Barn,men ikke ditt........

[Gjest Usikker]

Er det noen der ute som kan komme me råd og vink i forhold til det å engasjere seg med en mann som har barn fra før????

Positivt som negativt. Jeg vil jo så gjerne ha han,men det med barna skremmer meg.Vil jo så gjerne at det skal være førstgang for begge da hvis det evt.skulle bli barn for oss en gang......

Hilsen

[Gjest Tore]

Mange menn som føler det på lignende måte mtp. å involvere seg med en alenemor:)

[Gjest linda]

Bli kjent med far, så kommer det automatisk (som regel) det med barna.Det vil alltid dukke opp evt. problemer med det at en av partene har barn fra før, men de er overvinnelige så lenge man kan snakke med hverandre, forstå og respektere hverandres syn. Mange har tanker de aldri sier pga tabuer, men det er nokså vanlig.Og la ikke barnet/a lide pga det!

[Gjest Usikker]

  Tore skrev (På 22.3.2001 den 13.29):

Mange menn som føler det på lignende måte mtp. å involvere seg med en alenemor:)

Problemet er bare det at jeg ikke helt takler det med barna. Tror kansje at han ikke ville blitt like begeistret som meg hvis jeg ble gravid.Tenker likssom...han har opplevd dette før.Føler meg så lite spesiell.Og barna lider ikke av det,jeg holder meg unna dem til jeg er sikker i min sak.

Mvh

[Gjest linda]

  Usikker skrev (På 22.3.2001 den 13.39):

Problemet er bare det at jeg ikke helt takler det med barna. Tror kansje at han ikke ville blitt like begeistret som meg hvis jeg ble gravid.Tenker likssom...han har opplevd dette før.Føler meg så lite spesiell.Og barna lider ikke av det,jeg holder meg unna dem til jeg er sikker i min sak.

Mvh

Jeg har vært igjennom det, er i det. Vi venter vårt første felles barn mens han har barn fra før. Som jeg sier er det vanlig med tilpassningsvansker, jeg sliter fremdeles litt med det etter 2 år, men de "problemene"/tankene jeg har i graviditeten er de samme som har vært hele tiden. Tankene kommer og går som de vil, men jeg har lært å leve med de (tror jeg). Iallefall er vi flinke til å snakke så han vat hvordan jeg føler det. Men jeg gleder meg som en "unge" på barnet i magen og han på sin måte, selv om han har barn fra før er det jo noe nytt MED MEG! Hvis du er glad i ham vil ikke hans tidligere barn bli et problem!:0)

[Atene]

Du kan jo se det positive ? Du har en utmerket anledning til å se om mannen egner seg som far - _før_ du får barn med ham selv.

Men jeg skal være den siste til å bagatellisere problemene som kan oppstå.

[Gjest Tro meg !]

  linda skrev (På 22.3.2001 den 13.34):

Bli kjent med far, så kommer det automatisk (som regel) det med barna.Det vil alltid dukke opp evt. problemer med det at en av partene har barn fra før, men de er overvinnelige så lenge man kan snakke med hverandre, forstå og respektere hverandres syn. Mange har tanker de aldri sier pga tabuer, men det er nokså vanlig.Og la ikke barnet/a lide pga det!

Barna er ikke noe problem. Det er gale ex koner som kan lage et rent he.....vete !Det er problemet !!!!!

[Gjest linda]

  Tro meg ! skrev (På 22.3.2001 den 15.20):

Barna er ikke noe problem. Det er gale ex koner som kan lage et rent he.....vete !Det er problemet !!!!!

Vet akkurat det ja!!!Det er i grunn det største (og eneste?) problemet. Vet ikke om det kan sies at det er det eneste, men mange diverse problemer bunner i eksen!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er bra du tenker deg om før du sitter i det.

Med barn fra før, må du legge bak deg drømmen om å være den første.

Barn fra tidligere forhold kan være en stor utfordring for nye par. Samtidig kan det by på opplevelser og gleder en ikke får i en førstegangsfamilie.

Her på DOL under Samliv/Tema kan du lese to artikler om Stefamiliens utfordringer.

Lykke til!

[jomfruen78]

  Tro meg ! skrev (På 22.3.2001 den 15.20):

Barna er ikke noe problem. Det er gale ex koner som kan lage et rent he.....vete !Det er problemet !!!!!

Riktig! Jeg er i den situasjonen; kjempebra forhold med min mann, og med sønnen, men mora er ikke riktig vel bevart! Sjalu så det holder, men det er noe e må bare heve seg over! Life goes on:-)

[jomfruen78]

  Usikker skrev (På 22.3.2001 den 13.39):

Problemet er bare det at jeg ikke helt takler det med barna. Tror kansje at han ikke ville blitt like begeistret som meg hvis jeg ble gravid.Tenker likssom...han har opplevd dette før.Føler meg så lite spesiell.Og barna lider ikke av det,jeg holder meg unna dem til jeg er sikker i min sak.

Mvh

Det kommer an på hvordan mannen hadde til sin eks. Hvis han hadde vært gift og vært en del av oppdragelsen av barna, ville ikke jeg involvere meg, da har jeg fått følelse av å være andremann.

Min samboer var knapt nok sammen med mora til ungen, seks mnd. før hun ble gravid. Som han sier selv føler han ikke seg som den "ekte" far, da han ikke har vært med på noe som har med barnet å gjøre. Han er selvflgelig glad i barnet!! Men det er vanskelig når mora stikker kjepper i hjula! Jege r med på din tankegang når det gjelder det der med følelser... Vær 100% sikker på at han har lagt tidligere forhold LANGT bak seg!!