Føler seg fanget av forpliktelser

[fuji1365380447]

Jeg og samboeren venter vårt første barn til sommeren, og har bodd sammen i to år. I hele fjor pusset vi opp og jobbet hardt for å få til drømmehuset.

Han har vokst opp i leilighet og er derfor ikke så vant til å arbeide med hus og hjem, mens jeg har vokst opp i et stort gammelt hus med stor hage. Derfor har vi i vår familie alltid jobbet mye med vedlikehold, hagearbeid osv.

For meg er hagearbeid rekreasjon og en deilig måte å være ute på, så vi har en avtale at hagen i hovedtrekk er mitt ansvar, med unntak av store prosjekter og vanlig vedlikehold.

Men nå når "våronna" begynner, så begynner han å furte fordi han "må" være med ut i hagen og rake osv. Han sier at han føler seg fanget av at det er så mange forpliktelser og at han ikke lenger kan styre fritida si som han vil.

Han mener at jeg stadig snakker om nye prosjekter og ting som må gjøres - og snakker som om det er min "feil" at huset må males osv.

Jeg blir så oppgitt og lei meg over dette. Jeg vet ikke helt hva han hadde forestilt seg når vi kjøpte hus sammen, men det virker som om han trodde at etter oppussingen så tok jobben slutt. Jeg har jo levd med et gammlet hus før, og vet at det ALDRI tar slutt!! Det vil alltid være kjedelige men nødvendige oppgaver.

Skal jeg la ham få "fri" fra en del av disse oppgavene siden de åpenbart ikke er lystbetonte for ham, eller skal jeg tvinge ham til å være med?

Ingen av delene er egentlig det jeg vil, for det jeg ønsker er at vi skal gjøre disse tingene sammen og kose oss med dem. Slik er nemlig jeg vant til at det foregår.

Hvordan skal jeg ta dette opp med ham uten å virke bitchy og krevende?

[Gjest Persille]

"jeg ønsker er at vi skal gjøre disse tingene sammen og kose oss med dem. Slik er nemlig jeg vant til at det foregår."

For det første er det vel bare å innse at enkelte ikke trives med den type arbeidsoppgaver, selv om det er nødvendig. Jeg synes det er litt rart at oppgavene kommer som et "sjokk" på ham nå - men jeg kan likevel forstå at han føler det tyngende, for jeg har samme følelsen ifht endel ting med vårt hus.

"Hvordan skal jeg ta dette opp med ham uten å virke bitchy og krevende? "

Mitt forslag er at dere lager en liste over alt som skal gjøres, og finner hvilke ting han har LYST til å gjøre, så finner dere de tingene han egentlig ikke har så lyst til, men godt kan gjøre likevel - og resten av arbeidet kan du foreslå at dere setter bort til håndverkere/skoleungdom/polakker/etc - alt ettersom hva det er.

I tillegg kan du hente inn noen priser på det, så han ser hva dere sparer på å gjøre dette selv, det kan jo hende det er en motivasjonsfaktor i seg selv.

Og til slutt er det faktisk som du sier, det vil ALDRI ta slutt, og om han ikke kan/vil delta - så er det kanskje like greit å selge, og kjøpe en leilighete i stedet. Er det det han vil?

Men uten å virke bitchy? Det kan bli vanskelig

[Babette]

Jeg skjønner godt at du er oppgitt over hans manglende ansvarsfølelse og deltakelse.

Og ikke minst er det slitsomt å måtte være "in charge" hele tida. Det ser ut som om kvinner har lett for å falle inn i den rollen på hjemmebane.

[Ugga Bugga]

Det er mye arbeid med et gammelt hus, og det burde ikke komme som noen overraskelse på ham.

Men allikevel er det noen oppgaver som er nødvendige, og noen som er mindre nødvendige. På noen områder (f.eks. hagearbeid) bestemmer man jo selv hvor mye tid og energi man vil legge i det, og der er det jo ikke verdens undergang om ikke ting blir gjort.

