Min datter vil flytte til pappaen sin..

[Gjest Hvem skal bestemme dette?]

Lurer egentlig ikke på så mye, men vil høre andres meninger eventuelt erfaringer om dette..

Hun og søsteren har vært på påskeferie hos pappa som bor langt unna.

Når disse kommer hjem sier eldste på 11 år at hun vil flytte til pappa, lillesøster på 7 år vil ikke flytte.

Storesøster sier at det ikke er for at det er noe galt å bo her, men hun vil prøve å bo hos pappa.

Jeg sier det er helt greit hvis hun virkelig vil det så skal hun få prøve det. Samtidig som jeg spør om hun har tenkt nøye igjennom dette? Alle vennene her, familien, lillesøskene osv..

Men hun er bestemt og vil gjerne prøve.

Jeg vil ikke nekte henne, for da er jeg redd jeg skyver henne fra meg, men er redd for at hun ikke har sett konsekvensene av å flytte så langt fra søsken og hjem sånn helt plutselig.

Det er såpass langt at vi bare ser henne i ferier så det er ikke mulig med helgebesøk o.l

Hun er også veldig flink på skolen nå, og er redd for at det å flytte vil forandre skoleferdighetene, uten at man kan si det sikkert.

Så innerst inne vil jeg jo helst at hun bor sammen med oss, men vil jo også at hun skal ha det bra, men hvor langt skal barna få bestemme i slike saker?

Vil ikke gi henne dårlig samvit. heller for at hun vil bo hos pappa. Hun torde ikke si det til oss med en gang, lillesøster som slapp ut "hemmeligheten". Hun var redd for å såre oss.

Dette må da være vanskelig for et barn å gå å tenke på, hvordan hjelpe henne uten å gi dårlig samvittighet eller virke som at vi ikke er glad i henne med å si at hun bare skal flytte..?

Finnes det noen som har vært igjennom dette, noen gode råd?

[flisa]

Jeg syns en såpass stor jente skal få et ord med i laget -og om pappa ønsker det samme, så syns jeg du skal "slippe" -dere må selvsagt gi henne mulighet til å finne ut at det ikke passer. F.eks si nå at hun kan flytte når det nye skoleåret tar til og så kan hun bo der til jul - så kan dere bestemme dere da.

Jeg syns så synd på dere, egentlig, -at dere ikke bor nærmere hverandre. Trist sånt.

Vi bor på samme sted og vår datter bor litt her og der. Noen ganger er hun hos meg 2 måneder i strekk, og bare er på visitt oppe hos faren etc. Det gjør det hele så mye greiere for oss - samme skolekrets, venner - søsken og alt.

*klem*

[Adriana]

Jeg synes (som flisa sier noe om også) at dere burde vente til sommeren med dette. Da får hun litt tid på å bestemme seg på også. Sånn at dette ikke er en hastig beslutning. Kan jo være at hun synes det virker spennende akkurat nå, men når hun kommer inn i dagliglivet etter ferien så ombestemmer hun seg. Men enig i at hun burde få bestemme selv!

Lykke til

[lonelyP]

"hvordan hjelpe henne uten å gi dårlig samvittighet eller virke som at vi ikke er glad i henne med å si at hun bare skal flytte..?"

Akkurat det er vel lett... si det til henne akkurat sånn. At det er greit at hun vil prøve dette, at hun ikke må ha dårlig samvittighet fordi hun har lov å prøve dette, men at du er glad i henne og kommer til å savne henne og glede deg til dere treffes i ferier etc.

Skjønner det må være tungt for deg, men er litt enig i at hun bør få lov å prøve dette. Men det må jo planlegges slik at hun slipper å skifte skole så nærme sommeren, men heller venter til høsten. Og en prøveperiode frem til jul er jo en glimrende ide. Så kan dere snakke litt om erfaringer og ønsker da.

[Piraye]

Akkrat når det gjelder skole så er det vel greit at hun får prøve dette NÅ, før hun begynner med karakterer på ordentlig! Så får hun gjort seg opp en mening og satt seg inn i en rutine før "alvoret" begynner på ungdomsskolen.

Bare tanker sånn i full fart,,

[Aryane]

Jeg vet ikke om jeg kan gi deg noen råd, men for noen år siden da jeg bodde sammen med min eks, hadde han en datter på den alderen som bodde veldig langt unna. Vi så henne bare i ferier, noen ganger bare 1 gang i året.

Hver gang hun hadde besøkt oss satte hun himmel og jord i bevegelse for å få flytte til oss. Vi var positiv til det, og moren var villig til å la henne få prøve. Både moren og vi ordnet og organiserte, men hver gang ombestemte hun seg i siste liten (dette skjedde et par-tre ganger)

Tror det er ganske vanlig å føle slik når man bor langt unna den ene forelderen. Nå har hun akkurat vært hos pappa'en sin og sikkert hatt det kjempefint, og har derfor lyst til å flytte dit. Som andre har anbefalt deg ville jeg ventet til skoleåret er omme, og la henne bruke den tiden til å tenke seg skikkelig om.

Det er også stor forskjell på ferie og hverdag, kanskje hun får lov til ting hos pappa'en som hun ikke får lov til hjemme, kanskje han har dårlig samvittighet fordi han ser barna sjelden, og derfor finner på ekstra mye når de er der og tillater mer enn det du gjør i hverdagen, sånn var det iallefall hos oss. Når datteren kom gjorde vi alle hva vi kunne for at hun skulle ha det bra, men om hun hadde flyttet til oss hadde hun nok fått oppleve at hverdagen ikke var helt sånn som hun oppfattet det når hun ferierte hos oss, og da er jeg redd hun ville blitt skuffet.

Det er mye å tenke på, det eneste jeg kan råde dere til er å tenke dere godt om alle sammen og ikke trekke noen forhastede beslutninger.

[Vibekew]

Jeg husker at jeg også ville flytte til pappa på andre kanten av landet da jeg var 14... men det gikk over. Ikke før jeg ble 18 og skulle begynne å studere valgte jeg å flytte til pappa siden han bodde nærmest det ønskede universitetet :-)

Jeg tror nok du kan ta det med ro, tipper den unge eventyrersken forandrer mening før det blir realitet :-)