Jeg blir aldri bra nok for mamma

[Gjest Aldri bra nok]

Nei, jeg er ingen tenåring, selv om dette kanskje er et typisk tenåringsproblem. Jeg er gift, har barn, jobber og studerer. Jeg har alltid vært "snill jente", besøker besteforeldrene mine, har alltid hatt bra karakterer, ikke drevet med hverken dop eller vill festing. Likevel har alltid foreldrene mine, eller i alle fall mamma, noe å utsette på meg. Dersom jeg har kommet hjem med en femmer, spurte hun alltid hvorfor jeg ikke fikk seks. De fleste foreldre ville vel blitt stolte over en femmer. Jeg er i ferd med å avslutte en utdannelse som har nokså høy status, men det kunne vært enda bedre i min mors øyne, hun hadde heller sett at jeg ble advokat eller noe annet "fint".

Da det gjelder lillebroren min, derimot, er alt annerledes. Har er voksen, bor hjemme og studerer, uten å jobbe. Og du verden som de skryter av han, han er så flink og ansvarsfull. Har har alltid kunne velge ut i fra interesser, og fått støtte for valgene sine. Suller rundt og driver med ting han liker. Studiet jeg tar en langt mer krevende enn hva hans er, men det er han som får ros.

Sukk, det er sikkert barnslig, men jeg blir lei meg og såret av dette Er det flere som har opplevd noe liknende?

[Gjest sjøstjerna]

Sikkert mange som kjenner seg ijgen i historien din.

Flink jente syndromet... Jenter må være mange ganger flinkere enn gutta for å få samme mengde anerkjennelse.... (men heldigvis er ikke det så vanskelig :-) )

Nei, nå skal jeg ikke tulle. Ingen trøst å gi- annet enn at du blir kjempeflink til alt. Mens din bror muligens vil bli overrasket når han plutselig står helt på egne ben.

[Gjest Aldri bra nok]

Sikkert mange som kjenner seg ijgen i historien din.

Flink jente syndromet... Jenter må være mange ganger flinkere enn gutta for å få samme mengde anerkjennelse.... (men heldigvis er ikke det så vanskelig :-) )

Nei, nå skal jeg ikke tulle. Ingen trøst å gi- annet enn at du blir kjempeflink til alt. Mens din bror muligens vil bli overrasket når han plutselig står helt på egne ben.

Takk for fine ord sjøstjerna

[Piraye]

Kjenner meg igjen, men jeg har ingen søsken på samme alder mamma kan sammenlikne meg med.

Helt generelt er jeg bare for dårlig, og hun blir dødelig fornærma de dagene jeg ikke greier ta over ansvaret for min lillebror under skolealder i begynnelsen av examenstida på mitt realfagsstudie(som er ganske vanskelig ja!),samtidig som jeg pendler 2 timer for å komme meg på skole og pendler 2 timer andre veien for å hjelpe bestemor...... Det er for dårlig og da er jeg lat!

Nå driter jeg i hele kjerringa!

[Gjest heffalumpen]

Det er nok ikke uvanlig det du forteller. Kanskje mor di er sjalu på deg, og alt du får til?

Jeg har også sett foreldre som har vanskelig for å gi ros i det hele tatt. En 5'er er en selvfølge, og evt. en 6'er også. Mens det ahdde blitt skandale med 3'ere..

[Gjest mamma med voksne unger]

Slikt er leit! Føler med deg. Klart du blir såret.

Det får meg til å være enda mer obs på å sørge for at alle i familien føler seg respektert for det de er og det de kan. Ikke klage på det de ikk oppnår.

Jeg har selv hatt både 6

'er-kandidater og strykkandidater blant ungene mine, og den som får 3 feks (ikke stryk det da!) skjønner jo at det ikke er like bra som han som får 6. Men så må en fokusere på noe positivt. Ingen er flinke til alt, men alle er flinke til noe.