Sjalusi rundt hennes fortid gjør meg gal.

[Gjest ronjadottir]

Klart jeg skal svare deg Nei. 5stk vil jeg si er greit for en 30åring og ville ikke reagert så kraftig, noe annet er det når hver 3 gutt man møter på gata har hatt sex med kjæresten.

Kjenner meg godt igjen i det du skrev og jeg prøver å skjule eller dytte sjalusien ut av hodet men det kommer til ett punkt hvor det tar overhånd, når de har hatt veldig mange er jeg ekstrem.

Hater alle involverte nå men mest meg selv fordi jeg er slik. Sårer ikke, holder det verste inni meg.

Det er nok at jeg er redd for å bli forlatt, litt ironisk at jeg er den som driver bort. Vet ikke helt. Mye irrasjonelle tanker som flyr gjennom hodet når jeg er slik. Omtrent bare det faktisk.

Dett blir ikke lett framover.

Takk for svar :-) Skulle ønske at jeg kunne hjelpe deg,men jeg er liksom den som sitter på den "andre enden" og forsøker å forstå alt det såkalt irrasjonelle. Så det nærmeste jeg trolig kan komme deg med unnsetning på er via å være en temmelig irriterende psykoterapaut som stiller snodige spørsmål, slik at du får gransket deg selv nærmere... På den måten får jeg kanskje litt hjelp også...he he :-)

har i hvertfall flere spørsmål på lur. Du skjønner det at jeg har et inntrykk av at min kjæreste elsker å høre om min fortid. Og det synes jeg er litt merkelig,siden det tydelig (selv om han forsøker å skjule det) gjør litt vondt. Er du slik også? Kan det være det at dere liker å plage dere selv? Eller ligger det andre grunner bak?

Hvis det ligger andre grunner bak, kan det da være at dere ubevisst føler at dere ikke fortjener å bli elsket (selvtillitsproblem),slik at dere forsøker å drive kjæresten deres vekk, som en form for "test" der dere ser om dere er den som er høyest elsket?

Når du blir sjalu på konkrete personer, er det slik at du tenker at du skal jammen vise at du er bedre enn noen av de andre hun har hatt? Eller føler du deg bare trist og amper?

Hvor mye tid av dagen din, antar du at sjalusien "styrer" når den først kommer snikende? Sitter du ofte alene og tenker på mennene hun har hatt?

Er det slik at du lurer på hva kjæresten din holder på med når dere ikke kan være til stede sammen? Slik som eksempelvis på jobb?

Også kanskje det viktigste spørsmålet (for mitt vedkommende)Min kjæreste kommer som sagt stadig med stikkende kommentarer. Noe som ikke er hyggelig,for jeg er noe av det mest trofaste man kan tenke seg. Og da gjør dette veldig vondt. Føles ut som om man er dømt uten grunn i det hele tatt. Er det slik at du/dere helt reelt TROR at kjæresten kan finne på å være utro, eller er det slik at dere spiller et slags "spill" fordi dere ikke klarer å være rasjonelle? Det vil kanskje ikke hjelpe i det hele tatt om kjæresten satt from og dydig "innelåst" i et glassbur, for frykten deres vil være der uansett?

Hvordan føles det etter at sjalusien får et "utbrudd"? Føler du at den er rettferdig? Eller vet du godt at ting som blir sagt ikke er rettferdig? Har du eventuelt noen eksempler på dette?

Hmmmm... ja, da er dagens "psykoterapi-time" over... :-) Håper du har lyst til å svare på disse spørsmålene også.

[fuji1365380447]

Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg hvordan det er å være en jente som har hatt ganske mange seksualpartnere.

Jeg er nå 32 år, samboer og lever i et svært kjærlighetsfult og stabilt samliv.

Fra jeg var 17 til jeg var 29 (da møtte jeg min kjære), så har jeg hatt over 30 sexpartnere. Dette er jo relativt mange, og jeg vet at det er ganske mange fler enn min mann.

Men poenget mellom oss er at vi er enige om at absoulutt trofasthet er det eneste som gjelder. Jeg er aldri i tvil om hans trofasthet, og han er ikke i tvil om min. Det at jeg har hatt mange sexpartnere før, har ingen innvirking på min evne til å være trofast.

Jeg har vært single i lange perioder, men likevel hatt en stor utforskertrang og et stor sexbehov. Og så lenge jeg ikke hadde noen forpliktelser til noen, så har jeg gladelig tatt for meg av all den nytelsen som var tilgjengelig for meg. Jeg har svært lite skamfølelse og ser ingen grunn til å angre på mine erfaringer. De har bidratt til at jeg har "rast fra meg" og at jeg vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

Nå har jeg den mannnen og det livet jeg alltid har drømt om, og jeg ser ingen sammenheng mellom mine mange sexpartnere og manglende evne til å kunne opprettholde et godt forhold.

