Antall gjester i konfirmasjon

[Gjest Stemor nå]

Mannen min holder på med konfirmasjonsforberedelser for sin sønn. Gjestelista er nå satt opp, og de (han og mora til gutten) har en gjesteliste på nesten 50 gjester. Jeg synes dette høres veldig mye ut.

De har t.o.m. bedt søsknene til besteforeldrene.

Er dette vanlig? Det er plass i lokalene vi skal være i, så det er ikke noe problem. Men det blir jo fryktelig dyrt da. (Blir vel kanskje også litt negativt innstilt til denne konfirmasjonen ettersom gutten for tiden er "veldig uspiselig" og sier høyt og tydelig at han ikke tror på gud i det hele tatt. Dvs. konfirmasjonen er kun for å få penger)

Trenger derfor litt innput på om jeg bare er litt dum her.

[Lillemus]

Se på konfirmasjonen som en anledning til å samle slekt og venner, kanskje er det siste gang de eldste er samle alle sammen også.

La vær å se på det som en guds-ting, men se det som et overgangsrituale til neste steg på voksen-stigen for gutten.

Han er uspiselig som du sier, men inni det uspiselige er det nok fremdeles en liten gutt som bare ber om å bli elsket skal du se.

Du er voksen og bør oppføre deg heretter. La faren holde en stor fest for sin sønn om han ønsker det!

[fresja]

Jeg synes det høres mye ut. 20-30 gjester burde vel holde. Søsken av besteforeldre ber man kanskje bare når man har få nærmere slektninger (og selvfølgelig om de er fadrer). Jeg ba den eneste gjenlevende bestemorsøster/grandtante i min datters konfirmasjon, men vi var få likevel (den gang hadde mine søsken få ektemaker/samboere og barn). Mine foreldre ble bedt i konfirmasjon til noen få av søskene sine barnebarn, sikkert fordi konfirmantenes besteforeldre var døde.

[sugarpop]

Lillemus har alle de gode poengene.

[Katt-ja]

Enig i at 50 høres mye ut.

[Gjest støtter også Lillemus her]

.

[Gjest eller ...... ?]

Enig i at 50 høres mye ut.

Det må vel bli opp til hver og en familie ...... ikke oss på DOL som avgjør hva som er mange og ikke mange gjester

[Katt-ja]

Det må vel bli opp til hver og en familie ...... ikke oss på DOL som avgjør hva som er mange og ikke mange gjester

Hun spurte, jeg svarte hva jeg syntes. Er det ikke det som er konseptet her?

[Gjest svareren]

Siden du spør: Ja, du er det .-)

[Gjest Stemor nå]

Se på konfirmasjonen som en anledning til å samle slekt og venner, kanskje er det siste gang de eldste er samle alle sammen også.

La vær å se på det som en guds-ting, men se det som et overgangsrituale til neste steg på voksen-stigen for gutten.

Han er uspiselig som du sier, men inni det uspiselige er det nok fremdeles en liten gutt som bare ber om å bli elsket skal du se.

Du er voksen og bør oppføre deg heretter. La faren holde en stor fest for sin sønn om han ønsker det!

"La vær å se på det som en guds-ting, men se det som et overgangsrituale til neste steg på voksen-stigen for gutten."

Det er jo en guds-ting. Det er jo akkturat derfor han skal konfirmere seg. Og selv om de "i gamle dager" gikk over på voksen-stigen etter konfirmasjonen er det jo ikke slik lenger. De er barn i mange år til.

"Han er uspiselig som du sier, men inni det uspiselige er det nok fremdeles en liten gutt som bare ber om å bli elsket skal du se."

Skulle ønske jeg klarte å se det ja. Tror alle andre rundt han også skulle ønske det. Selv mora er ofte så oppgitt over han at ho noen ganger kjører han opp til oss ettersom ho ikke orker mer. Han stjeler, juger og kommer med tonnevis av dritt. (Som f.eks. at han skal halshogge meg og brenne mora på bål....) Så det er faktisk grenser for hva vi voksne skal akseptere og tollere også. Til tross for at vi er voksne.

