Jenter/kvinner: Gråter dere ofte?

[Glimtipper]

Jeg gråter sjeldent og nesten aldri foran andre. Om noen, så er det foran sambo, men det er bare når jeg er virkelig, virkelig fortvilet og det har noe med han å gjøre. Hvis ikke foretrekker jeg å være alene.

Hva med dere? Jeg trodde gråtende kvinner var en klisjèe, men kanskje ikke? Venninnene mine gråter i hvert fall ikke støtt og stadig.

[Sofline]

Jeg gråter sjelden, og enda sjeldnere foran andre, da som oftest foran samboeren og da har det med ham å gjøre. Og da innbiller jeg meg at han tror jeg gjør det for å manipulere ham med gråt. Det gjør jeg ikke, jeg synes det er pinlig å gråte foran ham for da er det som om jeg ikke er sterk nok.

[Hatsumomo]

Om jeg gråter ofte?

I grunnen ikke.

Men jeg er en ganske følsom person, så jeg gråter lett av triste filmer osv.

Men griner sånn i tide og utide for alt mulig dilldall gjør jeg ikke og ihvertfall ikke foran andre enn mannen min.

[sheba]

jeg er et følelsesmenneske så jeg gråter når jeg føler for det:)

Siste gang var dokumentaren på nrk tidligere i kveld, jeg gidder ikke skjule noe sånt, det er meg jo:)

[Dorthe]

Jeg griner støtt og stadig og det enten jeg er lei meg, glad eller sinna. Jeg kan ikke svare på om det er spesielt for kvinner men faren min var slik, tanta mi og eldstemann så jeg tror det går i familier jeg.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tar lett til tårene, men når de kommer så prøver jeg å holde igjen til jeg er for meg selv.

Jeg kan ikke fordra at andre ser det

[Glimtipper]

Jeg gråter sjelden, og enda sjeldnere foran andre, da som oftest foran samboeren og da har det med ham å gjøre. Og da innbiller jeg meg at han tror jeg gjør det for å manipulere ham med gråt. Det gjør jeg ikke, jeg synes det er pinlig å gråte foran ham for da er det som om jeg ikke er sterk nok.

Jeg føler også at jeg blir for svak om jeg gråter i krangler og slikt, det "ødelegger" diskusjonen på et vis.

[Glimtipper]

jeg er et følelsesmenneske så jeg gråter når jeg føler for det:)

Siste gang var dokumentaren på nrk tidligere i kveld, jeg gidder ikke skjule noe sånt, det er meg jo:)

Uff, jeg synes det er flaut, jeg. Fint at du ikke nøler med å vise følelsene dine

[Lillemus]

Jeg kan grine litt om det er noe veldig rørende på tv, men selv om jeg er lettrørt så griner jeg ikke i hytt og gevær nei.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg gråter sjelden eller aldri foran andre- utenom min ektemann.

Men generelt gråter jeg helst for meg selv.

Ofte? Hva er ofte? Hver dag? Nei, jeg gråter ikke hver dag. Eller er ofte mer enn en gang i mnd?

Plages av PMS,og det renner nok noen tårer den perioden av hver mnd.

[Sofline]

Jeg føler også at jeg blir for svak om jeg gråter i krangler og slikt, det "ødelegger" diskusjonen på et vis.

Akkurat. Og jeg vil ikke ses på som svak.

[jubalong70]

Ofte og ofte, det hender jo. Mest når jeg blir skikkelig sint og trist. Men også når jeg leser noe veldig trist eller ser noe trist på TV - helst vedr. barn.

[kaffepiken]

Nei, jeg gråter sjelden. Det hender jeg feller en tåre om jeg ser en trist film.

Jeg kjenner meg ikke igjen i disse klisjeene om at kvinner gråter for alt mulig.

[Gjest Persille]

Jeg gråter lett, både når jeg blir trist, sint og glad.

