Overbevise samboeren om at vi ikke har dårlig råd

[Gjest ikke fattig]

Jeg er litt lei av samboeren som hele tiden sier vi har så dårlig råd.

Her er situasjonen:

Jeg tjener ikke særlig godt og skal begynne og studere snart, men jeg tjener nok til at jeg sparer opp.

Vi har tilsammen over en halv million kroner i banken.

Han har en årslønn på oppunder 400 000 (jobber ikke overtid) og en gunstig skatteordning pga. arbeidstype så han betaler mindre i skatt en folk flest. På slutten av måneden står det flere tusen kroner på konto enn på begynnelsen. Han mener han ikke tjener særlig bra, selv om han har minimalt med utdannelse i forhold til for eksempel en førskolelærer som tjener betydelig mindre.

Vi bor i en av de billigste delene av landet.

Allikevel klager han over at vi har dårlig råd. Han mener vi ikke har råd til å få barn og at vi neppe noen gang får råd til å bo i noe større/finere enn et lite rekkehus.

Så hjelp meg, hvordan kan jeg overbevise sambo om at vi faktisk ikke har dårlig råd, heller omvendt?

[keinstein]

Mulig han er skeptisk m h t et typisk mannsproblem:

hvis du sier "ha det" etter at et barn er født, vil han tape enormt. Mange menn sitter dypt i fella etter dama har fått utdannelsen sin og sier takk for seg. Du trenger han ikke lenger. Han har da betalt studiet ditt og du får økonomisk støtte til å fø opp et barn.

De fleste kvinner planlegger ikke slikt, men det blir slik, og mange er såre fornøyd.

[Gjest ikke fattig]

Mulig han er skeptisk m h t et typisk mannsproblem:

hvis du sier "ha det" etter at et barn er født, vil han tape enormt. Mange menn sitter dypt i fella etter dama har fått utdannelsen sin og sier takk for seg. Du trenger han ikke lenger. Han har da betalt studiet ditt og du får økonomisk støtte til å fø opp et barn.

De fleste kvinner planlegger ikke slikt, men det blir slik, og mange er såre fornøyd.

Jeg vil ikke kalle det økonomisk støtte til å fø opp et barn så lenge det er hans barn jeg får. Jeg tror neppe jeg kunne bruke ham som "sæddonor" og regne med han var uinteressert i barnet etterpå. Dessuten har det da ingenting med å gjøre at han mener vi har dårlig råd nå.

[keinstein]

Jeg vil ikke kalle det økonomisk støtte til å fø opp et barn så lenge det er hans barn jeg får. Jeg tror neppe jeg kunne bruke ham som "sæddonor" og regne med han var uinteressert i barnet etterpå. Dessuten har det da ingenting med å gjøre at han mener vi har dårlig råd nå.

Det virker på det du skriver som han prøver å skille deres repektive økonomier. Kanskje har han ikke tro på framtida.

Jeg ville vært rimelig skeptisk i min alder. Men er begge studenter og likt stilt, så er saken en annen mht det.

Den rosenrøde solidariteten kan brått bli noe helt annet.

[Gjest ikke fattig]

Det virker på det du skriver som han prøver å skille deres repektive økonomier. Kanskje har han ikke tro på framtida.

Jeg ville vært rimelig skeptisk i min alder. Men er begge studenter og likt stilt, så er saken en annen mht det.

Den rosenrøde solidariteten kan brått bli noe helt annet.

Helt utenfor tema! Men for ordens skyld: vi har verken problemer i forholdet eller liten tro på fremtiden.

[Lillemus]

Hvordan er han i hverdagen da? Sparer han på hver skilling og kjøper alt på salg? Er bursdagsgavene til deg kjøpt på tilbud et halvt år i forveien? Er det magert i matveien fordi biff og rødvin er for dyrt?

En sånn mann kunne ikke jeg levd med. Ikke at jeg er noen storsløser, men man skal da tross alt kunne unne seg å leve litt!

Han/dere har veldig god råd om dere har klart å legge opp 500.000,- på konto!

