Gjest Pås Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Unnskyld at jeg sier det, men jeg synes du høres noe umoden ut. Jeg skjønner at gutten er vanskelig og det kan være mange grunner til det. Skilsmissen mellom foreldrene kan være en årsak og din fientlige holdning til han, vil ikke gjøre saken noe bedre. Jeg synes synd på gutten. Han trenger sikkert hjelp, og det høres ikke ut som du kan gi han det. La nå foreldrene bestemme hvordan konfirmasjonen skal være. Dette blander du deg ikke i. Enig med deg! Får litt vondt inni meg nå jeg hører om gutten, virker jo ikke som han har det noe bra... mvh 0 Siter
piluttanlei Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 En konfirmsjon er jo en bekreftelse på at man tror på gud da. Denne gutten gjør ikke det. Han innrømmer også at eneste grunn er at han kommer til å få mye penger. (Søskenbarnet fikk 20.000,- av besteforeldrene, og det vet han godt.) Tradisjoner kun for tradisjonens skyld synes jeg heller ikke noe om. Man gifter seg ikke i kirken om man er ateist. Enig med deg,gifte meg i kirken enkom for mannen sin gudstro. En konfirmasjon betyr faktisk at man konfirmerer sin gudsto, altså bekrefter . 0 Siter
Gjest Stemor nå Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Unnskyld at jeg sier det, men jeg synes du høres noe umoden ut. Jeg skjønner at gutten er vanskelig og det kan være mange grunner til det. Skilsmissen mellom foreldrene kan være en årsak og din fientlige holdning til han, vil ikke gjøre saken noe bedre. Jeg synes synd på gutten. Han trenger sikkert hjelp, og det høres ikke ut som du kan gi han det. La nå foreldrene bestemme hvordan konfirmasjonen skal være. Dette blander du deg ikke i. Umoden dame midt i 30-årene *ler* Skilsmissen har han nok kommet over. Dvs. at det er så lenge siden at han ikke husker at foreldrene var sammen engang. Jeg har også i mange år slukt kameler for å hjelpe han på mange måter. Støtte han da han trenger det, oppmuntre da han trenger det osv. Men ved ett punkt blir det faktisk for mye. Om et menneske tråkker på deg i mange år så orker du til slutt ikke mer, og da er det ikke bare vi voksne som må ta ansvar. En 14-åring må også ta litt ansvar selv. Jeg synes faktisk også at jeg har litt bestemmelsesrett. Jeg skal også betale for denne konfirmasjonen. 0 Siter
Gjest Stemor nå Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Enig med deg,gifte meg i kirken enkom for mannen sin gudstro. En konfirmasjon betyr faktisk at man konfirmerer sin gudsto, altså bekrefter . Thank you! 0 Siter
Velouria Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Jeg hadde holdt meg unna denne diskusjonen i det hele tatt, la mannen din og hans eks kone bestemme dette, det er deres sønn. 0 Siter
piluttanlei Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 En konfirmsjon er jo en bekreftelse på at man tror på gud da. Denne gutten gjør ikke det. Han innrømmer også at eneste grunn er at han kommer til å få mye penger. (Søskenbarnet fikk 20.000,- av besteforeldrene, og det vet han godt.) Tradisjoner kun for tradisjonens skyld synes jeg heller ikke noe om. Man gifter seg ikke i kirken om man er ateist. (Søskenbarnet fikk 20.000,- av besteforeldrene, og det vet han godt.) Må vel enda si at slikt legger opp til det. Er det virkelig vanlig at man gir SÅ mye? 0 Siter
Gjest Stemor nå Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Enig med deg! Får litt vondt inni meg nå jeg hører om gutten, virker jo ikke som han har det noe bra... mvh Nei, jeg er enig med deg her. Jeg har gjort veldig mye i veldig mange år. Men nå har jeg gitt opp. Jeg har sakt fra meg alt ansvar for han, og mora og faren får fikse det selv. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Unnskyld at jeg sier det, men jeg synes du høres noe umoden ut. Jeg skjønner at gutten er vanskelig og det kan være mange grunner til det. Skilsmissen mellom foreldrene kan være en årsak og din fientlige holdning til han, vil ikke gjøre saken noe bedre. Jeg synes synd på gutten. Han trenger sikkert hjelp, og det høres ikke ut som du kan gi han det. La nå foreldrene bestemme hvordan konfirmasjonen skal være. Dette blander du deg ikke i. Det er veldig enkelt å være moden og fornuftig når man sitter på utsiden. De som ikke har stebarn (i tillegg vanskelige sådanne) har det ganske enkelt i forhold. 0 Siter
