Kriser kan bearbeides

[Gjest utroskap er noe dritt.]

Jeg har en venninne som hadde veldig lyst på mannen min en periode. Og han hadde lyst på henne. Det gikk så langt at de hadde telefonsex (mens barna våre satt i samme rom og så på tv! "De fulgte jo ikke med..."). Jeg kom over dem, lyttet skamløst til samtalen - lenge nok til at jeg hadde hørt det jeg trengte - og overrasket ham.

Han lovet på tro og ære at han ikke skulle gjøre det igjen. Men ei uke etter tok jeg han på fersken igjen. Telefonsex igjen. ("Dype, heftig kyss... ah - ah... ved første anledning... bløtt, mykt... ah - ah - ah osv osv - verre og mer intenst etterhvert)

I samme periode var vi (dvs Dama, hennes mann, deres barn, min mann, jeg og våre barn) i et offentlig basseng. Da tok hun ham på p***en - bak min og ektemannens rygg...

Oppgjørets time kom, og han la all skyld på henne... Men jeg er jo et tenkende vesen (hm, ja det kan kanskje diskuteres), og vet at begge hadde like stor skyld. De visste begge at dette var galt.

De hadde ikke fysisk sex, men stadig laaaaange klemmer (som de ikke trodde jeg så), tafsing på kjønnsorgan, stryking over bryster osv.

Dette er nå 4 år siden, og vi har lagt det bak oss. Min venninne treffer aldri min mann lenger - hun hater han, for han la all skylda på henne.

Jeg måtte gå dypt i meg selv for å finne løsninger. Og jeg ble i ekteskapet. Og jeg ble i vennskapet.

Vi har flyttet ca 10 mil unna. Ikke bare pga dette, naturligvis, men flyttinga gjorde det lettere for meg å fortsette ekteskapet.

Den dag i dag stoler jeg ikke på mannen min. Og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det noensinne. Men ekteskapet er godt og trygt, og jeg er veldig glad i ham.

Hva jeg ville med innlegget? Sette fingeren på at det KAN gå greit å jobbe seg gjennom kriser. Men det er utrolig slitsomt.

Hva hadde forresten du gjort, hvis du hadde vært meg for 4 år siden?

[NeaNoor]

Hva jeg hadde gjort? Gått fra ham på flekken. Utroskap er ille nok, om de ikke i tillegg er frekke nok til å gjøre det så åpenlyst.

[Babette]

Jeg ville ha tilgitt ham hvis jeg elsket ham, men kuttet ut venninnen på øyeblikket.

[Gjest utroskap er noe dritt.]

Jeg ville ha tilgitt ham hvis jeg elsket ham, men kuttet ut venninnen på øyeblikket.

Hvorfor det, 50 % av skylda var vel hans?

[Babette]

Hvorfor det, 50 % av skylda var vel hans?

Javisst, men slike feiltrinn kan tilgis hvis kjærligheten er sterk nok.

[Gjest PandaMiranda]

Vet du hva, det er noe av det ekleste og mest provoserende jeg har hørt av utroskapshistorier. Det der er mer enn respektløst av mannen din og hu dama, spør du meg.

Utroskap er gjerne noe som de involverte i det minste har anstendighet til å holde hemmelig - fordi de vet at de bryter andre menneskers tillit. At noen lar seg "friste" når de er langt unna partneren sin, kan jeg lettere forstå enn det du beskriver her.

Med alle dere til stede! Og mens barna sitter i samme rom og kan høre det! Fy fader... Jeg hadde ikke gitt mye for en sånn mann, spør du meg.

Skjønner han alvoret i det han har gjort? Eller holder dere bare sammen på grunn av ungene? Hvis du fortsatt sliter med tilliten til din mann, og han ikke er noe bedre i holdningene sine (selv om han muligens holder seg på matta) må du regne med at dette er noe som også farger barnas hverdag. De fanger opp stemningen mellom mor og far. Noen ganger er det best for barna at mor og far går fra hverandre.

Men du må selvsagt vurdere selv hva som er best for ditt eget tilfelle.

[Gjest erwin]

Har du henne fortsatt som venninne?

[Lillemus]

Kanskje, kanskje, kanskje jeg kunne tilgitt et sidesprang utført i et øyeblikk av ekstrem ubetenksomhet og kåtskap (kanskje!), men noe som gikk over tid på den måten der? Niks og nei.

Og jeg vet ikke om jeg synes du har kommet "greit" gjennom det heller, du stoler jo overhode ikke på mannen din lengre (og det har du ingen grunn til å gjøre heller!) så hvordan kan du bo sammen og leve sammen med ham og ha det godt da?

