Menn og følelser

[Gjest sjøstjerna]

Jeg blir så frustrert, for det er jo så tåpelig.

Må si meg enig med SDD i mye. Min mann har aldri tatt lett til tårer. Han snakker ikke om følelser heller.

Han er nøktern, fornuftig, klar i tankerekka- og meget avbalansert. Det blir FEIL å si at det er å undertrykke følelser! (og JA, jeg har kjent han MANGE år)

Personlig foretrekker jeg menn slik. Vil ha Mann. Ikke noen "sippe-mann".

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har fortsatt til gode å se disse gråtene mannfolka rundt meg.

Jeg også...

Og bra er det.

[Gjest sjøstjerna]

Menn gråter nok generelt sett en del mindre enn kvinner, og når vi gjør det, så blir det gjort i et stille rom uten andre tilstedet.

Det blir helt feil å si at vi menn er følelsesmessig underlegne dere kvinner kun fordi vi viser følelser på en litt annen måte.

Se deg rundt, hvem er det som lager triste, morsomme, deprimerte filmer? Og hva med musikk, bøker, dikt osv.

Det er vel en overvekt av menn med følelser som gjør det.

Jeg som er mann, har ofte blitt frustrert over kvinner fordi mine ut-av-skallet forsøk ikke blir fanget opp, og fordi min sinnsstemning går unotert.

Menn og kvinner som lever i parforhold blir ikke automatisk synkronisert, så når hun gråter, men ikke han, så kan det sammenlignes med når han vil ha sex - men ikke henne.

Jeg tror nok at menn føler forventningene fra samfunnet om hvordan de skal være, og hvor ofte det er ok å vise følelser osv.

Kvinner vil jo gjerne ha en følsom mann, men da mest som samtalepartner. Og det er kanskje en rolle menn ikke alltid vil inn i.

Ja, klart det er et slags forventnignspress- basert på hva samfunnet forventer av kjønnene.

Men biologisk sett- så TROR jeg menn oftere ikke så lett tar til tårer. Aggresitivet holder jeg utenfor.

[Gjest BattleClown]

Ja, klart det er et slags forventnignspress- basert på hva samfunnet forventer av kjønnene.

Men biologisk sett- så TROR jeg menn oftere ikke så lett tar til tårer. Aggresitivet holder jeg utenfor.

Det kan godt hende at testosteronet, eller noe annet, gjør at vi ’der og da’ ikke viser våre følelser.

Menn skal jo være sterke, og ikke vise svakheter. Men vi trenger å få utløp vi også, og vi velger å gjøre det når vi er alene, og når det er stille rundt oss.

For min del så er det en stor barriere det å gråte foran noen andre, og det har vel kun skjedd 2-3 ganger. Og det var litt overveldende.

Hvis en kvinne er villig til å spekulere i det å bruke tårer for å oppnå noe, så ville det vært totalt utelukket for min del. Uansett om det funker eller ikke.

Siden vi gutter ikke gråter så ofte, så synes jeg det bør vektlegges mer når det først skjer.

Kvinner kan ikke bruke sin egen hormonblanding som grunnlag når de skal forstå hvorfor menn ikke gråter og føler tilsynelatende like mye.

Og omvendt selvsagt.

[ShitDiddelyDo]

Jeg også...

Og bra er det.

Ja, jeg synes det er pinlig nok når kvinnfolk tar til tårene uten at noen har dødd, om ikke mannfolka skal begynne å gråte midtveis i en smådiskusjon de også.

[Gjest sjøstjerna]

Det kan godt hende at testosteronet, eller noe annet, gjør at vi ’der og da’ ikke viser våre følelser.

Menn skal jo være sterke, og ikke vise svakheter. Men vi trenger å få utløp vi også, og vi velger å gjøre det når vi er alene, og når det er stille rundt oss.

For min del så er det en stor barriere det å gråte foran noen andre, og det har vel kun skjedd 2-3 ganger. Og det var litt overveldende.

Hvis en kvinne er villig til å spekulere i det å bruke tårer for å oppnå noe, så ville det vært totalt utelukket for min del. Uansett om det funker eller ikke.

Siden vi gutter ikke gråter så ofte, så synes jeg det bør vektlegges mer når det først skjer.

