Kriser kan bearbeides

[Gjest aldri i livet]

Nå får du det til å høres ut som om de knulla på stuegulvet mens ungene så på. De snakket jo bare sammen i telefonen, da. Unger kan oppfatte slikt som en lek, hvis de nå oppfattet noe som helst av det. De vet jo heller ikke hvem han snaket med.

Telefonsex mens ungene er der? Det er greit? Og det å drive å beføle hverandre når de alle er sammen? Forkastelig, og absolutt skjerpende omstendigheter.

Men du synes jo det er bedre at han knuller andre damer enn at han glemmer å spyle ned i dass, så vi er på hver vår planet...

[Babette]

Telefonsex mens ungene er der? Det er greit? Og det å drive å beføle hverandre når de alle er sammen? Forkastelig, og absolutt skjerpende omstendigheter.

Men du synes jo det er bedre at han knuller andre damer enn at han glemmer å spyle ned i dass, så vi er på hver vår planet...

Ungene oppfattet neppe noe av telefonsexen. Og små unger skjønner ikke at det er noe galt i at pappa gjør slike ting med andre damer.

Du snakker som om du prosederer i en rettssak.

Og det med dassen er et morsomt sitat fra en artist, husker ikke hvem. Du tror vel ikke for alvor at jeg mener det?

[Gjest aldri i livet]

Tror du må være sterkere for å bli, enn å kaste ut drittsekken. Tenker vanlig oppfatning for de omkring er at man er svak om man blir. Sånn som du automatisk tenker. Altså er det mye større ansiktstap å bli enn å bryte opp.

Når man velger å bli viser man at man ikke har noe verdighet igjen, og at man ikke setter verdien av egen lykke særlig høyt.

[Gjest aldri i livet]

Ungene oppfattet neppe noe av telefonsexen. Og små unger skjønner ikke at det er noe galt i at pappa gjør slike ting med andre damer.

Du snakker som om du prosederer i en rettssak.

Og det med dassen er et morsomt sitat fra en artist, husker ikke hvem. Du tror vel ikke for alvor at jeg mener det?

Jo, faktisk, jeg tror det meste om deg. Vet at du har snakket om utroskap som en bagatell før som det ikke er noen vits å gjøre det slutt for.

[Gjest PandaMiranda]

Ungene oppfattet neppe noe av telefonsexen. Og små unger skjønner ikke at det er noe galt i at pappa gjør slike ting med andre damer.

Du snakker som om du prosederer i en rettssak.

Og det med dassen er et morsomt sitat fra en artist, husker ikke hvem. Du tror vel ikke for alvor at jeg mener det?

"Ungene oppfattet neppe noe av telefonsexen. Og små unger skjønner ikke at det er noe galt i at pappa gjør slike ting med andre damer."

Jeg tror det kan være dumt å undervurdere barns evne til å oppfatte ting som skjer. Og om de ikke oppfatter alle detaljer og meningen i hva som skjer, så kan de likevel oppleve det som merkelig og skremmende at pappaen oppfører seg på en sånn måte.

Nå har ikke jeg vært i samme rom da det skjedde, men bare det å ta sjansen på det synes jeg virker både umodent og respektløst.

Bare det at de oppfører seg sånn med de andre til stede, får det til å høres mer ut som om de bevisst leker med ilden. Og absolutt ikke bryr seg om å ta hensyn til dem de er utro mot. De må være rimelig kortslutta oppi huet, for å si det sånn.

En annen ting er at jeg begynner å mistenke at innlegget ikke er helt ekte, skulle ikke forundre meg om det er noen her som prøver å provosere oss.

[mil1365380270]

Når man velger å bli viser man at man ikke har noe verdighet igjen, og at man ikke setter verdien av egen lykke særlig høyt.

Det er bra du vet hvordan det er og skal være ;-)

[Hatsumomo]

"Den dag i dag stoler jeg ikke på mannen min. Og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det noensinne. Men ekteskapet er godt og trygt, og jeg er veldig glad i ham."

Temmelig motsetninger i denne paragrafen spør du meg da.

Aldri stole på han = glad i han + godt og trygt ekteskap.

[Gjest utrygg og trygg på en gang?]

"Den dag i dag stoler jeg ikke på mannen min. Og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det noensinne. Men ekteskapet er godt og trygt, og jeg er veldig glad i ham."

Temmelig motsetninger i denne paragrafen spør du meg da.

Aldri stole på han = glad i han + godt og trygt ekteskap.

""Den dag i dag stoler jeg ikke på mannen min. Og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det noensinne. Men ekteskapet er godt og trygt, og jeg er veldig glad i ham."

Temmelig motsetninger i denne paragrafen spør du meg da.

Aldri stole på han = glad i han + godt og trygt ekteskap."

Det er ikke vanskelig å forstå logikken i spørsmålet ditt! Men jeg er også en av disse "som er tråkket ned i søla" som ei skriver her.

Men føler jeg at jeg er tråkket ned? Nei!

Jeg både stoler på, og tror på min kone. Akkurat som både "craven" og "en mann" skriver om.

Men samtidig stoler jeg ikke på henne. Hvordan er det mulig?

Vi har et godt og trygt ekteskap, jeg er kjempeglad i henne, men likevel har jeg ofte en utrygghet.

Dette er vel en fryktelig vanskelig selvmotsigelse?

Utryggheten ligger i "arrene", dvs. minner om vanskelige, tunge følelser vi har vært i gjennom. Det kan være en film, et tv-program som omhandler dette med utroskap. Det kan være når hun skal ut, eller reise alene.

Begge merker på hverandre at vi reagerer, og det kan være tungt.

