvekt har mange årsaker.

Økonomi er en årsak. Har man dårlig råd, har man som regel ikke råd til å kjøpe sunn mat.

Billig mat er fetende mat - sjekk selv neste gang du er på Super'n.

Vi har blitt mer stillesittende i dag, både på jobb og privat.

Flere og flere av de jobbene man har i dag, krever lite bevegelse og medfører lavt energiforbruk.

På hjemmefronten er flere og flere slavebundet av firkantede skjermer - det er mer fristende å glo på enn dataskjerm eller en TV-skjerm enn det er å gjøre noe fysisk. Og mange fysiske arbeidsoppgaver i hjemmet gjøres da også med langt mindre hyppighetsfrekvens enn i tidligere tider.

Vi moderne mennesker er langt mindre seksuelt aktive enn vår foreldre- og besteforeldregenerasjon.

Vi har langt mindre overskudd til å ta tak i vår fysiske helse nå enn tidligere. Arbeidstakere i dag må gjøre langt mer på mindre tid enn hva de måtte for 20 år siden - for ikke å snakke om for 40 år siden. Med dertil påfølgende stressreaksjoner - hodepine og ryggplager i særdeleshet - som vanskeligjør fysisk fostring.

For å nevne noe...

Jeg tror ikke på økonomi som årsak til overvekt i særlig mange tilfeller.

Vi har aldri vært så rike som nå, og vi bruker en mindre del av inntekten vår på mat enn vi har gjort noen gang tidligere. Så det er ikke fordi folk ikke har råd til skikkelig mat at de blir feite.

[Gjest Aimabel]

Jeg er ca 20 kg overvektig og la på meg pga medisiner. Det er ikke lett å ta seg sammemn, men den eneste måten er å bruke sin egen vilje. En periode spiste jeg masse godterier og var avhengig av det. Men jeg kan ikke huske at jeg hadde noen ubehag av å slutte med det.

Jeg kuttet tvert med godterier og det gikk fint. Men det er selvfølgelig ofte jeg får lyst på det. Og man må unne seg godterier av og til. Men det som er viktig er å spise riktig slik at man holder et jevnt blodsukkernivå gjennom hele dagen. Da får man ikke "kick" eller abstinenser.

Nå trener jeg og spiser ofte, men sunt. Er fremdeles overvektig, men føler meg 1000 ganger bedre, fordi jeg gjør noe med situasjonen.

I går var det utrolig tungt å komme seg ut å trene, men brukte viljen min. Og det funket. Utrolig deilig etterpå. Jeg mener at man må bruke viljestyrke for å nå et overordnet mål. Eneste som funker i lengden.

Joda, jeg er enig i at det er viljestyrke som skal til. Og du har vært kjempeflink som har klart å gå ned, og bli sunn!

Men når det er sagt så tror jeg at mange som er overvektige har problemer, som de dekker over med mat. Om de klarer å "ta seg sammen" tror jeg er veldig avhengig av hvor store derers psykiske problemer er. Nå sier jeg ikke at alle overvektige har psykiske problemer, men det finnes iallefall mange som trøstespiser. Jeg tror slankekurs må fokusere mer på å lære å takle motgang på andre måter enn med mat. Og å lære å kose seg på andre måter enn med mat. (mulig de gjør det?)For som du sier, så kan man "ta seg sammen" og bruke viljestyrken, men bare for en periode.

Men, nå må jeg bare få si en gang til: Sjokolade HAR fysisk påvirkning på kroppen! Den inneholder stoffer som virker oppkvikkende. Mange vil få abstinenser som rastløshet, og uro i den første perioden etter at man har kuttet det ut.

[Gjest Litt lubben]

Joda, jeg er enig i at det er viljestyrke som skal til. Og du har vært kjempeflink som har klart å gå ned, og bli sunn!