Kvinner kan ikke bruke sin egen hormonblanding som grunnlag når de skal forstå hvorfor menn ikke gråter og føler tilsynelatende like mye.

Og omvendt selvsagt.

Enig i mye av det du skriver.

Du kan snakke ut fra din erfaring med eget kjønn. Min erfaring med mine mannlige venner/kjærester er at de generelt gråter sjelden eller aldri.

I alle fall ikke bare for å oppnå noe- som du sier.

SOm kvinne skjiller jeg sikket meg litt ut da... for jeg tar IKKE lett til tårer så fremt jeg ikke er alene.

[Gjest En annen kvinne]

Du fremstiller det som om det å gråte lett er noe positivt.

Det er jeg ikke enig i. Jeg er en av dem som lett tar til tårene, og det er ikke bare positivt.

Det blir ofte pinlig, ikke minst når jeg får slengt i trynet av menn at jeg bare gråter for å oppnå noe.

Jeg skulle ønske at jeg klarte å beherske meg mye mer. Med et pokeransikt hadde min hverdag blitt mye enklere.

[Gjest BattleClown]

Enig i mye av det du skriver.

Du kan snakke ut fra din erfaring med eget kjønn. Min erfaring med mine mannlige venner/kjærester er at de generelt gråter sjelden eller aldri.

I alle fall ikke bare for å oppnå noe- som du sier.

SOm kvinne skjiller jeg sikket meg litt ut da... for jeg tar IKKE lett til tårer så fremt jeg ikke er alene.

Mange menn ville nok unngått periodevise depresjoner hvis de hadde tørt å åpne seg opp.

Dameproblemer osv påvirker oss ofte mer enn vi vil innrømme, og jobbproblemer vises ofte ikke før man er utbrent.

Jeg tror mange menn drømmer om en partner som de tør åpne seg opp for, og som ikke dømmer eller får oss til å angre på åpenheten.

Men det er ikke så lett når det gjelder ”hva kvinner vil ha”.

[Gjest sjøstjerna]

Mange menn ville nok unngått periodevise depresjoner hvis de hadde tørt å åpne seg opp.

Dameproblemer osv påvirker oss ofte mer enn vi vil innrømme, og jobbproblemer vises ofte ikke før man er utbrent.

Jeg tror mange menn drømmer om en partner som de tør åpne seg opp for, og som ikke dømmer eller får oss til å angre på åpenheten.

Men det er ikke så lett når det gjelder ”hva kvinner vil ha”.

"Jeg tror mange menn drømmer om en partner som de tør åpne seg opp for, og som ikke dømmer eller får oss til å angre på åpenheten"

Du vet selvsagt best hva du mener og føler. Men jeg tror egentlig ikke det med å åpne seg er problemet. Det å snakke om følelser etc trodde jeg menn flest "visste" at de fleste damer liker. Tror ikke menn blir "dømt" av den grunn.

Det jeg snakket om, var mest det hvor lett menn/kvinner tar til tårer.

[Kvinnen med utopiene]

Menn gråter nok generelt sett en del mindre enn kvinner, og når vi gjør det, så blir det gjort i et stille rom uten andre tilstedet.

Det blir helt feil å si at vi menn er følelsesmessig underlegne dere kvinner kun fordi vi viser følelser på en litt annen måte.

Se deg rundt, hvem er det som lager triste, morsomme, deprimerte filmer? Og hva med musikk, bøker, dikt osv.

Det er vel en overvekt av menn med følelser som gjør det.

Jeg som er mann, har ofte blitt frustrert over kvinner fordi mine ut-av-skallet forsøk ikke blir fanget opp, og fordi min sinnsstemning går unotert.

Menn og kvinner som lever i parforhold blir ikke automatisk synkronisert, så når hun gråter, men ikke han, så kan det sammenlignes med når han vil ha sex - men ikke henne.

Jeg tror nok at menn føler forventningene fra samfunnet om hvordan de skal være, og hvor ofte det er ok å vise følelser osv.

Kvinner vil jo gjerne ha en følsom mann, men da mest som samtalepartner. Og det er kanskje en rolle menn ikke alltid vil inn i.

Bare for å ha det sagt mener ikke jeg at menn er følelsesmessig underlegne kvinner.