Noen ting er mer prekære, som vedlikehold på huset. Men dere bør ihvertfall bli enige dere i mellom om hvordan de nødvendige arbeidsoppgavene skal fordeles dere i mellom, og eventuelt om noe kan settes bort til håndverkere eller ungdom i nabolaget.

Hvis dere har blitt enige på forhånd om at hagen er ditt ansvar, så skjønner jeg at han ikke er overbegeistret for at han blir kommandert ut for å rake i tide og utide.

[fuji1365380447]

"jeg ønsker er at vi skal gjøre disse tingene sammen og kose oss med dem. Slik er nemlig jeg vant til at det foregår."

For det første er det vel bare å innse at enkelte ikke trives med den type arbeidsoppgaver, selv om det er nødvendig. Jeg synes det er litt rart at oppgavene kommer som et "sjokk" på ham nå - men jeg kan likevel forstå at han føler det tyngende, for jeg har samme følelsen ifht endel ting med vårt hus.

"Hvordan skal jeg ta dette opp med ham uten å virke bitchy og krevende? "

Mitt forslag er at dere lager en liste over alt som skal gjøres, og finner hvilke ting han har LYST til å gjøre, så finner dere de tingene han egentlig ikke har så lyst til, men godt kan gjøre likevel - og resten av arbeidet kan du foreslå at dere setter bort til håndverkere/skoleungdom/polakker/etc - alt ettersom hva det er.

I tillegg kan du hente inn noen priser på det, så han ser hva dere sparer på å gjøre dette selv, det kan jo hende det er en motivasjonsfaktor i seg selv.

Og til slutt er det faktisk som du sier, det vil ALDRI ta slutt, og om han ikke kan/vil delta - så er det kanskje like greit å selge, og kjøpe en leilighete i stedet. Er det det han vil?

Men uten å virke bitchy? Det kan bli vanskelig

For meg er det drømmen å bo i hus med hage, og jeg vil ALDRI tilbake til å bo i leilighet!!!

Men det å lage lister var jo ganske lurt.

Jeg skjønner jo at jeg ikke kan få ham til å bli like glad i slikt arbeid som jeg er, men er litt sår i dag likevel...

[fuji1365380447]

Jeg skjønner godt at du er oppgitt over hans manglende ansvarsfølelse og deltakelse.

Og ikke minst er det slitsomt å måtte være "in charge" hele tida. Det ser ut som om kvinner har lett for å falle inn i den rollen på hjemmebane.

Det som overasket meg mest, er at han plutselig føler seg fanget, som han sier.

Jeg trodde at vi var sammen om dette, og at det var dette han også ville.

Men det er klart - det blir mye endringer på en gang med hus, bil, barn - alt i løpet av et drøyt år...

[fuji1365380447]

Det er mye arbeid med et gammelt hus, og det burde ikke komme som noen overraskelse på ham.

Men allikevel er det noen oppgaver som er nødvendige, og noen som er mindre nødvendige. På noen områder (f.eks. hagearbeid) bestemmer man jo selv hvor mye tid og energi man vil legge i det, og der er det jo ikke verdens undergang om ikke ting blir gjort.

Noen ting er mer prekære, som vedlikehold på huset. Men dere bør ihvertfall bli enige dere i mellom om hvordan de nødvendige arbeidsoppgavene skal fordeles dere i mellom, og eventuelt om noe kan settes bort til håndverkere eller ungdom i nabolaget.

Hvis dere har blitt enige på forhånd om at hagen er ditt ansvar, så skjønner jeg at han ikke er overbegeistret for at han blir kommandert ut for å rake i tide og utide.

Det er vel noe av problemet - at jeg ser en oppgave som absoutt nødvendig, mens han er fornøyd med å la hagen være overgrodd som den er.