Gjest tidligere '!-o-!' Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Umoden dame midt i 30-årene *ler* Skilsmissen har han nok kommet over. Dvs. at det er så lenge siden at han ikke husker at foreldrene var sammen engang. Jeg har også i mange år slukt kameler for å hjelpe han på mange måter. Støtte han da han trenger det, oppmuntre da han trenger det osv. Men ved ett punkt blir det faktisk for mye. Om et menneske tråkker på deg i mange år så orker du til slutt ikke mer, og da er det ikke bare vi voksne som må ta ansvar. En 14-åring må også ta litt ansvar selv. Jeg synes faktisk også at jeg har litt bestemmelsesrett. Jeg skal også betale for denne konfirmasjonen. Modenhet eller umodenhet har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre, men det vet vel de fleste. :-) 0 Siter
Gjest Stemor nå Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Jeg hadde holdt meg unna denne diskusjonen i det hele tatt, la mannen din og hans eks kone bestemme dette, det er deres sønn. Jeg har tross alt en medbestemmelsesrett ettersom jeg skal være med på å betale regninga:-) 0 Siter
Gjest Stemor nå Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 (Søskenbarnet fikk 20.000,- av besteforeldrene, og det vet han godt.) Må vel enda si at slikt legger opp til det. Er det virkelig vanlig at man gir SÅ mye? Jeg synes ikke det er riktig. Men her har jeg jo ikke noe jeg skulle ha sakt:-) 0 Siter
Gjest Stemor nå Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Det er veldig enkelt å være moden og fornuftig når man sitter på utsiden. De som ikke har stebarn (i tillegg vanskelige sådanne) har det ganske enkelt i forhold. Ja, det er en situasjon du ikke kan sette deg inn i. 0 Siter
Velouria Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Jeg har tross alt en medbestemmelsesrett ettersom jeg skal være med på å betale regninga:-) Det syns jeg faktisk ikke du har. Hva om dere ble skilt og din manns nye kone skulle bestemme i din datters konfirmasjon? Hadde det vært like greit? 0 Siter
Velouria Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Nei, jeg er enig med deg her. Jeg har gjort veldig mye i veldig mange år. Men nå har jeg gitt opp. Jeg har sakt fra meg alt ansvar for han, og mora og faren får fikse det selv. Og enda skal du bestemme om hvordan konfirmasjonen skal være? Dette rimer ikke. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Det syns jeg faktisk ikke du har. Hva om dere ble skilt og din manns nye kone skulle bestemme i din datters konfirmasjon? Hadde det vært like greit? Det er da klart - ikke at hun skal bestemme (som du sier), men at hun har _medbestemmelsesrett_. Ærlig talt. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 En konfirmsjon er jo en bekreftelse på at man tror på gud da. Denne gutten gjør ikke det. Han innrømmer også at eneste grunn er at han kommer til å få mye penger. (Søskenbarnet fikk 20.000,- av besteforeldrene, og det vet han godt.) Tradisjoner kun for tradisjonens skyld synes jeg heller ikke noe om. Man gifter seg ikke i kirken om man er ateist. De aller fleste 14-15-åringer sier de ikke tror på Gud og at de konfirmerer seg for gavenes skyld. Tror ikke alltid det er helt sant, selv om dette lyder kulere overfor kamerater. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 (Søskenbarnet fikk 20.000,- av besteforeldrene, og det vet han godt.) Må vel enda si at slikt legger opp til det. Er det virkelig vanlig at man gir SÅ mye? Sikkert ikke vanlig. Men husker selv jeg fikk 2500 av besteforeldrene mine, og det er (gulp!) mer enn 20 år siden. 0 Siter
Velouria Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Det er da klart - ikke at hun skal bestemme (som du sier), men at hun har _medbestemmelsesrett_. Ærlig talt. Vel, jeg syns ikke det. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Umoden dame midt i 30-årene *ler* Skilsmissen har han nok kommet over. Dvs. at det er så lenge siden at han ikke husker at foreldrene var sammen engang. Jeg har også i mange år slukt kameler for å hjelpe han på mange måter. Støtte han da han trenger det, oppmuntre da han trenger det osv. Men ved ett punkt blir det faktisk for mye. Om et menneske tråkker på deg i mange år så orker du til slutt ikke mer, og da er det ikke bare vi voksne som må ta ansvar. En 14-åring må også ta litt ansvar selv. Jeg synes faktisk også at jeg har litt bestemmelsesrett. Jeg skal også betale for denne konfirmasjonen. Kan det være at gutten har ADHD f.eks? 0 Siter
piluttanlei Skrevet 25. april 2006 Skrevet 25. april 2006 Jeg tror at det er mange fraskilte mammaer her;-) Da har man kanskje en spesiell holdning til en stemor. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.