Komplisert

[Gjest ...litt anonym idag]

Hei,

dette er så komplisert. Jeg vet ikke om jeg ønsker å være gift med mannen min lenger.

Jeg er ikke så glad i han. Blir irritert over han hele tiden og og vil ikke ha sex med han. Men han er snill, trygg, trofast-og super pen!

Vi har ganske mange forskjellige vurderinger. Han setter husarbeid høyt og jeg prioriterer barn og min karriere. Det høres kanskje bakvendt ut, men slik er det.

Blir så forvirret... for jeg vet ikke hvordan dette skal bli.

Jeg har mistet meg selv her. Jobber som en gal, elsker mine barn og prøver å leve opp til min manns forventninger. Blir så stressa for å ikke ha ryddet godt nok, tørket benken, satt inn perfekt i oppvaskmaskinen osv... Jeg blir rett og slett ulykkelig av det.

Han sier aldrig at han elsker meg, gir meg aldri små oppmerksomheter som han vet at jeg elsker og jeg blir lei meg...

Han unngår mig i dørene, smiler ikke til meg og jeg føler at han ikke ser meg

Hva skal jeg gjøre... alle synes jeg er så heldig som har min mann..... jeg vet ikke lenger...blir gal av dette...

[KaVa]

Hvordan er arbeidsfordelingen deres hjemme, da? Dersom han synes at husarbeid er så viktig, så regner jeg med at han tar sin del av det?

Hvordan er kommunikasjonen mellom dere? Forteller du han hva du savner, og forteller han deg hva han trenger for å bli lykkelig igjen? Å ikke like hverandre, ikke smile eller fortelle hverandre av og til at man er glade i hverandre, er en skummel utvikling.

Kanskje dere ville hatt nytte av en nøytral tredjeperson for å "rydde" litt i forholdet deres? Familievernkontoret i kommunen deres, kanskje?

[Lillemus]

Hva hjelper det at han er super-pen om han er en pedantisk surpomp? For det er det du fremstiller ham som.

Jeg er alt for rotete og lat av meg til å kunne vært i et forhold med en mann som har støv på hjernen og forlanger prikkfri stabling i oppvaskmaskina... )

[Gjest mamma til fler]

Husk at livet er kort! Plutselig en dag våkner du opp og er over halvveis og innser hvor mange år du har brukt på å ikke like deg selv i det forholdet du er i.

Kanskje misforstår dere hverandre, kanskje han ikke bryr seg om hvordan kjøkkenbenken ser ut, han vasker den om han vil ha den renere. Og elsker deg som du er.

Men det at han ikke gir små oppmerksomheter han vet at du elsker, at han unngår deg - kan være signaler om at noe ikke er ok for ham, heller.

Noen menn skjønner ikke bæret før en tredjepart sier høyt det du har sagt i mange år. Så kanskje er et familievernkontor stedet for dere.

På den annen side, dersom dere ikke har barn, ville jeg virkelig ha vurdert brudd. Livet er som sagt kort, og har du bare deg selv å tenke på, så tenk på deg selv, for en gangs skyld! Gjør noe som kjennes godt for deg, som får din selvtillit til å bli bedre, så du kan trives med deg selv.

Jeg opplevde utroskap fra min manns side etter å ha "holdt ut" i mange år. Kanskje derfor han var utro, for jeg ga ham jo ikke det han ønsket seg, heller, jeg holdt bare ut. Altså to mennesker som kunne ha hatt det bedre.

Da jeg forlot ham, var det bare å innse at alle de årene jeg hadde investert i å holde ut, kunne jeg ha brukt på å ha det hyggelig, vært en bedre mor, kollega, person, rett og slett.

Så vurder om ikke tiden er inne til å være helt ærlig, og se hvor det fører dere. Kanskje blir alt bedre av ærligheten - eller kanskje blir det brudd. Alltid skummelt det, men - man vokser på det, også.

[Gjest mij]

Høres ikke ut som du ser andre fordeler ved ham enn at han er pen. Da er det ikke så mye igjen.

Men hva med å få en vaskehjelp noen ganger i uka, kunne det få fokus vekk fra presset med husarbeid?

[PieLill]

Høres ut som Familievernkontoret eller noe slikt burde bli neste stopp.

Får inntrykk av at dere har et forhold som kan være liv laga om det jobbes med. Men som er dødsdømt om dere ikke gjør det.

mvh