Se litt på hans foreldres økonomi, han har kanskje enten det helt motsatte av dem fordi han er livredd for å ende opp som dem? Eller er de like sparsomme også?

[tiliti]

Det virker på det du skriver som han prøver å skille deres repektive økonomier. Kanskje har han ikke tro på framtida.

Jeg ville vært rimelig skeptisk i min alder. Men er begge studenter og likt stilt, så er saken en annen mht det.

Den rosenrøde solidariteten kan brått bli noe helt annet.

Haha, nå minner du meg om dorthe :-)

[tiliti]

Tror jeg hadde fått helt krampe.

Men noen har et merkelig syn på økonomi, og penger får man vel i bunn og grunn aldri nok av.

Vi er 3 personer på 170 000 og det er faktisk ingen krise. Eneste teite er at 70 000 av det er studielån.

[Gjest sandex]

Tja... vi har nesten 800.000 i inntekt til sammen, og vi har dårlig råd - synes nå jeg!

- men så har vi bra med lån, også da

[keinstein]

Helt utenfor tema! Men for ordens skyld: vi har verken problemer i forholdet eller liten tro på fremtiden.

Historien gjentar seg. Vel. Noen sjanser må man ta.

[Gjest ikke fattig]

Tja... vi har nesten 800.000 i inntekt til sammen, og vi har dårlig råd - synes nå jeg!

- men så har vi bra med lån, også da

Jeg synes ikke vi har dårlig råd så lenge vi kan sette ikke tusenvis av kroner på sparekontoen hver måned (det kan vi).

[Gjest Ulvinnen]

"Allikevel klager han over at vi har dårlig råd. Han mener vi ikke har råd til å få barn og at vi neppe noen gang får råd til å bo i noe større/finere enn et lite rekkehus."

Er du sikker på at det er økonomien som er problemet?

Hvis samboeren din ikke ønsker å bli far, så er jo økonomi en fin unskyldning.

Det er heller ikke noe galt i å bo i et lite rekkehus. Kanskje han ikke har lyst på en enebolig med alt det ansvaret/arbeidet det medfører? Nå tenker jeg på samboeren til fuji som følte seg fanget av alle forpliktelsene.

Jeg tror du skal ta en lang prat med samboeren din og prøve å finne ut hva han virkelig ønsker.

[keinstein]

Haha, nå minner du meg om dorthe :-)

Det spørs hva man har opplevet. Når halvparten av dine venner har hatt et mer eller mindre helvete, da blir du noget påvirket av det. Men den andre halvparten har klart seg bra, og det er bra.

Det rare er at den ungdommelige entusismen og optimismen er ofte omvendt proporsonal med hvordan det til slutt går. De litt avventende lykkes litt oftere enn de som foregriper mer enn gjennomsnittet. Det skyldes kanskje at peronligheter som er litt runde og pragmatiske ofte unngår de mest halvville partnerne med blind tro på kjærligheten? De faller liksom ikke så hardt, brått og ubekvemt?

Men det er for de døve ører. :-)

Pragmatisk (av gr. pragma, kjensgjerning, virksomhet, sak, til prassein, gjøre, handle), som bygger på praktisk og saklig viten (i mots. til spekulasjon og teorier); som holder seg til sak og fakta og er konkret og praktisk i sin holdning. — pragmatiker, person som er pragmatisk av legning og i holdning.

Empirisme, erkjennelsesteori som hevder at all kunnskap om virkeligheten har sin opprinnelse i sanseerfaringen. Har brodd mot dem som søker kunnskap gjennom tro og åpenbaring, og mot dem som vil utlede sikker kunnskap om verden av selve tanken el. fornuften, f.eks. Descartes. Oppstod på 1600—1700-tallet gjennom tenkere som John Locke og David Hume. En fornyelse av e. fant sted i det 20. århundre i form av den "logiske e." el. logisk positivisme, repr. ved bl.a. Russell (en periode), Carnap, Hempel, Ayer.

