Hva gjør man når ting "rakner".....

[Gjest anonym akkurat nå....]

Litt historie først:Jeg har ett godt liv, samboer som jeg elsker, barn, hus, bil, grei økonomi osv. osv.

MEN så har jeg en ex (far til barnet) som har satt seg fore å gjøre mitt liv til ett h....! Kort sagt; krangling, endring, rettsak, unnlater å betale felles gjeld, unnlater å betale bidrag, trusler osv.

Jeg har alltid ansett meg som ressursterk og løsningsorientert, men kjenner at nå er det nok. Har nok av bistand rundt meg med familie, advokat osv. men jeg kjenner nå at det liksom "rakner"... Jeg takler jobb, barn og hverdag men blir liksom så lei meg i perioder (spesielt på kveldene når barnet er i seng). Samboeren min stakkar forstår jo ikke hva som skjer (han vet hva som skjer men forstår ikke hvorfor jeg nå plutselig ikke fikser dette). Jeg har begynt å tvile på om jeg vil være samboer lenger, ikke fordi jeg ikke elsker han men fordi jeg ikke vil at han skal måtte ha ett kaos pga. meg. Også blir jeg lei meg for det også.....

En ond sirkel med andre ord. Også aner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg ut av den. Jeg har vært hos psykolog noen timer men føler ikke at det er rette veien. Jeg er jo ikke superdeppa eller noe, men kjenner at jeg har så "rare" følelser i forhold til dette.

Noen som forsto noe som helst :-)? Og noen som har noen råd å komme med?

[Gjest Wolverina]

Først og fremst må du _ikke_ ta den avgjørelsen om å bryte for hans del selv.

Så lenge du vil ha _ham_ må dette bli opp til ham å avgjøre også. Du trenger støtte nå og den gir han deg nok gladelig.

Ex-en din prøver vel å få samlivet ditt og ting ellers til å rakne, så stå sammen og ikke gi ham den gleden.

Stå på & lykke til!

Klem fra

[Sofline]

Snakk med samboeren. Det kommer ingenting godt ut av å stenge ham ute.

[Clue1365380406]

Det at du ikke fikser det nå, selv om du gjorde det tidligere, betyr nok bare at det har begynt å bli for mye for deg å takle over tid. Dette har visst slitt på deg lenge, og det kommer et punkt hvor man føler man ikke orker mer av konfliktene. Man blir sliten med hele seg.

Du begynner nok også å føle på at du bringer negative ting inn i samboeren din sitt liv, ting han ikke ville hatt i livet sitt hvis han var uten deg?

Men han vil nok forstå deg hvis du snakker med ham. Som andre sier, IKKE ta avgjørelser på hans vegne, det kan godt hende at dette ikke gjør ham så mye. Dessuten vil nok problemene ta slutt en dag!

[flisa]

Du er kommet dit da du må ut i skogen og stå og SCHRIIIIKE!!!! - jeg vet hva du snakker om -du er "snill pike" og tar aldri igjen, ingen ser deg sint, - du skal fikse og ordne og beholde humøret og vettet. - men selv du kan få evig nok. Skrik gjerne til eksen - eller få med deg kjæresten på en skriketur -bruk kroppen -og gå til legen din om det ikke hjelper.

Lykke til! - det ordner seg med tiden for snille jenter serru!

[ritalin]

Hvorfor tror du at din samboer bor hos deg?

Det kan jo hende han er glad i deg og gjerne stiller opp for deg om det skulle være nødvendig.

Min sambo er i samme situasjon, har vært det siden jeg traff hene for 6 år siden. Hun har i tillegg to gutter med ADHD og medfølgende turbulent tilværelse i forbindels med oppvekst og diagnose. Men, om ikke jeg hjelper henne , vil hun ikke ha noen å gå til med sine bekymringer og det vil medføre at hun blir enda mer utslitt av å måtte takle alt på egenhånd.

Din sambo bor jo hos deg og ser alt som skjer, og om du ikke innvolverer han, kan det jo hende at han drar sin vei i den tro at du ikke stoler på han.

Hans liv vil jo stort sett være det samme allikevel, men han vil bare få en bedre følelse av muligheten til å hjelpe en person han er glad i og som ikke stenger han ute.