Lensmannen ringte meg igår...Arv

[Gjest sivlina]

Igår fikk jeg tlf fra lensmannen på stedet hvor jeg kommer fra (bor 100 mil unna nå)min biologiske far døde i påsken. Dette visste jeg fra før da jeg fikk beskjed av min mor. Alt står på papiret at han er min far.

Lensmannen fortalte at kona til min avdøde "far" hadde vært der og bedt han ta kontakt med meg da jeg har krav på arv.Hun hadde gjort dette fordi hun synes det er vanskelig å ta kontakt med meg, da vi aldri har hatt noen kontakt før han døde.Det hun ville var at jeg nå skal ta kontakt med henne for å snakke om dette med arv.

Jeg var 3 år da min mor ble gift med min stefar, som jeg har sett på som min pappa hele livet.Min biologiske far har jeg kun pratet med noen få ganger i løpet av livet(jeg er 32 år nå) han har aldri prøvd å ta kontakt før jeg var 30 år og hadde fått to barn, da hørte jeg gjennom andre at han ønsket kontakt. Jeg syntes da dette var litt sent, og mente at han kunne ta kontakt hvis han ville. Som sagt så har jeg en annen far som har vært orntlig pappa for meg hele livet.Han og min mor har 2 barn sammen, som da er mine søstre.

Min biologiske far har to barn, som blir da mine brødre. Jeg har hatt litt kontakt med han yngste av dem, vi har sendt bilder til hverandre av barna våre og ellers snakket sammen om dagligdagse ting. Min biologiske pappa har de siste årene vært informert om hvordan det står til med meg og hvordan jeg har det gjennom han.

Etter lensmannen ringte ble jeg helt satt ut å vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an saken, jeg hadde overhodet ikke tenkt på dette med arv.

Jeg føler på en måte at det blir feil at jeg skal arve like mye som de andre to barna hans, da de kjenner han og har levd sammen med han i hele barndommen. Jeg føler på en måte at jeg da kommer til å "stjele" fra dem hvis dere skjønner..og nå gruer jeg meg som f... til å ta kontakt med hun kona hans. Jeg føler også det er så tett oppunder dødsfallet, at det blir feil å styre med dette nå. De har det nok veldig tungt nå.

Lurer på å si fra meg hele greia..evt. si til dem at det får gjøre det de mener er riktig.Men på lensmannen hørtes det ut som min biologiske far ville at jeg skulle arve han.

Huff, jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre nå, jeg ble bare trist og lei meg av hele saken.

Kanskje noen av dere dolfolk kan komme med noen gode råd...

[bb71]

Du får noen du er nær til å ta kontakt, og forklare situasjonen. Så kan familien ordne med den delen de mener tilfaller deg.

[Gjest sandex]

Du skal selvfølgelig arve fra din far...

[Speak]

Ja, en slik situasjon kan jeg også komme til å komme opp i. Men jeg tror (heldigvis) at jeg kommer til å slippe ettersom jeg tror min far har satt hele formuen på kona.

Jeg har derfor tenkt litt på dette....

Jeg trodde faktisk at dette var noe en advokat kunne hjelpe til med. Nå er det jo slik at du har krav på din arv umiddelbart mens hans andre to barn ikke har det. Mora der i huset kan sitte i uskiftet bo etter han.

Tror jeg hadde startet med å kontakte en advokat for å forhøre meg før jeg ringte henne. Så forklare at du synes dette er tungt, og at du derfor har satt en advokat til å fikse det. (Ikke fordi du ønsker å tyne mest mulig ut av situasjonene, men kun fordi det er en litt kinkig situasjon)

[KaVa]

Du kan enten si fra deg arven, eller be om en symbolsk arv, dersom det var viktig for din biologiske far at du arvet han.

Du kan også se på dette pragmatisk, og få din juridisk rettmessige del av arven.

[laban]

Jeg synes du skal begynne med å snakke med den av halvbrødrene dine som du har hatt kontakt med tidligere, og høre hvordan de har det, hvordan økonomien i boet er, hva enken synes om at du har krav på arv, hvilke planer de har (kanskje skal de selge boligen og flytte uansett?), osv. Gå rolig fram dersom dødsfallet var uventet.

Når du har gjort det, kan du velge mellom alternativene KaVa beskrev under her.

[Gjest Ulvinnen]

Siden du har krav på arv fra din biologiske far, så betyr vel det at du ikke er adoptert av han som du ser på som din rette far?

Da må du også tenke på at du ikke har krav på arv fra han som har vært din far under oppveksten.

Skal du få en farsarv, så er det av din biologiske du skal ha den.

Likevel står det deg naturligvis fritt å avstå fra arv om det er det du ønsker.

[G-bo]

Ja, en slik situasjon kan jeg også komme til å komme opp i. Men jeg tror (heldigvis) at jeg kommer til å slippe ettersom jeg tror min far har satt hele formuen på kona.

Jeg har derfor tenkt litt på dette....

