Lesevansker

[Gjest jeg - en dårlig mor?]

Jeg har to barn, begge har problemer med lesing. Den eldste leser nå ok, men lærte først å lese flytende i 3. klasse, med ekstrahjelp. Nå er det hun i 4. som ikke leser flytende, bare en og en stavelse - langsomt - og med den aller største motvilje.

Jeg er på attføring og studerer for harde livet. Husarbeid og oppfølging av ungene ellers tar også mye tid, og hjelp med leksene tar forskrekkelig mye tid.

Det som sliter meg helt ut er at begge ungene har slik _uvilje_ mot læring! De _vil_ rett og slett verken lese eller lære noe som helst! Det er krangling og masing etpar timer hver eneste ettermiddag for å få gjort leksene som - på foreldremøtet - de andre foreldrene synes er altfor lite, for deres barn gjør dem unna på bare noen minutter i uka!

Jeg føler meg som en elendig mor, her. Strever med en høgskoleutdanning så vi kan få økonomien sammen etterhvert, kan ikke bare hoppe av det jeg gjør. Og orker ikke disse daglige diskusjonene med sure og tverre unger som ikke vil.

Kunne sikkert ha fått til noe kos omkring leksene om jeg bare hadde hatt overskudd og fantasi og ro nok i kroppen. Men det er så mye ugjort omkring meg til enhver tid, stadige avbrudd, jeg er så sliten. Er alene med ungene mesteparten av tida, faren, som jeg er skilt fra, vil bare ha dem når det passer ham. Han har bare forakt tilovers for min glede over læring og bøker, bare tull, bare teoretisk liv og ikke virkelig liv, sier han til både ungene og meg.

Har lest litt om læringsstiler og læringsstrategier og det er mulig mine barn lærer som sin far - gjennom praktisk erfaring, noe jeg ikke forstår meg særlig på, jeg er mer teoretisk anlagt. Ungene må for eksempet ta på alt mulig de snakker om, går gjennom rommet og henter ting de vil snakke om, kan ikke bare bruke ord. De er også ganske fysiske av seg, flinke på sykler og lignende. Kanskje boklig læring ikke er noe for dem? Eller?

Det snakkes så fint om samarbeid hjem-skole - men min erfaring er at lekser, læring og lærevansker sendes hjem i fanget på foreldrene og ikke gjøres noe med på skolen.

Hva gjør jeg? Har forsøkt snakke om dette med lærere i 6 år, nå, men... Hvor mye gjør andre foreldre for at ungene skal lykkes på skolen - gjør jeg for lite - eller har mine barn ekstra vansker - eller hva er dette?

Da jeg gikk på skolen, gjorde ikke foreldrene mine noe som helst, hjalp meg nesten ikke med lekser, det jeg lærte, lærte jeg da på skolen og ikke hjemme! Er det ikke slik, lenger?

Eller - er

[calendula]

har ikke tid til å skrive så mye nå, men å bruke en timer som du setter til 15 minutter og ikke mer kan være begynnelsen på gode lekserutiner.

[org]

Hei.

Hva med et belønningssystem?

F. eks. klistremerkeskjema. Når barna har lest 15 bøker - av valgfri størrelse og innhold - får de en premie? En liten leke, steke vafler, etc etc. Noe som du vet vil fenge dem?

Lese annenhver setning - du en setning, barnet neste osv.

Avklare vanskelige ord og å snakke om innholdet før dere leser.

Biblioteket. Leseløvebøker.

Barna trenger å lese ganske fort for å henge med i skolearbeidet fremover. Trenger god leseforståelse i mange, mange fag.

Tren på ordtilfang. Kryssord.

(bare stikkord fra meg nå, sitter med en oppgave i norsk - men følte meg kallet til å svare på innlegget ditt!)

[Gjest efoll]

har ikke tid til å svare utfyllende nå, men kanskje det finnes leksehjelp et sted der du bor? Sånn at du kan avlastes litt? Spør på Røde Kors eller på skolen, eller kanskje på biblioteket?

Du har kanskje prøvd det, men hva med belønning? En gulrot med noe de ønsker seg, sånn at de har noe å jobbe frem mot?

[Gjest labb og line]

Det finnes noen som setter "diagnoser" på hvilken læringsstil personer har, men dette er SVÆRT omdiskutert i fagmiljøene, for det første, hva skal man gjøre når man har funnet diagnosen (f.eks visuell læringsstil): skal man da fremstille alt visuelt slik at personen får lære alt slik man lærer "best" eller skal man gjøre det motsatte og trene sine svakere sider.

Rådet mitt er at du ikke skal sette noen merkelapp på ungene dine om at de ikke lærer teoretisk, men at dere f.eks har mer fokus på at opplegg differenseres nivåmessig, slik at ting som kan konkretiseres ikke gjøres abstrakt for tidlig.

Ellers er min erfaring (men jeg har mindre barn) er at det hjelper med intensivtrening i kortere perioder (full fokus på f.eks lesing / skriving).

Bare noen tanker, skal se om jeg får tid til å skrive mer senere.

[PieLill]

Ut fra det du skriver kan jeg ikke finne en tøddel som indikerer at du er en dårlig mor. Du er en særdeles ansvarlig, men sliten mor.

Etter mitt syn sendes for mye av barns lærevansker til hjemmet. Hjemme vil barna møte på foreldre som;

1. Har en så annerledes erfaringsbakgrunn at de har problemer med å leve seg inn i barnets vansker samme hvor hardt de prøver. De mangler også ofte noen som veileder dem på hvordan de best kan hjelpe barnet.