Fortid er fortid. Hvis ikke du klarer å legge det fra deg, så kommer du til å ødelegge dette forholdet.

[løvinne71]

Siden deres erfaringer ligger såpass langt ifra hverandre, så må jeg si at jeg faktisk kan forstå deg på mange måter!

Synes det blir litt for enkelt å bare si at fortid er fortid, og noe man ikke burde bry deg om.

Seksualitet er jo det mest intime man skal dele i et parforhold.

Og en persons fortid og erfaring på dette området, har jo vært med på å påvirke og forme personen, og sier jo mye om hans / hennes holdning til seksualitet og intimitet.

Poenget er ikke hva som er riktig / galt. For få, eller for mange partnere, eller hva som er løsaktig og hva som er prippent, for her har alle ulike grenser!

Det er heller ikke snakk om "gode" og "dårlige" mennesker.

Men poenget må være at "like barn ofte leker best." Og at man bunn og grunn vil ha mest toleranse og aksept for en partner med noenlunde samme bakgrunn som en selv. Rett og slett fordi det er mere komfortabelt å dele sex og intimitet med en partner som har den samme innstillingen som en selv.

Derfor forstår jeg godt at det kan være en kilde til sjalusi og problemer hvis man "kommer fra hver sin planet", når det gjelder seksuelle erfaringer.

Det er jo helt logisk at en person med et litt "gjerrig" syn på sex, neppe vil føle seg særlig komfortabel med å bli nr 58 for en som har ligget med "alle." Og tilsvarende frustrerende kan det være for en frigjort, erfaren person, å forholde seg til en som "ikke har opplevd noe."

Selvfølgelig finnes det nok av unntak der man fungerer fint tiltross for ulik seksuell bakgrunn, men som sagt har jeg forståelse for at det også kan være et problem.

Men når det er sagt, så har du uansett ikke noe annet valg en å "take it or leave it" når du skal forholde deg til fortiden til kjæresten din.

Som du også selv innser, så er det både urettferdig og stygt gjort å til stadighet konfrontere henne med dette, som hun allikevel ikke får gjort noe med!

Hun er ikke noe dårligere menneske enn deg selvom hun har en annen bakrunn. Og fortjener ikke å bli "straffet" for sine tidligere erfaringer.

For dere begges del, synes jeg du bør prøve å bli enig med deg selv om hennes fortid er noe du kan akseptere og leve med.

Og hvis du tror dette kommer kan bli vanskelig, er du kanskje bedre tjent med å finne en partner som har mere lik bakrunn som deg selv?

[KaVa]

Sjalusi er en ødeleggende kraft som ruinerer ethvert forhold den får lov til å kontrollere.

Du vet, rent logisk, at hennes fortid kan du ikke gjøre noe med. Du vet at hun har valgt _deg_ nå, og at du kun skal "bedømme henne" ut fra hennes væremåte nå, ikke hennes fortid. Likevel klarer du ikke å fri deg fra tanken på hennes fortid (som du likevel ikke kan gjøre noe med) og føler deg sjalu.

Jeg ville søkt hjelp. NÅ.

Dersom hun og deres forhold er viktig for deg, så er det den eneste løsningen.

Mener

[Gjest sol etter regn]

Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg hvordan det er å være en jente som har hatt ganske mange seksualpartnere.

Jeg er nå 32 år, samboer og lever i et svært kjærlighetsfult og stabilt samliv.

Fra jeg var 17 til jeg var 29 (da møtte jeg min kjære), så har jeg hatt over 30 sexpartnere. Dette er jo relativt mange, og jeg vet at det er ganske mange fler enn min mann.

Men poenget mellom oss er at vi er enige om at absoulutt trofasthet er det eneste som gjelder. Jeg er aldri i tvil om hans trofasthet, og han er ikke i tvil om min. Det at jeg har hatt mange sexpartnere før, har ingen innvirking på min evne til å være trofast.

Jeg har vært single i lange perioder, men likevel hatt en stor utforskertrang og et stor sexbehov. Og så lenge jeg ikke hadde noen forpliktelser til noen, så har jeg gladelig tatt for meg av all den nytelsen som var tilgjengelig for meg. Jeg har svært lite skamfølelse og ser ingen grunn til å angre på mine erfaringer. De har bidratt til at jeg har "rast fra meg" og at jeg vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

Nå har jeg den mannnen og det livet jeg alltid har drømt om, og jeg ser ingen sammenheng mellom mine mange sexpartnere og manglende evne til å kunne opprettholde et godt forhold.