[Craven]

Jeg har det på samme vis med min kone. Den gang vi var samboere hadde hun et forhold på si som ikke innebar fysisk sex, men ellers alt annet (følelser, SMS- og telefonsex).

Det er nå tre år siden. Jeg valgte også å gå videre etter et helt vanvittig tøft og vanskelig førsteår. Heller ikke jeg stoler på henne mer, men som deg har jeg det likevel svært godt i ekteskapet på alle vis (bortsett fra det med tillit). Jeg har lært meg å leve med det, også hun. Hun finner seg i (det skjønner hun) at jeg fra tid til annen sjekker hva hun driver med.

Jeg har aldri angret på dette valget, tvert i mot.

Men: Skulle hun falle for fristelsen igjen, er det over og ut. Det er helt sikkert.

[Gjest aldri i livet]

Du sier dere kom gjennom det og at man kal løse kriser, men du kan fortsatt ikke stole på ham. Da vil jeg si dere ikke er gjennom det enda.

Selvsagt ville jeg tuppet ham ut, slike dotter til menn vil ikke kvinner med selvtillit ha. Man fortjener da mye bedre enn som så. Er vel bare de som tror de aldri igjen kan få noen som velger å bli, noe må jo gjøre at de lar noen tråkke sånn på seg...

[Gjest aldri i livet]

Jeg ville ha tilgitt ham hvis jeg elsket ham, men kuttet ut venninnen på øyeblikket.

Hvorfor i alle dager vil du tilgi mannen din men ikke venninnen? De har jo gjort akkurat det samme. Like sannsynlig at han pushet på som hun.

[Gjest aldri i livet]

Javisst, men slike feiltrinn kan tilgis hvis kjærligheten er sterk nok.

Du har med andre ord ikke særlig sterk tilknyttning til venninner? Siden hun bare kan kastes vekk, mens han tilgis? Litt sært at en mann og kjæreste kan slippe unna med hva som helst bare dama hans elsker ham...

[Craven]

Du har med andre ord ikke særlig sterk tilknyttning til venninner? Siden hun bare kan kastes vekk, mens han tilgis? Litt sært at en mann og kjæreste kan slippe unna med hva som helst bare dama hans elsker ham...

Du som kaller det "aldri i livet" Hva har vel du peiling på dette? Om du ikke har gjengått noe slikt selv, burde du rett og slett holde kjeft.

En slik nedlatende og arrogant tone kan du spare til andre.

De aller fleste sier at de ikke vil tolere utroskap (meg selv inkludert) - inntil det rammer en selv. Da er ikke livet så sort/hvitt, selv om du mener det.

[Gjest utroskap er noe dritt.]

Jeg har det på samme vis med min kone. Den gang vi var samboere hadde hun et forhold på si som ikke innebar fysisk sex, men ellers alt annet (følelser, SMS- og telefonsex).

Det er nå tre år siden. Jeg valgte også å gå videre etter et helt vanvittig tøft og vanskelig førsteår. Heller ikke jeg stoler på henne mer, men som deg har jeg det likevel svært godt i ekteskapet på alle vis (bortsett fra det med tillit). Jeg har lært meg å leve med det, også hun. Hun finner seg i (det skjønner hun) at jeg fra tid til annen sjekker hva hun driver med.

Jeg har aldri angret på dette valget, tvert i mot.

Men: Skulle hun falle for fristelsen igjen, er det over og ut. Det er helt sikkert.

Godt å høre at noen deler mitt syn!

[Gjest aldri i livet]

Jeg har det på samme vis med min kone. Den gang vi var samboere hadde hun et forhold på si som ikke innebar fysisk sex, men ellers alt annet (følelser, SMS- og telefonsex).

Det er nå tre år siden. Jeg valgte også å gå videre etter et helt vanvittig tøft og vanskelig førsteår. Heller ikke jeg stoler på henne mer, men som deg har jeg det likevel svært godt i ekteskapet på alle vis (bortsett fra det med tillit). Jeg har lært meg å leve med det, også hun. Hun finner seg i (det skjønner hun) at jeg fra tid til annen sjekker hva hun driver med.

Jeg har aldri angret på dette valget, tvert i mot.

Men: Skulle hun falle for fristelsen igjen, er det over og ut. Det er helt sikkert.

Hun har jo lært seg å skjule det bedre nå da, så du ikke oppdager det neste gang. Utrolig at folk slipper unna med sånt, og at folk vil leve i forhold uten tillit. Dere kan jo umulig gjøre noe separat da, du vet jo aldri hva hun gjør...

[Gjest aldri i livet]

Du som kaller det "aldri i livet" Hva har vel du peiling på dette? Om du ikke har gjengått noe slikt selv, burde du rett og slett holde kjeft.

