Menn og følelser

[Kvinnen med utopiene]

Jeg er en av disse hunkjønnene som av og til har ytret: "Hvorfor føler du så lite?" eller "Hvorfor er du ikke lei deg du også?" fordi kjæresten ikke gråter like mye som meg, eller uttrykker følelsene på andre måter.

Jeg vet det er teorier som slår fast at kvinner og menn ikke har ulikt følelsesmønster fra fødselen av, men at det er noe vi blir lært opp til. Andre teorier mener det motsatte.

Jeg vet også at ikke alle menn er slik, men de jeg har vært i forhold med har uttrykt få av følelsene sine (annet enn glede og sinne) frivillig.

Det jeg egentlig lurer på er hvordan Mannen tar det å av og til bli fremstilt som følelsesmessig underlegne? Og om de som ikke uttrykker følelser i form av gråting og mye prat føler at de har et problem?

Hvordan opplever andre kvinner dette?

[ShitDiddelyDo]

At vi er dere følelsesmessig underlegne sier du?

Jeg vil vel heller si vi er dere følelsesmessig overlegne.

Bare det at du i det hele tatt går rundt og tenker på det her, er nok et bevis på at kvinner og menn kommer fra to forskjellige planter, i hvert fall hvis du representerer det store flertall.

[Kvinnen med utopiene]

At vi er dere følelsesmessig underlegne sier du?

Jeg vil vel heller si vi er dere følelsesmessig overlegne.

Bare det at du i det hele tatt går rundt og tenker på det her, er nok et bevis på at kvinner og menn kommer fra to forskjellige planter, i hvert fall hvis du representerer det store flertall.

Jeg mener ikke at dere er det, men at det ofte blir antydet at dere er det.

[ShitDiddelyDo]

Jeg mener ikke at dere er det, men at det ofte blir antydet at dere er det.

Men det blir kun antydet av andre kvinner, og de kvinnene som antyder det og nærmest gråter om kapp ved minste mulighet, er jo ikke helt friske.

Det er sikkert medfødt, og har med deres mens-syklus å gjøre.

[ShitDiddelyDo]

Jeg mener ikke at dere er det, men at det ofte blir antydet at dere er det.

Det har uansett med hormoner å gjøre.

Gi en mann kvinnelige hormoner, og også han vil få en del feminine takter, f.eks. følelsesmessige.

[Kvinnen med utopiene]

Det har uansett med hormoner å gjøre.

Gi en mann kvinnelige hormoner, og også han vil få en del feminine takter, f.eks. følelsesmessige.

Men det er jo flere og flere menn som klarer å utrrykke følelser.

[ShitDiddelyDo]

Men det er jo flere og flere menn som klarer å utrrykke følelser.

Jeg har fortsatt til gode å se disse gråtene mannfolka rundt meg.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg har fortsatt til gode å se disse gråtene mannfolka rundt meg.

Hehe.. Det er jo ikke sånn at de løper nedover Karl Johan gråtende da.

[ShitDiddelyDo]

Hehe.. Det er jo ikke sånn at de løper nedover Karl Johan gråtende da.

Det er sikkert blitt mer tillat for menn å vise følelser i dag enn det var for en del år siden, men det rokker uansett ikke ved det faktum at det er hormonene deres som får dere til å tute i vilden sky i ny og ne.

Vi har testosteron. Dere har østrogen. Tilfør en mann østrogen og han vil tute lettere han også.

[Kvinnen med utopiene]

Det er sikkert blitt mer tillat for menn å vise følelser i dag enn det var for en del år siden, men det rokker uansett ikke ved det faktum at det er hormonene deres som får dere til å tute i vilden sky i ny og ne.

Vi har testosteron. Dere har østrogen. Tilfør en mann østrogen og han vil tute lettere han også.

OK, men hvis det ikke bare er snakk om gråting, men det å vise følelser ved å bare snakke om dem?!