[Gjest ikke fattig]

Hvordan er han i hverdagen da? Sparer han på hver skilling og kjøper alt på salg? Er bursdagsgavene til deg kjøpt på tilbud et halvt år i forveien? Er det magert i matveien fordi biff og rødvin er for dyrt?

En sånn mann kunne ikke jeg levd med. Ikke at jeg er noen storsløser, men man skal da tross alt kunne unne seg å leve litt!

Han/dere har veldig god råd om dere har klart å legge opp 500.000,- på konto!

Se litt på hans foreldres økonomi, han har kanskje enten det helt motsatte av dem fordi han er livredd for å ende opp som dem? Eller er de like sparsomme også?

Han sparer på hver skilling og følger med når det er salg. Men bursdagsgavene mine er ikke kjøpt på tilbud et halvt år i forveien, han sparer ikke på pengene der. Og vi får god mat også til hverdags. Heldigvis. Men gaver til meg og mat er det eneste jeg kan komme på som han ikke sparer på.(ville aldri kjøpt et par sko til full pris-500 kr er alt for dyrt!).

Foreldrene er ennå verre enn ham i spareveien.

[Gjest ikke fattig]

"Allikevel klager han over at vi har dårlig råd. Han mener vi ikke har råd til å få barn og at vi neppe noen gang får råd til å bo i noe større/finere enn et lite rekkehus."

Er du sikker på at det er økonomien som er problemet?

Hvis samboeren din ikke ønsker å bli far, så er jo økonomi en fin unskyldning.

Det er heller ikke noe galt i å bo i et lite rekkehus. Kanskje han ikke har lyst på en enebolig med alt det ansvaret/arbeidet det medfører? Nå tenker jeg på samboeren til fuji som følte seg fanget av alle forpliktelsene.

Jeg tror du skal ta en lang prat med samboeren din og prøve å finne ut hva han virkelig ønsker.

Han ønsker seg fem barn og hus med stor nok tomt til atskillige husdyr.

[Gjest Ulvinnen]

Han ønsker seg fem barn og hus med stor nok tomt til atskillige husdyr.

Da håper jeg det er ok for han at dere får et barn av gangen?

For å svare alvorlig, dere må jo ta et steg (barn) om gangen. Hvis han mener at dere skal vente med å få barn til dere har råd til alle fem i tillegg til stor eiendom, så er jeg redd dere må vente så lenge at det blir vanskelig å få realisert det.

[Gjest ikke fattig]

Da håper jeg det er ok for han at dere får et barn av gangen?

For å svare alvorlig, dere må jo ta et steg (barn) om gangen. Hvis han mener at dere skal vente med å få barn til dere har råd til alle fem i tillegg til stor eiendom, så er jeg redd dere må vente så lenge at det blir vanskelig å få realisert det.

Helt enig med deg! (Å få femlinger frister ikke)

[Lillemus]

Han sparer på hver skilling og følger med når det er salg. Men bursdagsgavene mine er ikke kjøpt på tilbud et halvt år i forveien, han sparer ikke på pengene der. Og vi får god mat også til hverdags. Heldigvis. Men gaver til meg og mat er det eneste jeg kan komme på som han ikke sparer på.(ville aldri kjøpt et par sko til full pris-500 kr er alt for dyrt!).

Foreldrene er ennå verre enn ham i spareveien.

Jeg hadde tenkt meg leeeeenge om før jeg hadde inngått et seriøst forhold med ham. I alle fall før jeg hadde gått med på å ha felles økonomi. For han endrer seg ikke med tiden, garantert!

[Gjest sandex]

Jeg synes ikke vi har dårlig råd så lenge vi kan sette ikke tusenvis av kroner på sparekontoen hver måned (det kan vi).

Men da har dere vel ikke lån, da - eller barn?!

[Gjest ikke fattig]

Men da har dere vel ikke lån, da - eller barn?!

Nei. Men hadde vi hatt lån og eierleilighet/hus, hadde vi kunnet bo billigere enn vi gjør nå (leier).