Overinformasjon?

[Gjest Rikter]

Noen tråder lenger bak her fortalte jeg om datter som hadde fått nyrebekkenbetennelse. Hun bor aleine, og klarer seg bra.

Men da hun kom fra legekontoret i dag, ringte hun meg og var tynn i stemmen. Den helt nyutdannede, kvinnelige legen hadde sagt til henne (etter at antibiotika var skrevet ut og nyrebekkenbetennelse var bestemt, men bakterien ennå ikke avklart) at "du får være litt på vakt, i tilfelle du blir svimmel eller føler deg verre på andre måter, for nyrebekkenbetennelse kan gå over i blodforgiftning".

Jeg har hatt den sjuka to ganger selv og kjenner mange som har hatt den. Aldri er de sendt hjem med trussel om sepsis. Jeg blir forbanna, og tenker at det er fordi den nye, unge legen ikke våger å ta ansvaret med å bestemme typen antibiotika sjøl (datteren tåler ikke penicillin).

Datteren kommer hjem til pappa og mamma i kveld, hun orket ikke tanken på å være alene og ikke kjenne igjen symptomene på sepsis når de kom...

Pokker, jeg skulle gjerne ha klagd på den legen! Man behøver ikke ramse opp for pasienten ALT som kan skje.

Hva syns dere?

[Dorthe]

Jeg er helt uenig jeg. Jeg synes pasienten har krav på å få all den informasjonen som er nødvendig, Jeg har et par ganger ikke fått all informasjon og jeg har vært skikkelig sint da det har endt helt annerledes enn legen har forespeilt meg.

[Gjest Rikter]

Det er forskjell på folk. Personlig har jeg foretrukket leger som har avveid faren for bivirkninger med inntrykket av hvem jeg er, og informert meg deretter.

Jeg har forstått etter å ha vært litt rundt på nettet, at blodforgiftning KAN være en vei nyrebetennelsen tar, men har som sagt aldri blitt "forespeilt" det. De (legene) har vel regnet med at jeg ikke trengte uroe meg for noe som sansynligvis ikke kom til å skje, og regnet med at jeg kom til å skjønne at jeg måtte kontakte lege igjen om jeg ble verre trass i antibiotikaen.

Men dette tror jeg som sagt er et skjønnsspørsmål. Noen vil vite "alt", andre vil gjerne vite det som trengs i øyeblikket.

[Lillemus]

Jeg er ikke enig med deg. Hva om datteren din ikke hatt fått vite noe om hva disse symptomene betyr og de hadde dukket opp og hun ikke hadde tatt dem alvorlig? Hadde det da også vært legens feil som ikke hadde informert ordentlig?