Å betro seg til noen

[Ugga Bugga]

Hvor åpne er dere ovenfor deres venner/venninner? Betror dere dere til noen om f.eks. kjærlighetsproblemer, jobbproblemer og denslags? Og hvem er det lettest å snakke med? Mannlige venner, eller kvinnelige venner?

Har noen av dere erfaringer med å snakke om forhold (tenker spesielt på å snakke om det forholdet man er i, og eventuelle problemer der) med en venn av motsatt kjønn, eller blir det feil?

[Gjest sybilla]

Samboeren min snakker om vårt forhold til andre jenter. Selv om jeg har bedt ham om ikke å gjøre det!

Jeg syns det er en uting. Mener han at vi ahre problemer så må det være bedre å prate med meg!

[Ugga Bugga]

Samboeren min snakker om vårt forhold til andre jenter. Selv om jeg har bedt ham om ikke å gjøre det!

Jeg syns det er en uting. Mener han at vi ahre problemer så må det være bedre å prate med meg!

Noen ganger har man behov for å snakke med noen, en nøytral tredjeperson. Hva mener du det er greit å si, og hva mener du det ikke er greit å si til en venn/venninne for at kjæresten ikke skal føle seg utlevert?

[NeaNoor]

Kommer an på vennene. Har ei venninne jeg har kjent hele livet og som jeg kan fortelle alt til. Men det betyr ikke at jeg gjør det. Vi har vel våre uskrevne regler for hva vi ikke forteller hverandre.

Om kjæresten/samboeren/mannen min/hennes har fortalt en av oss noe i fortrolighet, forteller vi ikke dette hverandre. Det sammen gjelder andre/felles venninner. Så vi deler ikke alt, selv om vi deler mye. Vi bor nå på hver vår kant av landet, men prates ukentlig på telefonen. Og det er trygt og godt å vite at jeg kan fortelle/spørre henne til råds om alt, uten at hun synes noe er merkelig eller dumt.

Har flere venninner jeg kan snakke med om ting, men ikke på samme måten.

Har også en veldig god venn av det motsatte kjønn, som jeg føler jeg kan snakke med det meste om. Men hvis jeg skulle ha problemer i et forhold, er ikke han den første jeg kontakter for å diskutere problemene med. Da tyr jeg nok heller til venninner, selv om det har skjedd at jeg har trengt en gutts perspektiv på ting og dermed kontaktet ham. Da mener jeg ikke dype kriser i forholdet, men mer 'uskyldige' ting.

Så ja, jeg har flere jeg kan betro meg til, og det er jeg veldig glad for.

[Gjest sybilla]

Noen ganger har man behov for å snakke med noen, en nøytral tredjeperson. Hva mener du det er greit å si, og hva mener du det ikke er greit å si til en venn/venninne for at kjæresten ikke skal føle seg utlevert?

Problemet mitt er at han snakker med jenter jeg absolutt ikke kjenner. Da blir det ikke nøytralt. Hadde det vært ei som begge kjenner godt så kanskje.

Man får heller gå til profesjonelle dersom man absolutt trenger en tredjeperson.

[Ugga Bugga]

Problemet mitt er at han snakker med jenter jeg absolutt ikke kjenner. Da blir det ikke nøytralt. Hadde det vært ei som begge kjenner godt så kanskje.

Man får heller gå til profesjonelle dersom man absolutt trenger en tredjeperson.

Men hvis den tredjepersonen var en dere kjenner, ville du ikke følt at det var ubehagelig at denne personen visste en del ting om deres forhold? Vil du ikke tenke på det når du omgås denne personen?

[Idéfix]

Kan ikke se at det skal være noen grunn til å ikke kunne betro seg til en venn av motsatt kjønn.

Det er stort sett ikke alle man ønsker å prate med, så dersom man finner en som kan være til hjelp - kjør på!

Om denne personen er en gutt som i ditt tilfelle, ville ikke DET ha stoppet meg...

[Ugga Bugga]

Kan ikke se at det skal være noen grunn til å ikke kunne betro seg til en venn av motsatt kjønn.

Det er stort sett ikke alle man ønsker å prate med, så dersom man finner en som kan være til hjelp - kjør på!

Om denne personen er en gutt som i ditt tilfelle, ville ikke DET ha stoppet meg...

Vel, jeg må nok se det an litt. Men det er fristende å kjøre på, ja.

[Sofline]

Jeg synes det er lettest å snakke med kvinner om probelmer. Jeg tror aldri jeg har betrodd meg til noen mann. Men etter at jeg fikk kjæreste har jeg ikke betrodd meg til andre enn ham.