Fortid er fortid. Hvis ikke du klarer å legge det fra deg, så kommer du til å ødelegge dette forholdet.

.. OG alle fremtidige forhold..!

[Gjest Hairy]

Takk for svar :-) Skulle ønske at jeg kunne hjelpe deg,men jeg er liksom den som sitter på den "andre enden" og forsøker å forstå alt det såkalt irrasjonelle. Så det nærmeste jeg trolig kan komme deg med unnsetning på er via å være en temmelig irriterende psykoterapaut som stiller snodige spørsmål, slik at du får gransket deg selv nærmere... På den måten får jeg kanskje litt hjelp også...he he :-)

har i hvertfall flere spørsmål på lur. Du skjønner det at jeg har et inntrykk av at min kjæreste elsker å høre om min fortid. Og det synes jeg er litt merkelig,siden det tydelig (selv om han forsøker å skjule det) gjør litt vondt. Er du slik også? Kan det være det at dere liker å plage dere selv? Eller ligger det andre grunner bak?

Hvis det ligger andre grunner bak, kan det da være at dere ubevisst føler at dere ikke fortjener å bli elsket (selvtillitsproblem),slik at dere forsøker å drive kjæresten deres vekk, som en form for "test" der dere ser om dere er den som er høyest elsket?

Når du blir sjalu på konkrete personer, er det slik at du tenker at du skal jammen vise at du er bedre enn noen av de andre hun har hatt? Eller føler du deg bare trist og amper?

Hvor mye tid av dagen din, antar du at sjalusien "styrer" når den først kommer snikende? Sitter du ofte alene og tenker på mennene hun har hatt?

Er det slik at du lurer på hva kjæresten din holder på med når dere ikke kan være til stede sammen? Slik som eksempelvis på jobb?

Også kanskje det viktigste spørsmålet (for mitt vedkommende)Min kjæreste kommer som sagt stadig med stikkende kommentarer. Noe som ikke er hyggelig,for jeg er noe av det mest trofaste man kan tenke seg. Og da gjør dette veldig vondt. Føles ut som om man er dømt uten grunn i det hele tatt. Er det slik at du/dere helt reelt TROR at kjæresten kan finne på å være utro, eller er det slik at dere spiller et slags "spill" fordi dere ikke klarer å være rasjonelle? Det vil kanskje ikke hjelpe i det hele tatt om kjæresten satt from og dydig "innelåst" i et glassbur, for frykten deres vil være der uansett?

Hvordan føles det etter at sjalusien får et "utbrudd"? Føler du at den er rettferdig? Eller vet du godt at ting som blir sagt ikke er rettferdig? Har du eventuelt noen eksempler på dette?

Hmmmm... ja, da er dagens "psykoterapi-time" over... :-) Håper du har lyst til å svare på disse spørsmålene også.

For min del er det litt blandet, jeg er og veldig nysgjerrig på fortiden og bruker det som eventuelt kommer negativt. Jeg har dårlig selvtillit når det kommer til disse tingene og skal innrømme jeg sliter med å forstå hvorfor noen elsker meg når først problemet er ett faktum.

Er vanskelig å svare på alt, har ikke ord på alle tingene men jeg er nok mest trist når jeg først blir sjalu, selvtilliten synker og de negative tankene kommer.

Sjalusien styrer når jeg ikke er sammen med henne, jeg tenker på de hun har hatt når jeg er alene ja og hva hun gjør når jeg ikke er der.

Jeg tror seriøst ikke det ville hjulpet å ha noen i ett bur nei, ikke nå når jeg først har blitt sjalu. Det er vanskelig å si konkrete ting om hva som foregår i planeten, jeg tenker på hun kommer til å være utro så fort jeg ikke er tilstede nå.

Det er opp og ned hvordan det er etter jeg har hatt utbrudd, jeg var jo klar over det var feil når jeg laget denne tråden men det er ikke alltid jeg er like klar på det. Dette er vanskelige ting å sette ord på. Jeg er jo ikke fullstendig sinnsyk men har innimellom følelse av å være ute av kontroll, men på samme tid så er de som merker det ikke gale og vet det de tenker er galt?

Ikke lett dette her, deilig å prøve å få satt ord på det uansett, blir mest grubling om dagen.

[Gjest Her og nå]

Jeg hadde det som deg i starten, eller det vil si de første årene. Jeg hadde hatt forholdsvis få seksualpartenere, mens han hadde hatt mange.

Så i ettertid at jeg ikke skulle spurt om hvor mange, og med hvem. Det plaget meg i lang tid. Hver gang jeg møtte en av dem, eller hørte snakk om dem, stakk det vondt inne i meg.