Men når det er sagt så tror jeg at mange som er overvektige har problemer, som de dekker over med mat. Om de klarer å "ta seg sammen" tror jeg er veldig avhengig av hvor store derers psykiske problemer er. Nå sier jeg ikke at alle overvektige har psykiske problemer, men det finnes iallefall mange som trøstespiser. Jeg tror slankekurs må fokusere mer på å lære å takle motgang på andre måter enn med mat. Og å lære å kose seg på andre måter enn med mat. (mulig de gjør det?)For som du sier, så kan man "ta seg sammen" og bruke viljestyrken, men bare for en periode.

Men, nå må jeg bare få si en gang til: Sjokolade HAR fysisk påvirkning på kroppen! Den inneholder stoffer som virker oppkvikkende. Mange vil få abstinenser som rastløshet, og uro i den første perioden etter at man har kuttet det ut.

Joda, overvekt skyldes nok så mangt, og det er antakelig lett å komme inn i en ond sirkel med å trøstespise. Tenker bare på hvordan røyken funker for meg. Den funker som "trøster" og "belønner". Mat kan sikkert funke sånn for noen.

Når man så utvikler en psykologisk avhengighet til mat, og kanskje også et elsk-hat forhold til mat, så trenger noen muligens hjelp og burde fått en opplegg for det. Ser at ikke alle klarer å bruke viljestyrke alene.

Men når alt kommer til alt og til slutt, så er det opp til en selv, i noen tilfeller med hjelp på veien.

[Hawkwind]

Jeg tror ikke på økonomi som årsak til overvekt i særlig mange tilfeller.

Vi har aldri vært så rike som nå, og vi bruker en mindre del av inntekten vår på mat enn vi har gjort noen gang tidligere. Så det er ikke fordi folk ikke har råd til skikkelig mat at de blir feite.

Tja, ikke særskilt mange; men en del.

Som i USA, ser vi en større og større tendens til at de som har størt problemer med overvekt - i særdeleshet ekstrem overvekt - er de som har minst å rutte med.

For en ting man ser ut til å glemme i dagens rike Norge, er at forskjellen mellom fattig og rik aldri har vært så stor som den er i dag.

Og der hvor fattige i tidligere tider alltids kunne slå seg ned på en mer eller mindre ubebodd jordlapp, dyrke og høste sin egen mat og sørge for å være helt eller delvis selvforsynte med en del basisvarer; må disse i dag klare seg med hva de klarer å få ut av minimumsbevilgninger fra det offentlige.

Som sagt, det er ikke mange - men det er en del.

Og den tilværelsen de har, med å eksempelvis klare seg med 500 kroner uka til mat, klær og annet til daglig forbruk - den er ikke særlig hyggelig.

Men det er igjen et resultat av offentlig filosofi bak sosiale bevilgninger - man skal gjøre det så lite attraktivt å stå utenfor arbeidslivet at flest mulig vil gjøre alt de kan for å bli vanlige lønnsmottakere.

Og at dette rammer en del mennesker som ikke har noen som helst mulighet til å noensinne bli lønnsmottakere - vel - de utgjør en såpass liten andel av velgere at politikene våre gir blanke f i dem.

Og de offentlige hjelpeinstanser er ikke særskilt behjelpelige med å opplyse disse menneskene om hvilke rettigheter de har; blant annet fordi disse menneskene har et press på seg om å overholde budsjetter.

Uforutsette økninger i sosiale kostnader i kommunen jeg arbeider i er delvis årsak til at et samlet mannskap i en av hjelpeinstansene der ble omplassert og nye mennesker ansatt i alle etatens ledd.

Det var ikke dette som ble sagt offentlig; men den offentlig oppgitte årsaken var tildels utløst av budsjettoverskridelsene.

Men jeg har forståelse for at mange her inne ikke bryr seg særskilt mye om situasjonen til de som har det vanskelisgt her i landet.

Resten av samfunnet gir blanke f i dem; og det hadde vært litt besynderlig om holdningen var særskilt annerledes på et forum med hoveddelen av deltagerne fra den besteborgerlige delen av det norske samfunn.