Må man fortelle det?

[Gjest tenke,tenke,tenke]

Tenk deg følgende scenario fra virkeligheten: De har kjent hverandre i noen år. Hun elsker han,mens han er bare veldig glad i henne uten å elske henne fullt så høyt. Og han ser seg trolig etter noe bedre,mens hun trives som singel. Begge ser at det virkelig "er noe" der. Men våger aldri helt å ta skrittet fullt ut. Ikke enda...

Ingen er på grunn av livsfasene de er inni klar for verken barn eller forhold,men er åpne for at dette er noe som kan ligge i fremtiden. Bare ikke akkurat nå. Så blir hun ved et uhell gravid med han. Hun vet at abort er eneste mulighet og at han vil være enig i dette. Hun har da to muligheter:

1. Fortelle til han at hun er gravid,for så å ta abort.

2. Ikke fortelle han noe som helst,for så å ta abort. Men han får trolig vite det etterpå,for hun klarer ikke å være uærlig mot han.

Spørsmålet jeg da stiller til dere menn spesielt. Hva ville dere ha foretrukket av disse alternativene? Og kan dere begrunne? Og sist men ikke minst: er alternativ nummer to i det hele tatt noen big deal? Ville dere ha blitt skuffet,såret, følt dere snytt eller lignende ting hvis alternativ nummer to hadde blitt valgt?

Til eventuelle andre som ønsker å komme med innspill. Dette er ikke en debatt om for eller imot abort. Men en saklig problemstilling om hvordan MENN eventuelt agerer/tenker/føler i situasjon nummer 1 og/eller i situasjon nummer 2.

Hvis damer med skrivekløe har lyst til å svare,så foretrekker jeg at dere spør en mannlig sidemann,venn, kjæreste - ja hva som helst i stedet for å svare på personlig grunnlag :0)

[Sofline]

For all det: fortell det først!

[Gjest tobarnsfar 37]

Jeg forstår ikke hvorfor alternativ 2 må være at hun ikke forteller det men kommer til å fortelle det allikevel senere.. Hvis hun velger å ikke fortelle det, kan hun vel fortsette med å ikke fortelle det? Hvis hun føler det er ubehagelig eller uredelig å ikke si noe, så sier hun det vel med en gang?

Hvis de fortsatt skal være sammen, og hun håper på å få et fast forhold (kanskje med barn) senere, burde hun fortelle det. Det er mange situasjoner feks mens man prøver å bli gravid, på svangerskapskontroller osv, hvor det vil medføre ubehageligheter å måtte holde tidligere svangerskap / aborter skjult for partner. Særlig når det er ham som har vært far i tidligere svangerskap..

Hvis hun ikke ønsker videre kontakt med ham, kan hun jo la være å si noe, hvis hun ikke ønsker å si noe senere heller.

[Gjest liede]

Dame med skrivekløe. :-)

Dette hendte en kamerat av meg for noen år siden."Uhellet" skjedde i startfasen av et forhold som det aldri ble alvor av.

Kvinnen valgte alternativ nr 2. Han fikk vite om aborten 6 mnd senere og ble først lei seg, så lettet. Mye skyldfølelse tror jeg, men dette ga seg litt da hun gjorde det oi så klart at dette var hennes avgjørelse. Nå er han glad for å vite at "gutta" kan svømme. :-)

[Gjest tenke,tenke,tenke]

Jeg forstår ikke hvorfor alternativ 2 må være at hun ikke forteller det men kommer til å fortelle det allikevel senere.. Hvis hun velger å ikke fortelle det, kan hun vel fortsette med å ikke fortelle det? Hvis hun føler det er ubehagelig eller uredelig å ikke si noe, så sier hun det vel med en gang?

Hvis de fortsatt skal være sammen, og hun håper på å få et fast forhold (kanskje med barn) senere, burde hun fortelle det. Det er mange situasjoner feks mens man prøver å bli gravid, på svangerskapskontroller osv, hvor det vil medføre ubehageligheter å måtte holde tidligere svangerskap / aborter skjult for partner. Særlig når det er ham som har vært far i tidligere svangerskap..

Hvis hun ikke ønsker videre kontakt med ham, kan hun jo la være å si noe, hvis hun ikke ønsker å si noe senere heller.

oj, jeg ble litt forvirret av svaret ditt... og siden du foreløbig er den eneste mannen her,så setter jeg pris på en presisering... hint,hint... :0) Da er det kaskje på sin plass at jeg også presiserer alternativ nr to.

