Han runker foran å ha sex sammen. Bare seriøse svar.

[Gjest Nettjente]

Problemet er at du feilaktig tror at han bruker opp kåtheten sin på runking.

Han er ikke kåt, men har fortsatt et behov for seksuell tilfredsstillelse. Onani er da en enkel og grei måte å få dette på.

Det ene utelukker ikke det andre. Jeg onanerer relativt ofte, men har fortsatt masse sex (sier nesten aldri nei og tar ofte iniativ selv). Hadde jeg sluttet å onanere hadde jeg ikke hatt mer sex. Og hadde samboeren min nektet meg å onanere hadde jeg mistet all lyst på henne.

Finn heller ut hvorfor han ikke har lyst på sex. Det kan være en depresjon, manglende følelser, prese fra deg osv.

Å nekte han å onanere gjør bare vondt verre. Jeg skjønner at det er problematisk for deg, men du angriper problemet på feil måte.

Ok. Jeg skjønner innlegget ditt.

Det er muligens andre ting ja.

Har hatt godt av å skrive denne tråden, for jeg ser tingene i et annet lys nå.

Godt å få andres meninger.

Var aldri meningen å stoppe han i runke, jeg har bare så lyst på sex med han og da er det så frustrende når det blir så sjelden.

Har gått alle runder med om hva det kan være og til slutt så fikk jeg det for meg at det måtte være runkingen.

sukk, det er ikke lett dette med lyst, sex og selvtillit.

[Clue1365380406]

Vet ikke. Men han sliter med litt av hvert. Han har ekstremt dårli selvtillit når det kommer til ytre da. Faren har sagt han er stygg i hele oppveksten, han terroriserte han og slo han.

Så han synes selv han er stygg, men han er faktisk nydelig utseendemessig. Og har faktisk bedt meg om å ikke si fine ting ang hans ytre for han føler seg ukomfortable med det.

Han er ekstremt opptatt av å ikke klare å prestere når vi først har sex. Livredd for å ikke få den opp eller være stiv nok til å penetree, eller at jeg skal bli oppgitt/skuffet over at han blir slapp.

Han takler SVÆRT dårlig at jeg misliker eller er sint på han for noe. Han er svært opptatt av å være snill mot andre, og der har jeg nesten trodd han var homo eller noe, fordi han er så snill mot kameratene sine. men det er bare fordi han har et stort behov for å bli likt.

Jeg har til og med foreslått om han her bifil og at det er greit, men han sier han nekter å være noe han ikke er. Og jeg må slutte å terpe på det, fordi det er en fornærmelse siden han er glad i meg og jenter.

Har lest nesten hele tråden din, og det så litt merkelig ut at han foretrekker å onanere framfor sex med deg.

Men jeg tror du har svaret i det du har skrevet her:

"Han er ekstremt opptatt av å ikke klare å prestere når vi først har sex. Livredd for å ikke få den opp eller være stiv nok til å penetree, eller at jeg skal bli oppgitt/skuffet over at han blir slapp."

Hvis han har prestasjonsangst, så klarer han ikke å nyte sex med deg, han vil være opptatt av tanker på at han må holde seg stiv, han må være gos nok i senga osv.

Derfor vil sex med deg (eller hvem som helst andre) på en måte bli en slags prestasjon han må igjennom, og ikke den nytelsen det skal være.

Den nytelsen får han bare gjennom en runk, for da må han ikke prestere noe i forhold til andre. Da kan han slappe av og nyte.

Du har en mann som tydeligvis har en del bagasje med seg fra barndommen, som ødelegger mye for ham nå. Å nekte ham å onanere kommer ikke til å løse problemet eller bringe dere nærmere hverandre seksuelt.

Det jeg tror kan nytte, er å ikke ha sex i det hele tatt en stund, og heller prøve å bygge opp sexlivet fra bunnen av. Ikke påfør ham dårlig samvittighet for at han tar en runk, da føler han seg bare mer mislykket. Prøv å vær så avslappet du kan i forhold til alt som har med sex å gjøre.

