kommer ikke over gammel flamme - langt

[Gjest forelsket]

Helt siden jeg var liten har vi dratt på ferie til min fars hjemsted. Der besøkte vi alltid en gård der vi har slektninger.Utrolig koselige folk, som fikk deg til å føle deg hjemme.

Når jeg kom i den alderen man forelsker seg forelsket jeg meg i gårdens eldste sønn som er 14 år eldre enn meg.

Han var alltid snill mot meg, fikk meg til å føle meg enestående. Brun om sommeren og ganske veltrent.

For hvert år ble jeg bare mer og mer forelska, men gjorde eller sa ingenting. Jeg kunne jo aldri få han allikevel.

Nå er jeg 24 , og han 38. For snart 3 år siden dro jeg oppover igjen (da hadde jeg type og samboer).

Han, jeg og noen andre dro på båttur.

Han satte seg i nærheten av meg.Vi snakket litt. Han kom borti meg med benet og det var som jeg hadde fått støt. Det brant i kroppen. Innbilte jeg meg dette eller gjorde han det med vilje (for han kom tilfeldigvis borti benet mitt flere ganger)? Jeg ble litt ille til mote også siden jeg hadde type. Det skjedde ingenting, bortsett fra at jeg tenkte bare mer på han. Var han interessert i meg, i lille meg ? Var det mulig ? Det ville ha vært en drøm som gikk i oppfyllelse.

Neste sommer sprakk forholdet mitt til samboer'n og jeg dro fri og frank på ferie igjen. Spent på hav som ville skje.

Og der var han. Flottere en noensinne.

Vi var på båtturer, og satt i rorbua og koste oss med et glass vin. Ingenting skjedde.

Vi dro opp til gården, og han skulle vise meg noen jaktbilder. Plutselig så streifet hånden hans min. Jeg kjærtegnet den tilbake. Vi elsket den natten, og enda en natt før jeg skulle hjem (men vi skjulte det for alle). Så hadde han hørt av en kamerat at vi var fire (eller fem-) menninger eller noe slikt og da ble han usikker. Var redd for hva folk skulle si. Vi var jo i familie. Familie ? Femmenninger? Og han var så mye eldre enn meg.

Og jeg som hadde sett en slik lys fremtid.

Ikke lenge etter fant jeg meg en annen mann. Jeg ble gravid, vi flyttet sammen og bor fortsatt sammen. Min "drømmemann" fant ei dame like etterpå han også, og dama hans ble gravid ca. 3 mnd etter meg.

Jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Hva skal jeg gjøre ? Kan jeg ta kontakt med han ? Kanskje jeg får fred i sjelen da ?

[Gjest Briddie]

Syns du burde forsøke å glemme han, eller i det minste avfinne deg med at han "bare" er en du liker veldig godt. Det kommer ikke noe godt ut av det å bryte opp to familier for en gnist.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Brevet ditt kan likne begynnelsen på en gammel roman. Jeg forstår godt at du ikke blir kvitt historien fra din ungdoms sommere. Du har jo dratt den med deg hele veien videre i livet.

Jeg er usikker på om du vil få fred ved å ta kontakt med din første kjærlighet. Det er vel fare for at det vil føre til lyst på noe mer.

Dere lever jo nå begge i hver deres virkelighet. Det må du godta og respektere.

Prøv å jobbe med å styre følelsene dine mot ditt eget samliv.

Du kan øve deg i å forsøke å unngå å drømme deg tilbake. Vi drømmer oss lett bort når vi møter motgang. Slik kan vi flykte inn i en drømmeverden som mer og mer gjør oss slitne og mistilpass i det samlivet vi samtidig er glad i og vil beholde.