Det er selvfølgelig en mulighet at ingenting blir sagt. Og blir ingenting sagt,så er det logisk at det ikke blir noen reaksjon i det hele tatt. Dermed ble dette som et alternativ eleminert Her er det kun reaksjonene jeg så inderlig ønsker å "kartlegge".

Man kan heller ikke utelukke at en abort vil komme frem ved en senere anledning, selv om hovedprinsippet var å holde det skjult. Så hva ville da reaksjonen/tankene ha blitt hos en mann?

[Gjest tenke,tenke,tenke]

Dame med skrivekløe. :-)

Dette hendte en kamerat av meg for noen år siden."Uhellet" skjedde i startfasen av et forhold som det aldri ble alvor av.

Kvinnen valgte alternativ nr 2. Han fikk vite om aborten 6 mnd senere og ble først lei seg, så lettet. Mye skyldfølelse tror jeg, men dette ga seg litt da hun gjorde det oi så klart at dette var hennes avgjørelse. Nå er han glad for å vite at "gutta" kan svømme. :-)

Takk for svar. Minner meg om dette jeg har presentert her :0) Kan jeg spørre deg om en sak? Hvordan ble forholdet de imellom etterpå? Tok han avstand til henne,fordi hun ikke fortalte noe? Eller kom de på en eller annen måte hverandre nærmere som venner?

[Gjest liede]

Takk for svar. Minner meg om dette jeg har presentert her :0) Kan jeg spørre deg om en sak? Hvordan ble forholdet de imellom etterpå? Tok han avstand til henne,fordi hun ikke fortalte noe? Eller kom de på en eller annen måte hverandre nærmere som venner?

De møttes gjennom felles venner og var bekjente i mange år. I dag møtes de fremdeles gjennom felles venner og oppfører seg som bekjente. At forholdet ikke ble noe av har ingenting med dette å gjøre, men jeg tror hun lot være å si noe nettopp fordi det var så klart at forholdet ikke ble noe av.

Han fikk som nevnt vite det 6 mnd etter. De hadde ikke hatt kontakt det halvåret, og å si at dette bragte dem nærmere hverandre vil være å ta i for mye.

Jeg kan egentlig ikke forstå at å få vite om noe sånt i ettertid kan forsterke vennskapet mellom mann og kvinne. Det må da bli motsatt.

[tiv]

Ettersom to av eksene mine har opplevd akkurat dette - nemlig at de fikk vite om det lenge etterpå - føler jeg at jeg har litt innsikt. Begge syntes det var dumt de ikke hadde fått vite om det før det skjedde, og fikk en rar følsese av å bare å få vite det nærmest i en bisetning lenge etterpå.

Jeg ville sagt det.

[Gjest liede]

Ettersom to av eksene mine har opplevd akkurat dette - nemlig at de fikk vite om det lenge etterpå - føler jeg at jeg har litt innsikt. Begge syntes det var dumt de ikke hadde fått vite om det før det skjedde, og fikk en rar følsese av å bare å få vite det nærmest i en bisetning lenge etterpå.

Jeg ville sagt det.

enig med deg.

[Icora Panter]

Hvis begge er enige på forhånd om abort, så synes jeg at det skal fortelles. . innvolverer jo begge like mye.

[Gjest PandaMiranda]

oj, jeg ble litt forvirret av svaret ditt... og siden du foreløbig er den eneste mannen her,så setter jeg pris på en presisering... hint,hint... :0) Da er det kaskje på sin plass at jeg også presiserer alternativ nr to.

Det er selvfølgelig en mulighet at ingenting blir sagt. Og blir ingenting sagt,så er det logisk at det ikke blir noen reaksjon i det hele tatt. Dermed ble dette som et alternativ eleminert Her er det kun reaksjonene jeg så inderlig ønsker å "kartlegge".

Man kan heller ikke utelukke at en abort vil komme frem ved en senere anledning, selv om hovedprinsippet var å holde det skjult. Så hva ville da reaksjonen/tankene ha blitt hos en mann?

Kanskje dette handler like mye om å være menneske som å være mann. Så jeg tar sjansen på å mene noe selv om jeg er kvinne.

