Menn og følelser

[Kvinnen med utopiene]

Ikke TV - tøft! Prøvde uten i 4 mnd, men så måtte jeg krype til korset. Bodde alene da, hadde kanskje vært annerledes nå. Men det er litt deilig å rømme inn i TV-verdenen, slippe å engasjere seg :-)

Det er akkurat derfor jeg måtte kvitte meg med TV-en. Jeg fikk ikke gjort noe

[petter smart]

Du, som så mange andre kvinner, skjønner dere ikke på menn (ikke at vi menn skjønner oss på dere kvinner heller).

Kvinner tror altfor ofte at hvis en ikke viser følelsene sine til andre så har man ikke følelser. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Erfaring og forskning viser at menn oftere trekker seg inn i seg selv med sine følelser, spesielt tristhet. Dette mistolkes av mange kvinner som mangel på følelser.

Selvfølgelig har dette litt med oppdragelse og forventninger å gjøre. Men det er nok mest slik menn bare er. Det er jo forskjell på menn og kvinner.

Ser det ikke som følelsesmessig overlegenhet å gråte for alt og ingenting.

[Gjest på stilke]

Det er akkurat derfor jeg måtte kvitte meg med TV-en. Jeg fikk ikke gjort noe

For mye TV-1000?

[Kvinnen med utopiene]

Du, som så mange andre kvinner, skjønner dere ikke på menn (ikke at vi menn skjønner oss på dere kvinner heller).

Kvinner tror altfor ofte at hvis en ikke viser følelsene sine til andre så har man ikke følelser. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Erfaring og forskning viser at menn oftere trekker seg inn i seg selv med sine følelser, spesielt tristhet. Dette mistolkes av mange kvinner som mangel på følelser.

Selvfølgelig har dette litt med oppdragelse og forventninger å gjøre. Men det er nok mest slik menn bare er. Det er jo forskjell på menn og kvinner.

Ser det ikke som følelsesmessig overlegenhet å gråte for alt og ingenting.

jeg er nok enig med deg i det meste.

Det jeg egentlig mente, var ikke at jeg tror menn føler mindre, men at mange ikke klarer/ønsker å uttrykke dem i så stor grad som mange kvinner. Noen ganger i så stor grad at det rett og slett kan være umulig å se hva dem føler.

[Kvinnen med utopiene]

For mye TV-1000?

He he

[Gjest generasjonsavhengig]

Jeg har ikke samme erfaring som deg. Begge de jeg har vært smaboere med har vært kjempeflinke til å vise følelser og også uttrykke disse på mange måter.

Min nåværende gråter nesten mer enn meg. Kan få tårer i øya av en fin sang eller trist film. Og følelsene han har for meg hører jeg om daglig.

Så jeg går rundt og tror at menn og kvinner kan være like flinke til dette, men at det innen hvert kjønn selvsagt er individuelle forskjeller.

Tror kanskje at eldre menn er mer opplært til ikke å vise føelsler mens yngre som de jeg har vært med, født midt 70 tallet, ikke blir opplært til dette når de er små, men kan gjøre som de ønsker.

Min far gråt ikke engang i sine foreldres begravelse, han er nærmere 70 nå. Viser sjelden følelser.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg har ikke samme erfaring som deg. Begge de jeg har vært smaboere med har vært kjempeflinke til å vise følelser og også uttrykke disse på mange måter.

Min nåværende gråter nesten mer enn meg. Kan få tårer i øya av en fin sang eller trist film. Og følelsene han har for meg hører jeg om daglig.

Så jeg går rundt og tror at menn og kvinner kan være like flinke til dette, men at det innen hvert kjønn selvsagt er individuelle forskjeller.

Tror kanskje at eldre menn er mer opplært til ikke å vise føelsler mens yngre som de jeg har vært med, født midt 70 tallet, ikke blir opplært til dette når de er små, men kan gjøre som de ønsker.

Min far gråt ikke engang i sine foreldres begravelse, han er nærmere 70 nå. Viser sjelden følelser.