[bb71]

Er åpen om det meste med de rundt meg. Sexlivet diskuterer jeg ikke med noen. Samlivet med venninder som er ganske nære. Kunne godt ha diskutert forholdet med en mann. En venninde av oss legger ut for mannen min (sier aldri noe til meg) om problemene hun og mannen har - ser ikke noe galt i det!

[tonie]

Jeg har bare én venninne jeg betror meg til. Det er ikke naturlig for meg å betro meg til "alle og enhver".

En fyr jeg var sammen med en gang i tida betrodde seg til søstrene sine, alle vennene som stod ham sånn noenlunde nær, eksen sin, moren sin og fandens oldemor om alle mulige meget private ting som hadde med forholdet vårt å gjøre. Jeg opplevde det som svært ubehagelig og orket omtrent ikke å omgås disse menneskene etterhvert. Følte meg så naken og alene at det var helt grusomt. Nei, takke meg til menn som bare betror seg til bestevennen sin.

[Line]

Jeg har noen sånne venner av begge kjønn, som jeg kan fortelle alt til. De er utrolig godt å ha når det røyner på som verst, og ellers også. Det er ikke vanskelig å stille opp for dem når de føler behov for det heller.

[Gjest Lite pratsom]

Jeg har ikke lett for å betro meg til noen. Er faktisk redd for at det skal bli brukt mot meg ved en senere anledning. Kanskje er jeg paranoid, men brent barn...

Har allikevel noen få jeg kan prate med. Ofte er det lettere å prate med noen som ikke står en så nær. En behandler, lege ol. er jo personer som har taushetsplikt (Men selv der, har jeg hatt problemer, da mye av det blir notert. Særlig psykologer.

Når det gjelder gutter, er de ofte mer direkte og rett frem. Har faktisk lettere for å forholde meg til dem, enn jenter

[Gjest Elextra]

Problemet mitt er at han snakker med jenter jeg absolutt ikke kjenner. Da blir det ikke nøytralt. Hadde det vært ei som begge kjenner godt så kanskje.

Man får heller gå til profesjonelle dersom man absolutt trenger en tredjeperson.

Tror selv jeg ville følt det langt verre om mannen min la ut om vårt forhold til en felles venninne enn til en jeg ikke kjente.

[ShitDiddelyDo]

Jeg er ikke noe flink til å betro meg til noen.

Men de jeg har hatt å betro meg til har vært jenter. Jeg finner jenter langt enklere å snakke med om følelser og den slags, enn gutter.

Et unntak: Både jeg og en kompis ble single på likt for noen år siden. Begge hadde det ganske kjipt. Vel, da snakket vi faktisk med hverandre. Vi har kjent hverandre i alle år, men det er vel den eneste gangen vi virkelig har snakket skikkelig fortrolig med hverandre.

[Gjest M.Angelica]

Jeg har vanskelig for å prate om egne problem. Jeg er vel heller den folk den folk kommer til når de selv har problemer. =)

Forøvrig har jeg funnet ut at det er lettere for meg å betro meg til folk på internett (over msn f.eks.) Så all ære til mine nettvenner som gidder å høre på meg ;o)

[Lillemus]

Jeg har vanskelig for å prate om egne problem. Jeg er vel heller den folk den folk kommer til når de selv har problemer. =)

Forøvrig har jeg funnet ut at det er lettere for meg å betro meg til folk på internett (over msn f.eks.) Så all ære til mine nettvenner som gidder å høre på meg ;o)

Jeg har også et par mannlige nettvenner som jeg innimellom snakker med når det er noe jeg lurer på ang. menn, men ikke vil spørre kjæresten direkte om. ) En av dem traff jeg via dol faktisk.

[Lillemus]

Tror selv jeg ville følt det langt verre om mannen min la ut om vårt forhold til en felles venninne enn til en jeg ikke kjente.

Enig! Det tenkte jeg også. Synes i grunnen det var mer nøytralt med en som var ikjent for den ene parten enn en som kjente begge jeg.

[Gjest M.Angelica]

Jeg har også et par mannlige nettvenner som jeg innimellom snakker med når det er noe jeg lurer på ang. menn, men ikke vil spørre kjæresten direkte om. ) En av dem traff jeg via dol faktisk.

Internett er løsningen på alt!

[Hatsumomo]

Snakker ikke om problemer i forholdet til venner.

Det føles ikke naturlig.

Noen ting tar jeg opp, sånne generelle som jeg vet de også har erfaring med.

Men de alvorligste holder jeg for meg selv.

Selv om jeg gjerne skulle ha pratet med noen om dem.