Tror du at du uttrykker følelser på andre måter enn de kvinnene du har vært i forhold til, eller på samme måte men på en mer lavmælt måte?

[Kvinnen med utopiene]

Du fremstiller det som om det å gråte lett er noe positivt.

Det er jeg ikke enig i. Jeg er en av dem som lett tar til tårene, og det er ikke bare positivt.

Det blir ofte pinlig, ikke minst når jeg får slengt i trynet av menn at jeg bare gråter for å oppnå noe.

Jeg skulle ønske at jeg klarte å beherske meg mye mer. Med et pokeransikt hadde min hverdag blitt mye enklere.

Jeg skulle ønske at jeg hadde ordlagt meg på en annen måte, for det virker som om folk tror at jeg mener at menn er følelsesmessig underlegne kvinner og at jeg mener at min måte å uttrykke følelser på er den beste... Jeg lurte egentlig på hva andre folks tanker rundt temaet var. Men nok om det...

Jeg kjenner meg helt klart igjen der. Jeg begynner å gråte lett, og jeg merker at jeg lett blir behandlet som om jeg ikke tåler noen ting og at andre ønsker å "skåne" meg.

[Gjest En annen kvinne]

Jeg skulle ønske at jeg hadde ordlagt meg på en annen måte, for det virker som om folk tror at jeg mener at menn er følelsesmessig underlegne kvinner og at jeg mener at min måte å uttrykke følelser på er den beste... Jeg lurte egentlig på hva andre folks tanker rundt temaet var. Men nok om det...

Jeg kjenner meg helt klart igjen der. Jeg begynner å gråte lett, og jeg merker at jeg lett blir behandlet som om jeg ikke tåler noen ting og at andre ønsker å "skåne" meg.

Jeg opplever at jeg ikke blir tatt like seriøst som menn, når tårene begynner å renne midt i en hard diskusjon.

"Å. nå kommer krokodilletårene igjen", får jeg gjerne høre.

Jeg skulle gjerne visst en måte å holde dem tilbake på, for jeg gråter absolutt ikke med vilje.

Men jeg forstår reaksjonene deres også, det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal takle andres tårer.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg opplever at jeg ikke blir tatt like seriøst som menn, når tårene begynner å renne midt i en hard diskusjon.

"Å. nå kommer krokodilletårene igjen", får jeg gjerne høre.

Jeg skulle gjerne visst en måte å holde dem tilbake på, for jeg gråter absolutt ikke med vilje.

Men jeg forstår reaksjonene deres også, det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal takle andres tårer.

Jeg merker også at jeg blir lett satt ut hvis noen plutselig begynner å gråte under en diskusjon, på samme måte som hvis noen blir veldig aggressive.

Jeg skulle ønske at det var mer aksept for å vise (alle slags) følelser. Har du lest Livsfilosofi av Arne Næss?

[Gjest En annen kvinne]

Jeg merker også at jeg blir lett satt ut hvis noen plutselig begynner å gråte under en diskusjon, på samme måte som hvis noen blir veldig aggressive.

Jeg skulle ønske at det var mer aksept for å vise (alle slags) følelser. Har du lest Livsfilosofi av Arne Næss?

"Har du lest Livsfilosofi av Arne Næss?"

Nei, det har jeg ikke. Tar den opp dette med å vise følelser?

[Gjest nøffnøff]

jeg mener at hvis man er på jobb eller har en viktig diskusjon bør man gå ut av rommet hvis man kjenner tårene kommer.

jeg tar ikke lett til tårene selv, men de gangene det har skjedd går jeg i et annet rom for at ikke gråten skal bli "våpenet".så kommer jeg inn igjen når jeg føler meg klar og fortsetter diskusjonen.

jeg synes selv det er ganske urettferdig når mine standpunkt blir degradert pga andres gråt, og at man blir sett på som litt kald fordi man ikke gråter.

men det betyr jo ikke at man ikke har like sterke følelser for temaet!

[Kvinnen med utopiene]

"Har du lest Livsfilosofi av Arne Næss?"

Nei, det har jeg ikke. Tar den opp dette med å vise følelser?

Han reflekterer rundt hvorfor følelser har fått så liten plass i vårt samfunn, i motsetning til fornuften. Det er veldig interessant. Det var det i hvert fall som meg, som i stor grad lar meg styre av mine følelser.