Det høres jo veldig fint ut da

Jeg tror også at menn og kvinner kan være like flinke til å vise følelser. Det er bare etter min erfaring at de guttene/mennene jeg har eller har hatt et forhold til, har vist lite følelser. Nå er de også ganske unge (begynnelsen/midten av tyveårene), men felles for dem alle er at de kommer fra familier hvor det snakkes lite om følelser.

[Gjest generasjonsavhengig]

Du, som så mange andre kvinner, skjønner dere ikke på menn (ikke at vi menn skjønner oss på dere kvinner heller).

Kvinner tror altfor ofte at hvis en ikke viser følelsene sine til andre så har man ikke følelser. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Erfaring og forskning viser at menn oftere trekker seg inn i seg selv med sine følelser, spesielt tristhet. Dette mistolkes av mange kvinner som mangel på følelser.

Selvfølgelig har dette litt med oppdragelse og forventninger å gjøre. Men det er nok mest slik menn bare er. Det er jo forskjell på menn og kvinner.

Ser det ikke som følelsesmessig overlegenhet å gråte for alt og ingenting.

Hvorfor gjør noen det så komplisert? og mener at menn og kvinner er så ulike og ikke forstår hverandre? Jeg har ikke den erfaringen. Individer er ulike, men kjønnet er ikke det som avgjør mest.

Jeg er jente og jeg går da veldig sjelden rundt og gråter, akkurat som mange andre både damer og menn ikke gjør det.

[Gjest generasjonsavhengig]

Det høres jo veldig fint ut da

Jeg tror også at menn og kvinner kan være like flinke til å vise følelser. Det er bare etter min erfaring at de guttene/mennene jeg har eller har hatt et forhold til, har vist lite følelser. Nå er de også ganske unge (begynnelsen/midten av tyveårene), men felles for dem alle er at de kommer fra familier hvor det snakkes lite om følelser.

Jeg tror det er undertrykking av følelser i noe grad. Det er ikke tøfft for gutta vet du. Bare hør på SDD hvordan han synes det blir for blaut for en gutt å vise følelser.

[Kvinnen med utopiene]

Hvorfor gjør noen det så komplisert? og mener at menn og kvinner er så ulike og ikke forstår hverandre? Jeg har ikke den erfaringen. Individer er ulike, men kjønnet er ikke det som avgjør mest.

Jeg er jente og jeg går da veldig sjelden rundt og gråter, akkurat som mange andre både damer og menn ikke gjør det.

Nå er jeg feminist og paranoid (hmm), men jeg tror det rett og slett ligger en del interesser i å markere så mange skiller mellom menn og kvinner som mulig. Men om man ikke tror det, vet vi i hvert fall at Dr. Phil, han Mars/Venus fyren (hva heter han igjen?) m.fl. tjener rått på å overbevise folk om at det er store forskjeller mellom kjønnene.

Jeg er overbevist om grunnen til at mine uttrykk for følelsene mine har vært så forskjellig fra mine kjæresters (manglende) uttrykk, er fordi vi har blitt lært opp forskjellig.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg tror det er undertrykking av følelser i noe grad. Det er ikke tøfft for gutta vet du. Bare hør på SDD hvordan han synes det blir for blaut for en gutt å vise følelser.

Jeg blir så frustrert, for det er jo så tåpelig.

[Gjest generasjonsavhengig]

Nå er jeg feminist og paranoid (hmm), men jeg tror det rett og slett ligger en del interesser i å markere så mange skiller mellom menn og kvinner som mulig. Men om man ikke tror det, vet vi i hvert fall at Dr. Phil, han Mars/Venus fyren (hva heter han igjen?) m.fl. tjener rått på å overbevise folk om at det er store forskjeller mellom kjønnene.

Jeg er overbevist om grunnen til at mine uttrykk for følelsene mine har vært så forskjellig fra mine kjæresters (manglende) uttrykk, er fordi vi har blitt lært opp forskjellig.