2. Har de samme problemene som barnet som de ikke har kommet over. Følgelig vil foreldrene ha den samme vegringen som barna og være lite i stand til å hjelpe dem. De kan til og med ha en holdning som gjør det verre.

3. Har de samme problemene som barnet, men har kommet over det. Om denne forelderen i tillegg har overskudd til det, har barnet og skolen, om den kjenner sin besøkelsestid, en stor resurs.

Jeg har følgende forslag til deg. Bruk det som passer.

Om det er mulig der du bor, se deg om etter annen skole, offentlig eller privat som bedre kan ivareta dine barn. Be om et møte med de aktuelle skolene og legge fram problemet og spør hva de kan tilby.

Prøv å ikke tenke på barnas motvilje som latskap eller trass. Tenk heller på det som du ville gjort om du måtte utfordre et barn til å gjøre noe som var fysisk vondt pga en skade, eller be et barn skrive med motsatt hånd. Dine barns lærings og leksesituasjon er svært lite tilrettelagt for dem.

Prøv å sett deg ned å snakk med barna, ett for ett. Lirk ut av dem hva de føler, hvordan leksene oppleves. Kanskje vandrer boksavene rundt på arket som små maur. Spør dem hvordan de vil leksene skal være. Eller hvordan de har lyst til å lære å regne. De kan glimte til med å komme med noe meget gangbart og konstruktivt.

Jobb aktivt med å bygge ned frustrasjon. Ikke alltid like enkelt. Men bare det at barnet føler seg litt mer forstått og litt mindre kritisert hjelper.

Skaff dem godt dataverktøy, ikke vent på utredninger og trygdekontor. For mange kan det utgjøre en hel verden av forskjell. La dem lære seg Touch. Det finnes mye god programvare, mye kan man få demoversjoner av så man slipper å gå konk mens man prøver og feiler. Ta dette opp med skolen.

Dette er det mest konstruktive, men absolutt ikke altomfattende jeg kan komme på akkurat nå.

Håper det løser seg etter hvert.

mvh

[PieLill]

Hei.

Hva med et belønningssystem?

F. eks. klistremerkeskjema. Når barna har lest 15 bøker - av valgfri størrelse og innhold - får de en premie? En liten leke, steke vafler, etc etc. Noe som du vet vil fenge dem?

Lese annenhver setning - du en setning, barnet neste osv.

Avklare vanskelige ord og å snakke om innholdet før dere leser.

Biblioteket. Leseløvebøker.

Barna trenger å lese ganske fort for å henge med i skolearbeidet fremover. Trenger god leseforståelse i mange, mange fag.

Tren på ordtilfang. Kryssord.

(bare stikkord fra meg nå, sitter med en oppgave i norsk - men følte meg kallet til å svare på innlegget ditt!)

Leseløvebøkene er gode, men kan faktisk være for tunge for barn som sliter litt.

mvh

[PieLill]

Det finnes noen som setter "diagnoser" på hvilken læringsstil personer har, men dette er SVÆRT omdiskutert i fagmiljøene, for det første, hva skal man gjøre når man har funnet diagnosen (f.eks visuell læringsstil): skal man da fremstille alt visuelt slik at personen får lære alt slik man lærer "best" eller skal man gjøre det motsatte og trene sine svakere sider.

Rådet mitt er at du ikke skal sette noen merkelapp på ungene dine om at de ikke lærer teoretisk, men at dere f.eks har mer fokus på at opplegg differenseres nivåmessig, slik at ting som kan konkretiseres ikke gjøres abstrakt for tidlig.

Ellers er min erfaring (men jeg har mindre barn) er at det hjelper med intensivtrening i kortere perioder (full fokus på f.eks lesing / skriving).

Bare noen tanker, skal se om jeg får tid til å skrive mer senere.

Det hender at et barns læringsstil er så totalt forskjellig fra den måten man prøver å undervise barnet at man faktisk er nødt til å ta skjeen i en annen hånd.

Et problem med pedagogikken og ikke minst spes.peden er at behovet for eksakte definisjoner og kategoriseringer iblant kommer vel mye i veien for evnen til å kunne se en hel person med alle hans/hennes nyanser.

Jeg har ikke fått satt noen "læringsstildiagnose" på noen av mine barn, men jeg forklarer samme ting på helt ulike måter for dem. Jeg er også så heldig at de har lærere som lytter interessert når jeg forteller om akkurat dette barnets særegenheter på lærefronten.

Å skulle prøve å omprogrammere et barns læringsstrategi høres like grymt ut som å tvinge venstrehendte barn til å bruke høyre hånd i stedet.

Det er heller slik at jo tryggere et barn blir på sin grunnstrategi, jo mer vil barnet være i stand til å utvide sitt reportuar i forhold til læringsmetoder.

Om man ikke på en eller annen måte møter barnet på hjemmebane blir alt særdeles vanskelig og motvillig.

mvh

[Gjest mamma 24-7]

Når barn går i 4. og ikke leser flytende, men bare med en og en stavelse, vil jeg foreslå at barnet blir testet for dysleksi.

Det kan du henvende deg til PPT om.

Det er neppe barnets motvilje som gjør at leseferdighetene ikke er bedre.

[PieLill]

http://www.forskning.no/Artikler/2006/april/1145533529.79

mvh