Han mener at jeg har for høye standarder, og derfor er vi enige i at "feinshmecker"-hagearbeidet er mitt ansvar. Men jeg mener at han må kunne delta på vanlig vedlikehold!

Særlig nå som jeg er gravid og ikke kan bære så tungt.

[Babette]

Det som overasket meg mest, er at han plutselig føler seg fanget, som han sier.

Jeg trodde at vi var sammen om dette, og at det var dette han også ville.

Men det er klart - det blir mye endringer på en gang med hus, bil, barn - alt i løpet av et drøyt år...

Han må forstå at du i så fall er like mye "fanget", og at du ikke har noe ønske om å være den som "fanger" ham. Men det kan jo også være at det blir mye på en gang.

Noen kan også si slike ting uten å mene så mye med det.

Hvordan ville han reagere om du sa deg enig, tro? At du også føler deg fanget av alle forpliktelsene?

[Ugga Bugga]

Det er vel noe av problemet - at jeg ser en oppgave som absoutt nødvendig, mens han er fornøyd med å la hagen være overgrodd som den er.

Han mener at jeg har for høye standarder, og derfor er vi enige i at "feinshmecker"-hagearbeidet er mitt ansvar. Men jeg mener at han må kunne delta på vanlig vedlikehold!

Særlig nå som jeg er gravid og ikke kan bære så tungt.

Han bør selvsagt delta på vanlig vedlikehold, men feinschmeckeriet bør overlates til deg hvis det først og fremst er du som er opptatt av sånt.

[Gjest Persille]

For meg er det drømmen å bo i hus med hage, og jeg vil ALDRI tilbake til å bo i leilighet!!!

Men det å lage lister var jo ganske lurt.

Jeg skjønner jo at jeg ikke kan få ham til å bli like glad i slikt arbeid som jeg er, men er litt sår i dag likevel...

Jeg skjønner det er trist...

Jeg har et litt blandet forhold til det, f.eks synes jeg hagegreiene og snøen er ok - men hater beising f.eks.

Listene er mitt eneste tips, så får dere hvertfall klarhet i hva han har LYST til å gjøre.

Utover det er han et voksent menneske med forpliktelser, og det er svært få som liker å støvsuge eller vaske vinduer, men man gjør det jo likevel - noen ting bare MÅ gjøres.

Problemet er vel om det blir FOR mange ting - det er da man blir kvalt.

Jeg ville hvertfall vurdert å sette bort noe av det, møtes litt på halvveien. Så kan dere gjøre noe annet hyggelig sammen i stedet

[fuji1365380447]

Han må forstå at du i så fall er like mye "fanget", og at du ikke har noe ønske om å være den som "fanger" ham. Men det kan jo også være at det blir mye på en gang.

Noen kan også si slike ting uten å mene så mye med det.

Hvordan ville han reagere om du sa deg enig, tro? At du også føler deg fanget av alle forpliktelsene?

Kanskje, med det er kanskje nettopp dèt som er forskjellen mellom oss - jeg føler meg faktisk ikke så fanget av slike forpliktelser.

Jeg liker dem. Jeg liker at dagene fylles av jobbing og vedlikehold osv - men jeg liker også at det er et felleskap. Har ikke så lyst når jeg må gjøre alt alene.

Så derfor så presser jeg sikkert litt på for at han skal være med.

[Gjest Persille]

Det er vel noe av problemet - at jeg ser en oppgave som absoutt nødvendig, mens han er fornøyd med å la hagen være overgrodd som den er.

Han mener at jeg har for høye standarder, og derfor er vi enige i at "feinshmecker"-hagearbeidet er mitt ansvar. Men jeg mener at han må kunne delta på vanlig vedlikehold!

Særlig nå som jeg er gravid og ikke kan bære så tungt.

"Særlig nå som jeg er gravid og ikke kan bære så tungt. "

Akkurat, da sier det seg selv, det faller mer på han i denne perioden en ellers - og det skulle også bare mangle!