Men om faren ender opp med å be alle, så kommer jeg selvsakt ikke til å stritte i mot. Men jeg har også sakt at dersom vesla vår sier slike ting før konfirmasjonen, så lager ikke jeg noen konfirmasjon for henne. De får ta et valg - selv om de faktisk er veldig unge for å ta en slikt valg.

Dette ble jammen mye dritt på en gang. Men det var godt å få det ut.

Ikke ta det personlig. Det var ikke ment som kritikk mot deg, men som en ren utblåsning:-)

[Gjest Stemor nå]

Hun spurte, jeg svarte hva jeg syntes. Er det ikke det som er konseptet her?

Jepp. Det er konseptet. Det ER opp til hver familie, men jeg var ut etter å finne om hva andre mener om saken:-)

[Gjest ChiengMai]

Enig i at 50 høres mye ut.

I vår familie ville vi fint komme opp i 50 stk om vi bare ber nærmeste familie (besteforeldre og tanter/onkler + eventuelt små søskenbarn). Så skal man ha fadre i tillegg.

[Gjest ChiengMai]

Jeg er enig med Lillemus! :-)

[Gjest Stemor nå]

I vår familie ville vi fint komme opp i 50 stk om vi bare ber nærmeste familie (besteforeldre og tanter/onkler + eventuelt små søskenbarn). Så skal man ha fadre i tillegg.

Ja, familiestørrelsene er jo forskjellige. Det jeg reagerte på er at de som er så langt ute i familien blir bedt. Dette er mennesker som gutten ikke kan navnet på engang.

[Gjest ChiengMai]

Ja, familiestørrelsene er jo forskjellige. Det jeg reagerte på er at de som er så langt ute i familien blir bedt. Dette er mennesker som gutten ikke kan navnet på engang.

Men sånne grandtanter og -onkler eller hva man nå kaller dem er jo alltid så glade og takknemlige for å bli bedt! Selv har vi to sånne onkler i vår familie, og selv tantebarna mine har bedt disse to ved store anledninger selv om de altså er onkler til mor eller far.

[Gjest Stemor nå]

Men sånne grandtanter og -onkler eller hva man nå kaller dem er jo alltid så glade og takknemlige for å bli bedt! Selv har vi to sånne onkler i vår familie, og selv tantebarna mine har bedt disse to ved store anledninger selv om de altså er onkler til mor eller far.

To virker jo overkommelig. Her er det 9.

[Gjest Elextra]

Siterer fra deg: "..ettersom gutten for tiden er "veldig uspiselig" og sier høyt og tydelig at han ikke tror på gud i det hele tatt. Dvs. konfirmasjonen er kun for å få penger".

Her er jeg uenig med deg. En konfirmasjon er mye mer enn en bekreftelse av dåpsløfte, og selv om han ikke tror særlig på Gud, behøver ikke motivet bare være penger.

Selv om han selvfølgelig ikke er helt voksen etterpå, er konfirmasjonen første familiefest for ham etter dåpen, og en markering av hans første skritt inn i voksenverdenen.

[Gjest hopp å hei piluttanlei -]

"La vær å se på det som en guds-ting, men se det som et overgangsrituale til neste steg på voksen-stigen for gutten."

Det er jo en guds-ting. Det er jo akkturat derfor han skal konfirmere seg. Og selv om de "i gamle dager" gikk over på voksen-stigen etter konfirmasjonen er det jo ikke slik lenger. De er barn i mange år til.

"Han er uspiselig som du sier, men inni det uspiselige er det nok fremdeles en liten gutt som bare ber om å bli elsket skal du se."

Skulle ønske jeg klarte å se det ja. Tror alle andre rundt han også skulle ønske det. Selv mora er ofte så oppgitt over han at ho noen ganger kjører han opp til oss ettersom ho ikke orker mer. Han stjeler, juger og kommer med tonnevis av dritt. (Som f.eks. at han skal halshogge meg og brenne mora på bål....) Så det er faktisk grenser for hva vi voksne skal akseptere og tollere også. Til tross for at vi er voksne.