Uff, feminister har jeg lite til overs for. De ødelegger likestillingen.

[Kvinnen med utopiene]

Uff, feminister har jeg lite til overs for. De ødelegger likestillingen.

Jeg er en snill feminist. En sånn som ikke er for kjønnskvotering, og vil likestille pappaene med mammaene og sånn

[Gjest generasjonsavhengig]

Jeg er en snill feminist. En sånn som ikke er for kjønnskvotering, og vil likestille pappaene med mammaene og sånn

Da er du vel ikke feminist, men bare som alle oss andre normale folk.

[Kvinnen med utopiene]

Da er du vel ikke feminist, men bare som alle oss andre normale folk.

Hehe, sånn kan man også si det Jeg sier at jeg er feminist, fordi jeg ikke har noe bedre uttrykk for å være for full likestilling på alle områder. Det er fortsatt noen gærninger der ute som mener at kvinner har brede hofter for at de skal sitte stødigere når de strikker barneklær.

[fuji1365380447]

Jeg syntes at det ser ut som om du sidestiller det å utrykke følelser med det å gråte og snakke om alle dimmensjoner av følelser.

De fleste menn jeg har hatt et forhold til viser plenty med følelser, men på en annen måte enn meg.

Kjæresten min gråter skjelden, men blir nedstemt og frustrert når ting er vanskelig. Det er jo også en helt grei måte å vise følelser på - det handler bare om at jeg må lære meg å lese HANS måte å uttrykke seg på.

Han blir skjeldent rørt over filmer osv, men får tårer i øyene når de viser en kavalkade over sportskarrieren til Hilde GP (!).

Han har lettere enn meg for å bli irritert og smeller med dører og banner og steiker når han er misfornøyd eller frustret. Dette er da også en helt grei måte å vise sine følelser på.

Jeg er ikke så veldig tilhenger av en slik touchy-feely klam kvinnemåte å snakke om følelser på, selv om jeg er kvinne. Jeg tror ikke at at blir bedre om man kjenner riktig godt etter på hvordan man har det hele tiden.

Noen ganger er det vel så bra å gå ut i hagen og jobbe av seg frustrasjonen, som å snakke om den.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg syntes at det ser ut som om du sidestiller det å utrykke følelser med det å gråte og snakke om alle dimmensjoner av følelser.

De fleste menn jeg har hatt et forhold til viser plenty med følelser, men på en annen måte enn meg.

Kjæresten min gråter skjelden, men blir nedstemt og frustrert når ting er vanskelig. Det er jo også en helt grei måte å vise følelser på - det handler bare om at jeg må lære meg å lese HANS måte å uttrykke seg på.

Han blir skjeldent rørt over filmer osv, men får tårer i øyene når de viser en kavalkade over sportskarrieren til Hilde GP (!).

Han har lettere enn meg for å bli irritert og smeller med dører og banner og steiker når han er misfornøyd eller frustret. Dette er da også en helt grei måte å vise sine følelser på.

Jeg er ikke så veldig tilhenger av en slik touchy-feely klam kvinnemåte å snakke om følelser på, selv om jeg er kvinne. Jeg tror ikke at at blir bedre om man kjenner riktig godt etter på hvordan man har det hele tiden.

Noen ganger er det vel så bra å gå ut i hagen og jobbe av seg frustrasjonen, som å snakke om den.

Jeg tror min måte å spørre på fikk meg til å høres ut som om jeg mener noe annet enn det jeg egentlig gjør. Jeg siktet mer til tendenser i samfunnet, og de erfaringer jeg selv har hatt med menn med steinansikt og venners erfaringer. Det jeg har lagt merke til er at de menn som ikke uttrykker sentimentale følelser, fremstilles av mange som om de har problemer med følelsene sine. Det representerer ikke nødvendigvis mitt syn.