Jeg trodde faktisk at dette var noe en advokat kunne hjelpe til med. Nå er det jo slik at du har krav på din arv umiddelbart mens hans andre to barn ikke har det. Mora der i huset kan sitte i uskiftet bo etter han.

Tror jeg hadde startet med å kontakte en advokat for å forhøre meg før jeg ringte henne. Så forklare at du synes dette er tungt, og at du derfor har satt en advokat til å fikse det. (Ikke fordi du ønsker å tyne mest mulig ut av situasjonene, men kun fordi det er en litt kinkig situasjon)

Etter hva jeg har hørt har du krav på farsarv uansett..., han kan ikke gi alt til sin nye kone selv om han måtte ønske det. Hvor mye du uansett har krav på aner jeg ikke....

[flisa]

Etter hva jeg har hørt har du krav på farsarv uansett..., han kan ikke gi alt til sin nye kone selv om han måtte ønske det. Hvor mye du uansett har krav på aner jeg ikke....

Har han gitt alt til kona - så ER det jo ikke noe å arve...

[Gjest sivlina]

Har han gitt alt til kona - så ER det jo ikke noe å arve...

Han har ikke gitt alt til kona...Det fikk jeg vite av lensmannen...

[G-bo]

Har han gitt alt til kona - så ER det jo ikke noe å arve...

leste litt kjapt jeg, trodde det stod at han ønsket den nye kona skulle arva alt, ikke at verdiene allerede var overført..., my bad...

[Gjest Debra irl]

Kan hende din biologiske ønsket at du skulle ha noe etter ham? At hans kone også synes det er "rett og rimelig"?

[flisa]

Han har ikke gitt alt til kona...Det fikk jeg vite av lensmannen...

Det gjaldt ikke deg - det gjaldt "Speak"

[Speak]

Etter hva jeg har hørt har du krav på farsarv uansett..., han kan ikke gi alt til sin nye kone selv om han måtte ønske det. Hvor mye du uansett har krav på aner jeg ikke....

Gjelder nok ikke dersom han ikke eier noe og alt står på kona. Dette er nok nøye planlagt fra deres side. Kona har en formue på flere millioner mens han har noen få tusen.

[sugarpop]

Som Ulvinnen sier, har du ikke krav på arv fra din stefar i og med at du er arvtager etter din biologiske far.

Bånd og tilhørighet er bra, men det er jordisk gods også. Du har kanskje eller vil kanskje få barn som det i andre rekke vil være til fordel for om du tar imot arven.

Du er arving og har ingenting å skamme deg over i så måte.

[Gjest Persille]

Ja, en slik situasjon kan jeg også komme til å komme opp i. Men jeg tror (heldigvis) at jeg kommer til å slippe ettersom jeg tror min far har satt hele formuen på kona.

Jeg har derfor tenkt litt på dette....

Jeg trodde faktisk at dette var noe en advokat kunne hjelpe til med. Nå er det jo slik at du har krav på din arv umiddelbart mens hans andre to barn ikke har det. Mora der i huset kan sitte i uskiftet bo etter han.

Tror jeg hadde startet med å kontakte en advokat for å forhøre meg før jeg ringte henne. Så forklare at du synes dette er tungt, og at du derfor har satt en advokat til å fikse det. (Ikke fordi du ønsker å tyne mest mulig ut av situasjonene, men kun fordi det er en litt kinkig situasjon)

"Nå er det jo slik at du har krav på din arv umiddelbart mens hans andre to barn ikke har det."

Det tror jeg ikke stemmer...

Morfar giftet seg på nytt, han og kona har barn på hver sin kant men ingen felles - og mamma får ikke arven før nye kona dør, fordi de ble enige om å sitte i uskiftet bo til den siste døde.

Men, jeg vet barna måtte akseptere dette i forkant - så det kan hende du har rett med unntak av om de har akseptert det, og det har jo ikke sivlina gjort her.

[Speak]

"Nå er det jo slik at du har krav på din arv umiddelbart mens hans andre to barn ikke har det."

Det tror jeg ikke stemmer...

Morfar giftet seg på nytt, han og kona har barn på hver sin kant men ingen felles - og mamma får ikke arven før nye kona dør, fordi de ble enige om å sitte i uskiftet bo til den siste døde.

Men, jeg vet barna måtte akseptere dette i forkant - så det kan hende du har rett med unntak av om de har akseptert det, og det har jo ikke sivlina gjort her.

Det stemmer. Man kan avtale at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo. Men som du sier så må barna akseptere dette på forhånd.

Synes det er greit å gjøre opp dette med en gang jeg da. Så slipper man diskusjoner om alt som kan ha skjedd etter at en person dør + at lengstlevende da har mulighet til å innlede et nytt forhold dersom det skulle være aktuelt.

[Gjest KariKruskakli]

Du skal ikke ha dårlig samvittigehet overfor dine søsken. De har hatt sin pappa der i oppveksen. Det fikk ikke du.

Jeg synes ikke det er noe rart at din biologiske far vil gi deg arv.

Om han ikke lærte deg å kjenne, er du like fullt hans barn.

Ta i mot med god samvittighet.