Les på nettet om f.eks hvordan dere kan få liv i sexen igjen. Jeg husker jeg har lest noe om sju steg for å få sexlivet i gang igjen, tror Gro Isachsen har skrevet noe om dette.

Jeg tror han tenner på deg, etter det du sier om baken din, brystene osv. Men så kommer det til gjennomføringen av sex, og da blir det et stress for ham, i stedet for at han da får utløsning for sin tenning.

Jeg tror heller ikke han er homoseksuell, bare at han har problemer pga hendelser i barndommen.

Han er nok kanskje enda mer frustrert enn deg når det gjelder dette. Som du sier, vil han gjerne bli likt og få til ting, men nå klarer han ikke engang å ha et normalt sexliv. Dette må gå velig inn på ham. I tillegg er han nok også veldig frustrert over at du spør om han er homoseksuell. Jeg kan skjønne at du lurer på det, men for ham, som har disse problemene, er det enda en sten til byrden, som det sies.

[Poseidon]

Det stemmer mye av det du sier poseidon.

Han har problemer med aggresjonen sin. Kan til tider klikke og bli veldig sint.

Han takler dårlig nye ting.

Jeg er den som oftest må ta initativ og fikse både reiser og aktiviteter.

Han takler ikke oppmerksomhet rundt sin person. Liker ikke å skille seg ut på noen som helst måte.

Har blitt bedre etter at jeg ba han skjerpe seg litt.

Han vil også at jeg skal ta mer initativ til sex, men det gjorde jeg i begynnelsen og når man da blir avvist ofte nok så orker man ikke mer.

På meg virker som det han sliter litt med angst på en måte , så tror nok det er viktig at han kanskje prøver å løse disse problemene også.

Dere må nok være flinkere å snakke sammen, uten å gå til angrep på hverandre. og bli sinna for at du ikke får nok sex, hjelper ikke . Han får nok ikke akkurat selvtillit av det heller

[Gjest mirij]

Etter å ha lest nedover i tråden her, tenker jeg at dette kanskje ikke dreier seg om å ikke tenne på deg, men om prestasjonsangst. Misforstå meg rett, men slik jeg har forstått det sliter mannen din veldig med traumer fra en vond barndom med mye fysisk og psykisk vold, trakassering osv. Sånt setter spor - og det kan slå ut på ulike måter.

Jeg får vondt av dere begge 2 og forstår både din frustrasjon og hans måte å takle sin seksualitet på. Ovenfor seg selv har man ikke det samme ansvar og må heller ikke "prestere". Vet ikke om han har blitt seksuelt misbrukt, men at han har opplevd alvorlige overgrep er helt tydelig.

da det er så vanskelig for dere å snakke om dette, tror jeg det eneste som kan hjelpe dere er å gå i en form for terapi. Det er nok mye vanskeligere for en mann enn for en kvinne. Men han trenger også å få styrket sin selvtillitt og eget selvbilde. Han må også få snakke om det han har opplevd, og da kanskje først med en utenforstående.

han sliter jo tydelig med en form for angst. Han vil ha sex, men ikke nærhet. Eller tar jeg helt feil? Det med å ikke takle nærheten er det mange i hans situasjon som sliter med.

Jeg er ingen psykolog og heller ingen analytiker, men for meg virker disse problemene langt større og mer alvorlig enn at han velger å onanere alene.

Håper dere er villige til å ta imot hjelp og at dere kan få den hjelper dere trenger for å få det godt sammen igjen på alle måter!

[Gjest kvitsymra]

Dere bør kanskje oppsøke par-/familieveiledning.

Men helt ærlig.. eg var sammen med en penisfiksert fyr en gang, som brukte onani som sovemedisin om kvelden. Eg kjente at senga småristet hver kveld når han trodde eg hadde sovnet. Trodde eg skulle tørne.

mvh