Men om faren ender opp med å be alle, så kommer jeg selvsakt ikke til å stritte i mot. Men jeg har også sakt at dersom vesla vår sier slike ting før konfirmasjonen, så lager ikke jeg noen konfirmasjon for henne. De får ta et valg - selv om de faktisk er veldig unge for å ta en slikt valg.

Dette ble jammen mye dritt på en gang. Men det var godt å få det ut.

Ikke ta det personlig. Det var ikke ment som kritikk mot deg, men som en ren utblåsning:-)

Det er ikke alltid så greit å tenke riktig å voksent, vi er jo bare mennisker! Gjør det beste av situasjonen, jeg føler med deg! Sender en trøsteklem!

[Gjest KariKruskakli]

"La vær å se på det som en guds-ting, men se det som et overgangsrituale til neste steg på voksen-stigen for gutten."

Det er jo en guds-ting. Det er jo akkturat derfor han skal konfirmere seg. Og selv om de "i gamle dager" gikk over på voksen-stigen etter konfirmasjonen er det jo ikke slik lenger. De er barn i mange år til.

"Han er uspiselig som du sier, men inni det uspiselige er det nok fremdeles en liten gutt som bare ber om å bli elsket skal du se."

Skulle ønske jeg klarte å se det ja. Tror alle andre rundt han også skulle ønske det. Selv mora er ofte så oppgitt over han at ho noen ganger kjører han opp til oss ettersom ho ikke orker mer. Han stjeler, juger og kommer med tonnevis av dritt. (Som f.eks. at han skal halshogge meg og brenne mora på bål....) Så det er faktisk grenser for hva vi voksne skal akseptere og tollere også. Til tross for at vi er voksne.

Men om faren ender opp med å be alle, så kommer jeg selvsakt ikke til å stritte i mot. Men jeg har også sakt at dersom vesla vår sier slike ting før konfirmasjonen, så lager ikke jeg noen konfirmasjon for henne. De får ta et valg - selv om de faktisk er veldig unge for å ta en slikt valg.

Dette ble jammen mye dritt på en gang. Men det var godt å få det ut.

Ikke ta det personlig. Det var ikke ment som kritikk mot deg, men som en ren utblåsning:-)

Unnskyld at jeg sier det, men jeg synes du høres noe umoden ut.

Jeg skjønner at gutten er vanskelig og det kan være mange grunner til det.

Skilsmissen mellom foreldrene kan være en årsak og din fientlige holdning til han, vil ikke gjøre saken noe bedre.

Jeg synes synd på gutten. Han trenger sikkert hjelp, og det høres ikke ut som du kan gi han det.

La nå foreldrene bestemme hvordan konfirmasjonen skal være. Dette blander du deg ikke i.

[Gjest Stemor nå]

Siterer fra deg: "..ettersom gutten for tiden er "veldig uspiselig" og sier høyt og tydelig at han ikke tror på gud i det hele tatt. Dvs. konfirmasjonen er kun for å få penger".

Her er jeg uenig med deg. En konfirmasjon er mye mer enn en bekreftelse av dåpsløfte, og selv om han ikke tror særlig på Gud, behøver ikke motivet bare være penger.

Selv om han selvfølgelig ikke er helt voksen etterpå, er konfirmasjonen første familiefest for ham etter dåpen, og en markering av hans første skritt inn i voksenverdenen.

En konfirmsjon er jo en bekreftelse på at man tror på gud da. Denne gutten gjør ikke det. Han innrømmer også at eneste grunn er at han kommer til å få mye penger.

(Søskenbarnet fikk 20.000,- av besteforeldrene, og det vet han godt.)

Tradisjoner kun for tradisjonens skyld synes jeg heller ikke noe om. Man gifter seg ikke i kirken om man er ateist.