[ShitDiddelyDo]

OK, men hvis det ikke bare er snakk om gråting, men det å vise følelser ved å bare snakke om dem?!

Det å snakke om følelser er muligens ikke så veldig maskulint, og vi er mer maskuline enn (de fleste...) av dere.

Menn liker fotball. Dere liker hagepynt.

Det er ikke kun utseende som skiller menn og kvinner.

[Kvinnen med utopiene]

Det å snakke om følelser er muligens ikke så veldig maskulint, og vi er mer maskuline enn (de fleste...) av dere.

Menn liker fotball. Dere liker hagepynt.

Det er ikke kun utseende som skiller menn og kvinner.

Hvorfor er det ikke maskulint?

Menn har jo også følelser, og når følelsene er en del av mannen, kan ikke følelsene være feminine, eller?

[ShitDiddelyDo]

Hvorfor er det ikke maskulint?

Menn har jo også følelser, og når følelsene er en del av mannen, kan ikke følelsene være feminine, eller?

Ikke spør meg. Det er ikke jeg som har satt samfunnets normer og regler.

Det har alltid vært sånn.

[Kvinnen med utopiene]

Ikke spør meg. Det er ikke jeg som har satt samfunnets normer og regler.

Det har alltid vært sånn.

Men hvis du mener det..

Det er jo dessuten ikke normer som er godtatt, og dermed normen for alle.

[Gjest snuser opp]

Hvorfor er det ikke maskulint?

Menn har jo også følelser, og når følelsene er en del av mannen, kan ikke følelsene være feminine, eller?

Menn har ikke føleler annet at de syns kvinnelig kjønnslukt er interessant.

[Gjest bare lurer jeg til tider]

Det har uansett med hormoner å gjøre.

Gi en mann kvinnelige hormoner, og også han vil få en del feminine takter, f.eks. følelsesmessige.

Så kanskje homofile har mer av det kvinnelige hormonene, ettersom de griner i bøtter og spann og noen av dem nærmeste ER kvinnfolk?

[ShitDiddelyDo]

Men hvis du mener det..

Det er jo dessuten ikke normer som er godtatt, og dermed normen for alle.

Jeg mener ikke det. Jeg har ingen problemer med å vise følelser. Men jeg gråter sjelden.

Men jeg ser jo hvordan andre menn er, og hvordan menn alltid har vært, hvordan vi velger yrker, hvordan vi lever.

Det har alltid vært sånn.

[ShitDiddelyDo]

Så kanskje homofile har mer av det kvinnelige hormonene, ettersom de griner i bøtter og spann og noen av dem nærmeste ER kvinnfolk?

Det vet jeg ikke.

Av de homofile jeg kjenner er de fleste som oss heterofile.

Men jeg skjønner hva du tenker på. Enkelte homofile oppfører seg jo nesten som en parodi på homofile.

[Lillemus]

En gang så jeg et tv-program som jeg gråt i bøtter og spann av og senere på kvelden ringte kjæresten min. Jeg fortalte da det (også en venninne som var her grein) og lurte på om han hadde sett programmet. Jo, det hadde han og han hadde blitt rørt han også. "Men du grein ikke da?" sa jeg ertende og han fnyste:"Kunne jo ikke det! Jeg satt jo i et rom fullt av mannfolk!" ;o) (han var på jobb)

[Kvinnen med utopiene]

En gang så jeg et tv-program som jeg gråt i bøtter og spann av og senere på kvelden ringte kjæresten min. Jeg fortalte da det (også en venninne som var her grein) og lurte på om han hadde sett programmet. Jo, det hadde han og han hadde blitt rørt han også. "Men du grein ikke da?" sa jeg ertende og han fnyste:"Kunne jo ikke det! Jeg satt jo i et rom fullt av mannfolk!" ;o) (han var på jobb)

Sånn er kjæresten min også!

Jeg merker også at hvis jeg ringer han når han er sammen med flere menn, får han "barskestemmen" sin.