Jeg prøver å ikke gjøre det - det tar seg ikke ut på jobb f.eks

Men hjemme i min egen stue gjør jeg det uten blygsel, jeg er supersentimental...

[NeaNoor]

Jeg gråter vel ikke ofte, men ikke sjelden heller.

Gråt sjelden før, men etter en tøff periode for noen år siden, har jeg blitt mer lettrørt. Gråter både av sentimentale ting og av sorg og glede. Men oftest alene eller foran folk som står meg veldig nær. Men gråter ikke flere ganger i uka heller.

For en tid tilbake opplevde jeg noe trist. Jeg gråt ikke først, men når kjæresten min ringte noen timer senere, begynte tårene å trille. Har opplevd det flere ganger. Hvis jeg har opplevd noe trist, blir det liksom ekstra sårt idet jeg hører stemmen til/møter en som står meg nær. Vet ikke hvorfor det er slik.

[willow]

jeg pleide ikke å gråte så veldig mye før. men så flytta jeg fra stedet jeg vokste opp, og fikk en smell, og da gråt jeg hele tiden. jeg har kommet meg, men nå har jeg ufattelig lett for å gråte. det er litt skummelt, fordi folk kan tolke det feil. før gråt jeg bare når jeg hadde det VIRKELIG vondt, nå kan jeg gråte av ingenting. det er når kroppen følger med, i lyder og hulking, at det er VIRKELIG vondt nå. guess things change.

[fuji1365380447]

Når jeg har det bra i livet mitt, så gråter jeg nesten ikke. Da kan det gå et halvt år i mellom hver gang jeg gråter. Likevel så får jeg lett tårer i øyenen når jeg blir rørt, og dette skjer kanskje en gang i uka.

Men når jeg har det dårlig så gråter jeg mye. I perioden da jeg nettopp hadde fått vite at min mor var alvorlig syk, så gråt jeg hver dag. Og i perioden etter min spontanabort så gråt jeg også nesten hver kveld.

Så for meg er gråt en konkret måte å bearbeide vonde følelser og en måte å få ut sorg på.

Konklusjon: gråter jeg mye, har jeg det dårlig...

[mariamamma]

Jeg gråt mye da jeg var yngre. Tyr nok lettere til sinne når jeg blir lei meg eller føler meg urettferdig behandlet. Blir jeg virkelig forbanna kommer tårene etterpå.

Men å si jeg ikke lett tar til tårer blir feil. For det gjør jeg. Etter at jeg fikk barn kan jeg gråte for det minste. Blir utrolig lett rørt og beveget. Det kan være en film, noe jenta mi sier, en trist historie noen forteller, et kompliment, barnelatter, bilder osv osv osv.

I de situasjoner jeg før gråt har jeg nærmest sluttet å gråte, og noen ganger savner jeg det litt. Dagboken og trist musikk på sengen. Helt alene i min egen lille melankolske verden. Savner å kunne ha min egen lille avkrok der jeg ikke må være mamma og kjæreste og venn - bare meg. Bare bittelitt noen ganger.

Men de tårene som kommer oftest hos meg er lattertårer og de renner nesten daglig. Hver gang jeg får latterkula spør datteren min på 5: Mamma begynner du å gråte nå? Og så ler vi så det spruter!

Jeg har aldri vært redd for å vise følelser, men gråten har på en måte funnet nye veier ;o)

[tuss&troll]

Jeg gråter av glede, jeg gråter når jeg er lei meg (det er ikke ofte heldigvis), jeg gråter når jeg blir rørt.

Sist jeg gråt var faktisk igår, da jeg satt å så på søndagsfilmen på NRK , den var rørende og trist, så da satt mor her å gråt en skvett ja.

Merker at jeg blir lettere rørt nå etter at jeg har fått barn.

[Gjest ikke vanlig tror jeg]

Nei, det er nok ikke vanlig å sippe sånn til vanlig. Bare når man blir trist og lei seg ved dødsfall, kjærlighetssorg eller en voldsom krangel, altså svært sjelden.