Jeg tror det lønner seg å være ærlig hvis forholdet kan komme til å uvikle seg i framtida. Å holde en slik ting skjult overfor en man skal ha nærhet til, vil kunne skape vonde sår mellom dere. Fortielser er sjelden av det gode.

En annen ting er at jeg håper du tenker deg grundig om før en evt. abort. Mange får en vond reaksjon etterpå som de må slite med i mange år, kanskje hele livet.

Vet du forresten om han ville ønske abort? Ville det ikke være naturlig å diskutere det med ham først? Er du virkelig helt skråsikker?

[Gjest Debra irl]

siden jeg ikke "fikk" svare på egne vegne, spurte jeg gubben min. Og han ville helst ha visst om det, selv om han så "fordelen" av å slippe å være med å ta avgjørelsen. Men en sånn avgjørelse ville han helst ha vært med på.

[Gjest Wolverina]

Har ikke "lov" å svare men gjør det likevel.

Fortell ham at du er gravid og kom til enighet _etter_ det.

Hvem vet? Kanskje han ombestemmer seg når han får høre at han _kan_ bli far?

Jeg ville heller ikke ha barn, helt til jeg mistenkte at jeg var med det. Da begynte jeg å glede meg isteden.

Ikke ta noen forhastede beslutninger. Prat først.

[jaime]

Er selv i et forhold som ligner litt på det du beskriver, og jeg gjorde det klart på forhånd at jeg tar abort hvis all prevensjonen mot formodning skulle svikte noen gang, da jeg ikke vil ha barn under noen omstendigheter. Han på sin side, som ønsker barn senere, har gjort det klart at han vil vite om det hvis så skulle skje, og støtte meg i prosessen. Og det er jo bra.

[mrxx]

Jeg hadde blitt forbannet hvis jeg fikk vite lenge etter på at jenta hadde tatt abort.

Dette er det to om og da skal begge parter være med og diskutere.

Dette er noe merkelig greier. I alle andre sammenhenger når det gjelder barn, så blir det sterkt kritisert at menn ikke stiller opp og at de må lære seg å bry seg, vil vi ikke bruke kondom som må vi lære oss å ta ansvar, osv, osv.

Men når det gjelder abort, da skal jentene plutselig ikke si noe. Snakker om, jeg blir helt matt av dette idiotiet.

[Gjest sånn er det bare med den saken]

Jeg er kvinne og har ingen mann å spørre, men hva menn mener er for meg uinteressant. Et abortinngrep er et inngrep i kvinnens kropp, det er hennes avgjørelse og bare hennes.

Hvis jeg ønsket at denne aborten skal være noe ingen vet om ville jeg ikke fortalt det til en sjel utenom helsepersonellet som nødvendigvis må bli informert.

[Gjest sandex]

Jeg er kvinne og har ingen mann å spørre, men hva menn mener er for meg uinteressant. Et abortinngrep er et inngrep i kvinnens kropp, det er hennes avgjørelse og bare hennes.

Hvis jeg ønsket at denne aborten skal være noe ingen vet om ville jeg ikke fortalt det til en sjel utenom helsepersonellet som nødvendigvis må bli informert.

herregud for en holdning... Både mannen og kvinnen har vært med på å lage barnet, så de bør ha lik rett til å bestemme sjebnen over barnet!

[Kvinnen med utopiene]

Jeg er kvinne og har ingen mann å spørre, men hva menn mener er for meg uinteressant. Et abortinngrep er et inngrep i kvinnens kropp, det er hennes avgjørelse og bare hennes.

Hvis jeg ønsket at denne aborten skal være noe ingen vet om ville jeg ikke fortalt det til en sjel utenom helsepersonellet som nødvendigvis må bli informert.

Jeg er feminist og mener at kvinnen må få lov til å bestemme over sin egen kropp, men når to samtykkende voksne har sex og det blir til et befruktet egg (også bestående av mannens arvestoff) er det ikke lenger bare kvinnen dette angår.

[petter smart]

Jeg hadde blitt både skuffet og forbannet hvis hun ikke fortalte det (før evt senere).

Selv om jeg strengt tatt ikke hadde hatt noe jeg skulle ha sagt, ville jeg i det minste visst om det.

Dette handler om tillit og åpenhet. Jeg ville fått store problemer med å stole på henne igjen.