Jeg pratet mye om det, og han forsto ikke hvorfor jeg ikke kunne legge det bak meg. Han elsket meg jo, og var trofast.

Vel, jeg kom over det til slutt. Får ett og annet tilbakefall, men det er til å leve med.

Fortiden kan en ikke gjøre noe med, men en kan gjøre noe med det en står midt oppi. Se hva du har, og ikke vær etterpåklok.

Er dette dame du er glad i, og ønsker å fortsette sammen med. Ikke skyv henne fra deg.

Ps: Det at hun har hatt mange seksualpartnere trenger ikke bety at hun har elsket mange.

Lykke til

[gullfisk]

Det jeg mener er at det ikke er unormalt å reagere på at partneren har hatt mange sexpartnere.

Hadde du levd for en generasjon siden, så hadde det mest normale vært å ikke hatt andre før man giftet seg.

Det finnes fortsatt mange jenter der ute som ikke har hatt mange partnere.

Så jeg syns ikke du skal se på deg selv som unormal.

Jeg syns det er særdeles unormalt å kalle kjæresten sin for billig, horete, "har ligget med hver tredje gutt på gata" osv.osv. Han tror jo hun er utro hver gang han ikke er sammen med henne! Det er ikke normalt. Han bør absolutt ta en tur til en psykolog/lege/terapaut og snakke litt om selvtillit, selvfølelse, tillit til andre m.m. og finne ut av hvor skoen trykker.

Og neste gang bør han ikke spørre detaljert om fortid, eller finne seg ei som har hatt like få som ham.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg syns det er særdeles unormalt å kalle kjæresten sin for billig, horete, "har ligget med hver tredje gutt på gata" osv.osv. Han tror jo hun er utro hver gang han ikke er sammen med henne! Det er ikke normalt. Han bør absolutt ta en tur til en psykolog/lege/terapaut og snakke litt om selvtillit, selvfølelse, tillit til andre m.m. og finne ut av hvor skoen trykker.

Og neste gang bør han ikke spørre detaljert om fortid, eller finne seg ei som har hatt like få som ham.

"Jeg syns det er særdeles unormalt å kalle kjæresten sin for billig, horete, "har ligget med hver tredje gutt på gata" osv.osv. Han tror jo hun er utro hver gang han ikke er sammen med henne!"

Alt dette hadde ikke kommet frem da jeg svarte han.

[Mrs. Wallace]

Jeg ser du skriver at du har mistet respekten for dama di, og lenger nede her kaller du henne billig og horete.

La henne gå. Hun fortjener bedre enn deg.

[Gjest Titanusu]

Fyy fader så ekkelt.

Ehhh, hva er ekkelt?!

[DarkPink]

Jeg synes holdningen din er ganske forkastelig. Alle som ikke har ditt syn på sex er billige og horete? Det finnes mange som mener at sex er til for å nytes, enten man er i et forhold eller ikke. Så lenge man ikke sårer noen og er ærlig mot de det gjelder, så er det ingenting galt i å ha mye sex.

Jeg hadde ikke orket å være sammen med noen som deg og kan ikke tro at du har delt denne meningen med kjæresten din og hun orker å være sammen med noen som tenker slik om henne.

Amen.

[Icora Panter]

Tror jeg skulle klart å styre meg når det var 2 Jeg mener det sier noe veldig negativt om en person som ligger med alt som kryper og går.

Var du selv jomfru da du traff henne?

[Gjest Evina]

3stk. liker best å vente med sex til det er ett seriøst forhold. å ligge med alt jeg kommer over er utenkelig for meg.

Skal nevne det for legen, har bestilt time. Regner med han ordner med en eventuell henvisning.

Du var ikke akuratt jomfru du heller da! Æsj! Du skriver tidligere at 2 stk skulle jeg ha taklet. Da regner jeg med at du angrer sterkt på de samleiene??

[Gjest Hairy]

Du var ikke akuratt jomfru du heller da! Æsj! Du skriver tidligere at 2 stk skulle jeg ha taklet. Da regner jeg med at du angrer sterkt på de samleiene??

Nei det gjør jeg ikke for det var i forhold jeg anså som seriøse. Nå kunne jeg skrevet masse mer ting om hvordan jeg mente det skal være men->

Prøver virkelig å ta meg sammen og det funker bedre enn jeg hadde trodd. Som jeg sa tidligere det er noe jeg vet innerst inne er feil og jeg ikke har rett til, sånn jeg har oppført meg.

Hun har vært tålmodig med meg og det går bedre nå, har fått snakket skikkelig om det.

Er ikke så fæl som det kan virke som hele tiden, når sjalusien tar over kan jeg bli en drittsekk, men som sagt det går bedre, en dag av gangen......