[mil1365380270]

Viktig vedlikehold må han så klart ta sin del av når han har et hus. Men du nevner dette med plenen og at dere i din familie er vant til å gjøre sånt sammen.

Noen er fornøyd med steinbed og å kjøre over løvet med gressklipperen et par ganger. Noen vil ikke ha så mye busker og blomster. Det er smak, lyst og behag, selv om det kanskje er viktige ting for deg, kan du ikke tvinge han til å mene det samme. Kanskje det er sånt han reagerer på? :-)

[laban]

Jeg synes dere skal lage en grovfordeling av oppgavene slik det er foreslått nedenfor. I tillegg kan du be om assistanse med enkelte ting (tunge løft) dersom det gjelder noe som er _nødvendig_. Resten synes jeg du skal se stort på akkurat denne sommeren.

Det kan nemlig godt tenkes at det ikke er så mye hagen og huset som "plager" ham, men hele totalpakka. Han ser at lenkene strammer overalt og at han sitter der med kjernefamilie, hus, gjeld og alt som oser av kjedelig etablerthet. Alle må gjennom den prosessen, men jeg synes ikke du skal gjøre den mer smertefull enn nødvendig for at hagen skal se bra ut. Spar på kruttet til du er desperat etter å se noe annet enn husets fire vegger og du vil han skal være hjemme med ungen litt mens du lufter deg.

Det kan hende at han får et helt annet forhold til å male huset og å pusle i hagen hvis han uansett må være hjemme - i selskap med f.eks. en ettåring. Så jeg synes ikke du skal gjøre dette til noe kjempesak akkurat nå.

[Gjest hagestell er døden]

For meg er det drømmen å bo i hus med hage, og jeg vil ALDRI tilbake til å bo i leilighet!!!

Men det å lage lister var jo ganske lurt.

Jeg skjønner jo at jeg ikke kan få ham til å bli like glad i slikt arbeid som jeg er, men er litt sår i dag likevel...

"For meg er det drømmen å bo i hus med hage, og jeg vil ALDRI tilbake til å bo i leilighet!!!"

For ham er kanskje drømmen å bo i leilighet? Er det ikke litt ego av deg å styre dette?

"Jeg skjønner jo at jeg ikke kan få ham til å bli like glad i slikt arbeid som jeg er, men er litt sår i dag likevel..."

Selvsagt kan du ikke få ham til å like slikt. De aller fleste ser vel på slikt som styr og mas og kjedelig plikt. Derfor mange flytter til leiligheter når ungene er flyttet ut og de ikke lenger føler de MÅ ha hage for deres skyld.

Du må innse at du må gjøre det meste, eller alt i hagen siden du jo liker det. Han må hjelpe til med huset han også, men du kan ikke tvinge ham til å gjøre masse du bare vil ha gjort fordi du liker det eller du vil ha det slik. Du må ta hensyn til hva han liker og vil også.

Hvis det var du som ville ha ahge og gammelt hus, må nok du også ta ansvaret for det. Tro meg, han kommer ALDRI til å like å drive ute og bitcher du om det blir det bare verre.

Blir nok et sårt tema det der for evig og alltid...

[fuji1365380447]

Jeg synes dere skal lage en grovfordeling av oppgavene slik det er foreslått nedenfor. I tillegg kan du be om assistanse med enkelte ting (tunge løft) dersom det gjelder noe som er _nødvendig_. Resten synes jeg du skal se stort på akkurat denne sommeren.

Det kan nemlig godt tenkes at det ikke er så mye hagen og huset som "plager" ham, men hele totalpakka. Han ser at lenkene strammer overalt og at han sitter der med kjernefamilie, hus, gjeld og alt som oser av kjedelig etablerthet. Alle må gjennom den prosessen, men jeg synes ikke du skal gjøre den mer smertefull enn nødvendig for at hagen skal se bra ut. Spar på kruttet til du er desperat etter å se noe annet enn husets fire vegger og du vil han skal være hjemme med ungen litt mens du lufter deg.