Den første tiden opplevde jeg det som frykt, kanskje for at det kunne skje igjen? Mens hun opplevde det som ufrihet og mistanke. Gjerne kontrollert.

Etterhvert som vi forstår at det bare er minnene av det vonde som "popper opp", er det lettere å la vær å personifisere.

Det kan altså fortsatt være godt "å være oss sammen", for nå er det en sak som er lagt bak oss.

Jeg kan ikke straffe henne som menneske i dag, ved å anklage henne for noe eller mistenke, bare fordi jeg blir minnet om noe vondt som hendte en gang. Jeg har rett og slett ikke grunnlag for det.

Og vi er glad i hverandre, ellers ville vi ikke tatt jobben med å tilgi, snakke ut og rette opp feila vi har gjort. Det var noe der som gjorde at vi syntes jobben var verd det.

Det er vanskelig å beskrive en utrygghet som samtidig er trygg... Men for meg handler det om å skille mellom person og sak, noe som har hendt.

Og det er viktig å skille mellom selvtillit og selvgodhet som "en mann" skiver veldig fint om. Jeg er et menneske, men det er virkelig partneren også.

Derfor er jeg nødt til å ta et valg om å stole på, selv om hukommelsen spiller meg et puss.

Det er et arr som minner meg på hva som skjedde og det kan jeg ikke hindre.

Men jeg kan velge å huske på all kjærligheten og det gode vi har sammen nå, det som har blitt forandret og bedre.

Og dermed kan jeg avvise den vonde følelsen ved å tenke positivt. Det er klart hun merker glede ved at jeg gir henne den tilliten, og dermed gir meg tilbakemeldinger for å styrke tryggheten min.

Det som noen ganger kan være vanskligst, kan være på det seksuelle planet.

For du skal gjenoppta et normalt sexliv. Jeg liker henne, begjærer henne og nyter sexen med henne. Men var i førsten veldig var for detaljer. Da handlet det om sammenligning, et lite utslag av slag mot selvtilliten min.

Igjen så måtte jeg bli bevisst på hva som var årsaken! Minnene og arrene, eller hva jeg faktisk opplevde seksuellt? Hvorfor var jeg reservert, og er jeg det enda? I hvilken grad?

Og hun da, hvordan følte hun det? Kunne hun slippe seg løs uten å tenke på hva jeg husket, tenkte eller følte?

Så her handler det ikke om bare å "ha tatt tilbake" eller latt seg trykke ned, bli lurt, være dum eller naiv. Det er viktige ting som man har tenkt over hver eneste dag.

Og det er like stor tilfredsstillelse i å ha vunnet over et problem, vunnet over noe som er vondt som å finne noe nytt. Kanskje enda flottere. Det glemmer man ofte.

Det handler om samspill i stedet for kompromissløshet.

Takk til craven og en mann også :-) for flotte innspill.

[Babette]

Jo, faktisk, jeg tror det meste om deg. Vet at du har snakket om utroskap som en bagatell før som det ikke er noen vits å gjøre det slutt for.

Det er ikke en bagatell, men det er heller ikke verdt å ofre et godt forhold for.

For øvrig er det i mine øyne en større trussel mot forholdet om partneren forelsker seg i en annen enn om han havner i feil seng etter en fest.

Min kjære deler ikke mitt syn. Han tolererer ike utroskap, verken av seg selv eller meg.

[Babette]

"Ungene oppfattet neppe noe av telefonsexen. Og små unger skjønner ikke at det er noe galt i at pappa gjør slike ting med andre damer."

Jeg tror det kan være dumt å undervurdere barns evne til å oppfatte ting som skjer. Og om de ikke oppfatter alle detaljer og meningen i hva som skjer, så kan de likevel oppleve det som merkelig og skremmende at pappaen oppfører seg på en sånn måte.

Nå har ikke jeg vært i samme rom da det skjedde, men bare det å ta sjansen på det synes jeg virker både umodent og respektløst.

Bare det at de oppfører seg sånn med de andre til stede, får det til å høres mer ut som om de bevisst leker med ilden. Og absolutt ikke bryr seg om å ta hensyn til dem de er utro mot. De må være rimelig kortslutta oppi huet, for å si det sånn.

En annen ting er at jeg begynner å mistenke at innlegget ikke er helt ekte, skulle ikke forundre meg om det er noen her som prøver å provosere oss.

Ja, jeg tror også at de bevisst leker med ilden og at noe av spenningen ligger i at de lett kan tas på fersken.

De ville sannsynligvis ha sluttet med den farlige leken - eller aldri ha begynt - om begge var fri.

[org]

"Ungene oppfattet neppe noe av telefonsexen. Og små unger skjønner ikke at det er noe galt i at pappa gjør slike ting med andre damer."

Jeg tror det kan være dumt å undervurdere barns evne til å oppfatte ting som skjer. Og om de ikke oppfatter alle detaljer og meningen i hva som skjer, så kan de likevel oppleve det som merkelig og skremmende at pappaen oppfører seg på en sånn måte.

Nå har ikke jeg vært i samme rom da det skjedde, men bare det å ta sjansen på det synes jeg virker både umodent og respektløst.

Bare det at de oppfører seg sånn med de andre til stede, får det til å høres mer ut som om de bevisst leker med ilden. Og absolutt ikke bryr seg om å ta hensyn til dem de er utro mot. De må være rimelig kortslutta oppi huet, for å si det sånn.

En annen ting er at jeg begynner å mistenke at innlegget ikke er helt ekte, skulle ikke forundre meg om det er noen her som prøver å provosere oss.

Jeg skulle ønske innlegget ikke var ekte, PandaMiranda. Det skulle jeg virkelig.