Samtidig ser jeg ting ut fra mitt perspektiv. Selv om jeg prøver å sette meg inn i andres tankegang og følelsesliv, vil jeg aldri kunne klare det fullt og helt, fordi alt jeg oppfatter blir silt gjennom mine oppfatninger av verden og mine erfaringer. Jeg er et veldig følelsesmenneske (det går i alt fra tårer og tristhet til aggresjon til ekstatisk glede), og har beklageligvis da også lett for å tenke at min kjærsete som er veldig tilbakeholden med følelsene sine, at han kunne hatt godt av et bedre utløp for dem. Jeg vet ikke om det er meg som er litt for intolerant der, eller om han faktisk kunne hatt godt av det.

Jeg tror dette kom ut som bare tull, men det er slutten av uka, så jeg håper du vil unnskylde et dårlig svar

[fuji1365380447]

Jeg tror min måte å spørre på fikk meg til å høres ut som om jeg mener noe annet enn det jeg egentlig gjør. Jeg siktet mer til tendenser i samfunnet, og de erfaringer jeg selv har hatt med menn med steinansikt og venners erfaringer. Det jeg har lagt merke til er at de menn som ikke uttrykker sentimentale følelser, fremstilles av mange som om de har problemer med følelsene sine. Det representerer ikke nødvendigvis mitt syn.

Samtidig ser jeg ting ut fra mitt perspektiv. Selv om jeg prøver å sette meg inn i andres tankegang og følelsesliv, vil jeg aldri kunne klare det fullt og helt, fordi alt jeg oppfatter blir silt gjennom mine oppfatninger av verden og mine erfaringer. Jeg er et veldig følelsesmenneske (det går i alt fra tårer og tristhet til aggresjon til ekstatisk glede), og har beklageligvis da også lett for å tenke at min kjærsete som er veldig tilbakeholden med følelsene sine, at han kunne hatt godt av et bedre utløp for dem. Jeg vet ikke om det er meg som er litt for intolerant der, eller om han faktisk kunne hatt godt av det.

Jeg tror dette kom ut som bare tull, men det er slutten av uka, så jeg håper du vil unnskylde et dårlig svar

Jeg tror ikke at skillelinjene i samfunnet går mellom menn og kvinner.

Men det finnes mennesker, både kvinner og menn, som aldri lærer å håndtere ulike følelser i oppveksten. Jeg tror at et sunt følelsesliv er avhengig av at man har vokst opp med sunne rollemodeller som lærer deg å håndtere vanskelige og gledelige ting.

Og jeg har møtte like mange følelsesmessige avstumpene kvinner som menn.

Tro som sagt ikke at det er et kjønnsfenomen.

[ShitDiddelyDo]

Hmm. Men er det sånn at du holder igjen, eller har lært deg å ikke gråte når det ikke "passer seg"? Eller har du rett og slett ikke den trangen?

Jeg vet ikke. Kan ikke si jeg har analysert meg selv på området.

[Gjest BattleClown]

Menn gråter nok generelt sett en del mindre enn kvinner, og når vi gjør det, så blir det gjort i et stille rom uten andre tilstedet.

Det blir helt feil å si at vi menn er følelsesmessig underlegne dere kvinner kun fordi vi viser følelser på en litt annen måte.

Se deg rundt, hvem er det som lager triste, morsomme, deprimerte filmer? Og hva med musikk, bøker, dikt osv.

Det er vel en overvekt av menn med følelser som gjør det.

Jeg som er mann, har ofte blitt frustrert over kvinner fordi mine ut-av-skallet forsøk ikke blir fanget opp, og fordi min sinnsstemning går unotert.

Menn og kvinner som lever i parforhold blir ikke automatisk synkronisert, så når hun gråter, men ikke han, så kan det sammenlignes med når han vil ha sex - men ikke henne.

Jeg tror nok at menn føler forventningene fra samfunnet om hvordan de skal være, og hvor ofte det er ok å vise følelser osv.

Kvinner vil jo gjerne ha en følsom mann, men da mest som samtalepartner. Og det er kanskje en rolle menn ikke alltid vil inn i.