Det kan hende at han får et helt annet forhold til å male huset og å pusle i hagen hvis han uansett må være hjemme - i selskap med f.eks. en ettåring. Så jeg synes ikke du skal gjøre dette til noe kjempesak akkurat nå.

Nei, du har nok rett. Jeg bør kanskje dempe snakket og planene mine litt - jeg snakker mye om alt jeg har lyst til å gjøre, og det kan hende at han føler seg ekstra fanget av det.

Det er nok ikke denne sommeren at alle storslagne planer skal gå i oppfyllelse...

[fuji1365380447]

"For meg er det drømmen å bo i hus med hage, og jeg vil ALDRI tilbake til å bo i leilighet!!!"

For ham er kanskje drømmen å bo i leilighet? Er det ikke litt ego av deg å styre dette?

"Jeg skjønner jo at jeg ikke kan få ham til å bli like glad i slikt arbeid som jeg er, men er litt sår i dag likevel..."

Selvsagt kan du ikke få ham til å like slikt. De aller fleste ser vel på slikt som styr og mas og kjedelig plikt. Derfor mange flytter til leiligheter når ungene er flyttet ut og de ikke lenger føler de MÅ ha hage for deres skyld.

Du må innse at du må gjøre det meste, eller alt i hagen siden du jo liker det. Han må hjelpe til med huset han også, men du kan ikke tvinge ham til å gjøre masse du bare vil ha gjort fordi du liker det eller du vil ha det slik. Du må ta hensyn til hva han liker og vil også.

Hvis det var du som ville ha ahge og gammelt hus, må nok du også ta ansvaret for det. Tro meg, han kommer ALDRI til å like å drive ute og bitcher du om det blir det bare verre.

Blir nok et sårt tema det der for evig og alltid...

Vi var helt enige om at dette huset var drømmen og at det er deilig å ha eget hus med lagringsplass og vinkjeller (hans prosjekt). Og han viste stor glede over å kunne invitere på grillfest osv i fjor sommer.

Så det er derfor jeg er både overasket og skuffet og såret over at han nå plutselig sier at han føler seg fanget... Jeg trodde vi ville de samme tingene.

[Katt-ja]

Vi var helt enige om at dette huset var drømmen og at det er deilig å ha eget hus med lagringsplass og vinkjeller (hans prosjekt). Og han viste stor glede over å kunne invitere på grillfest osv i fjor sommer.

Så det er derfor jeg er både overasket og skuffet og såret over at han nå plutselig sier at han føler seg fanget... Jeg trodde vi ville de samme tingene.

Er det nivået på hagearbeid det gjelder...?

Man kan jo legge veldig mye jobb ned i en hage, eller man kan begrense det til litt klipping av busker og gress.

[fuji1365380447]

Er det nivået på hagearbeid det gjelder...?

Man kan jo legge veldig mye jobb ned i en hage, eller man kan begrense det til litt klipping av busker og gress.

Nei, det er ikke bare hagearbeid - men vi jobbet i hagen når denne krangelen kom opp.

Han syntes han bruker alt for mye av sin tid på vedlikehold av hus, hage osv. Alt som har med hjemmet å gjøre, som å dra på IKEA osv...

Slik forsto jeg det i alle fall.

[Gjest hagestell er døden]

Vi var helt enige om at dette huset var drømmen og at det er deilig å ha eget hus med lagringsplass og vinkjeller (hans prosjekt). Og han viste stor glede over å kunne invitere på grillfest osv i fjor sommer.

Så det er derfor jeg er både overasket og skuffet og såret over at han nå plutselig sier at han føler seg fanget... Jeg trodde vi ville de samme tingene.

Damer har en tendens til å tro det, da de maser og kjaser og prøver å få ham til å bli som dem...