Hvorfor

[Gjest Natalie]

Sitter her nok engang, har lest alle de nye innleggene. Forstår egentlig ikke hva det er med meg. I noen dager er jeg helt vanlig, tenker lite på mat (tror jeg da), og humøret er godt. Så er det noen dager hvor jeg går inn for å ikke spise eller drikke,men trene, pine kroppen mest mulig med andre ord. Så er det de dagene hvor jeg spiser vanlig men spyr gang på gang...for å være jævlig mot meg selv.

Hver gang livet går nedover prøver jeg å gjøre det verre. Skal ikke mye til heller...å få igjen en prøve, en komentar fra noen, eller rett og slett hva som helst kan utløse det.

Er egentlig drittlei av alt. Sliter meg ut gang på gang, men hvorfor?

Begynner å miste troen på meg selv nå, ser ikke vitsen i å kjempe til tider....blir ikke tynn uansett.

Vel, måtte bare lufte tankene og få ut litt frusterasjon.

Klemz,

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Natalie! Det er ikke lett å forstå, vi vet at mange beskriver "sin spiseforstyrrelse" som så utrolig forvirrende. Hos de fleste som lider av en spiseforstyrrelse utrykker den noe som de ikke klarer å sette ord på. Derfor oppfordrer jeg deg til å søke hjelp, få mot, vilje ,kraft og ikke minst hjelp til den motivasjonen som skal til for å prøve å sette ord på hva det er spiseforstyrrelsen utrykker hos deg (lengsel, savn,uro, angst,bekymring,skam, skyld, selvfølelsen????) lykke til på veien videre!