En slik nedlatende og arrogant tone kan du spare til andre.

De aller fleste sier at de ikke vil tolere utroskap (meg selv inkludert) - inntil det rammer en selv. Da er ikke livet så sort/hvitt, selv om du mener det.

Jeg VET at jeg ikke tolereres slik type utroskap. Kanskje et tilfeldig knull på byen med høy promille, men aldri systematisk forhold bak min rygg over tid. Jeg fortjener faktisk bedre enn det. Og jeg vet så inderlig godt at det er fler fisker i havet, men trenger ikke ofre livet sitt på en dårlig fisk.

Tror det handler om å ikke være naiv, og faktisk ha spåpass insikt og selvtillit og kanskje mot til å ha tro på at man kan finne en ny partner som behandler en med respekt.

Jeg vil aldri la noen behandle meg som en dørmatte. At noen synes det er greit er noe jeg ikke fatter, men ser jo at det skjer. De har sikkert sine grunner, jeg tror ikke de selv vet sitt beste, eller de tør rett og slett ikke bryte.

[Babette]

Du har med andre ord ikke særlig sterk tilknyttning til venninner? Siden hun bare kan kastes vekk, mens han tilgis? Litt sært at en mann og kjæreste kan slippe unna med hva som helst bare dama hans elsker ham...

Det stemmer. Jeg har aldri vært noe venninnemenneske.

[Babette]

Hvorfor i alle dager vil du tilgi mannen din men ikke venninnen? De har jo gjort akkurat det samme. Like sannsynlig at han pushet på som hun.

Ja, graden av skyld har ingenting med saken å gjøre. Man kan gjerne si at han bærer hele skylden, og jeg ville fortsatt ha tilgitt ham hvis jeg elsket ham

Forskjellen er kjærligheten. For meg ville det å miste ham være vondere enn noe annet.

Og kjærligheten ville ha gitt meg evnen til å tilgi ham.

[Gjest aldri i livet]

Det stemmer. Jeg har aldri vært noe venninnemenneske.

Og du har heller aldri vært god på å finne deg partnere da eller? For du er vel da redd du ikke skal finne en ny om du velger å beholde en som er så dårlig? For en partner er jo ikke noe bra om han over lengre tid holder på sånn.

[Gjest en mann]

Jeg VET at jeg ikke tolereres slik type utroskap. Kanskje et tilfeldig knull på byen med høy promille, men aldri systematisk forhold bak min rygg over tid. Jeg fortjener faktisk bedre enn det. Og jeg vet så inderlig godt at det er fler fisker i havet, men trenger ikke ofre livet sitt på en dårlig fisk.

Tror det handler om å ikke være naiv, og faktisk ha spåpass insikt og selvtillit og kanskje mot til å ha tro på at man kan finne en ny partner som behandler en med respekt.

Jeg vil aldri la noen behandle meg som en dørmatte. At noen synes det er greit er noe jeg ikke fatter, men ser jo at det skjer. De har sikkert sine grunner, jeg tror ikke de selv vet sitt beste, eller de tør rett og slett ikke bryte.

Selvtillit og selvinnsikt bør slett ikke være det du tror.

Jeg tror du blander det med stolthet, selvgodhet og intoleranse.

Rett og slett manglende forståelse for det å være et menneske!

Selvinnsikt for meg, er å forstå hvorfor min kone var utro mot meg. Det betyr ikke at jeg aksepterte det, for jeg forbanner og fordømmer valget hun gjorde.

Men jeg må forstå at det kunne skje, fordi vi ikke hadde den kommunikasjonen og de rammene vi trengte for å være samstemte. Situasjonen som oppsto gjorde noe med oss, og vi kunne ta tak i ting.

Stille spørsmål, gi hverandre svar, finne ut av vanskelige forhold der vi begge var ansvarlige.

Men ansvaret for sitt eget "overgrep" mot forholdet, det måtte hun ta, selvfølgelig.

Husk at hun ikke gjorde noe overgrep mot meg, men mot forholdet og sin egen verdighet.

Jeg opplever at det er min egen evne og vilje til å tilgi, som er min verdighet, og min verdighet. Det er selvtillit og selvfølelse som gjør meg i stand til å tilgi, mens manglende selvtillit og selvinnsikt ville hindret meg i det samme.

Alle som har en grad av innsikt vil skjønne det!

Og det at vi har fått det bedre enn noen gang, bekrefter at det er fint å være et menneske som har evne til å bruke hodet og følelser. Ikke hodeløst stupe inn i kompromissløshet og dumhet i sine avgjørelser.

Hvordan skal du kunne takle hverdagens problemer da?