Jeg driver brannslukking for eksen

[Gjest dessperrat]

Eksen min, far til mine 3 barn, er ute i hardt vær igjen. Han forlot meg for en annen, nektet samarbeid om ungene fordi han ikke fikk dem 50/50, så gikk det to år, og han ville plustelig ha dem annenhver helg, i hvert fall.

Det vil si, han vil ha dem annenhver helg - dersom han ikke krangler med samboeren sin!

Denne våren, akkurat som i fjor, kranglet de så busta fyker fra februar til forrige helg. Og det slår ikke feil - det er i år som i fjor akkurat når jeg skal ha mine eksamener. I år sitter jeg med avsluttende hovedoppgave, og det har vært verre enn noen gang før.

Mitt dilemma: Han sier han ikke kan ha barna der når han og samboeren sloss fra morgen til kveld. Og nå kan han ikke følge opp avtalt samvær for nå er de blitt forsonet, så han må passe på så han ikke overbelaster forholdet med å ha barna våre for mye en stund framover.

Du må hjelpe meg, sier han, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg må redde dette forholdet, ellers flytter jeg hjem til andre enden av dette landet! Fra unger og alt!

Hva gjør jeg? Har akkurat eksplodert over kjekling her i huset, sendt dem ut enda klokka er 20, har hatt dem stort sett hele denne helga, hans helg, ikke fått gjort noe på oppgaven, innlevering om 14 dager. Og begynner å bli desperat!!!

Men kan jeg bare tvinge barna avgårde til ham når han og samboeren enten kjekler hele tida eller når de ikke tåler ekstra belastninger mens de forsones? Skal jeg bare si: Ikke mitt problem!? og sende 3 bråkete unger avgårde og låse med sikkerhetslåsen så de ikke kommer seg inn her?

Hvordan gjør dere andre slikt? Jeg føler jeg driver og redder hans og hennes forhold - mens jeg selv går nedenom og hjem og da er jeg ille ute... Men for ungenes skyld...eller...hjelper jeg egentlig ungene med å ha dem her når det ender med mitt eget sammenbrudd - eller i kveld - skrekkelige utbrudd?

[Gjest KariKruskakli]

Jeg forstår at det er vanskelig for deg, men samme søren, jeg hadde ikke sendt barna til slike forhold.

Jeg ville ha gjort alt jeg kunne for å skaffe annen barnevakt.

Faren til barna høres alt annet enn stabil ut.

Hadde han vært noe til kar, hadde barna kommet forran og samboeren sendt på dør.

[Gjest kuleregn]

Ta kontakt med sosialkontor eller barnevern eller hvem det nå er og søk om helgeavlastning. Forklar situasjonen for dem.

I neste omgang kan du begynne å jobbe for at far ikke får ha samvær med barna fordi han er så ustabil, så får du kreve høyere bidrag.

Barn har ikke godt av å bli brukt som kasteballer og måtte vike fordi fars nye samboer er sur. Hva forteller det barna, jo at samboeren og hennes humørsvigninger er viktigere enn hans forhold til barna.

Et annet alternativ kunne kanskje vært at du reiser bort med ditt skolearbeid og lar far bo i huset sammen med barna?

[Mistera]

Jeg syntes det "kuleregn" sa virket både fornuftigt og sansynelig

Du kan ikke bukke under fordi han har problemer i sitt forhold.

Få full foreldrerett, krev fult barnebidrag, og få hjelp av instanser til å få litt avlastning.

Eller hvorfor ikke finne en/ei som kan ta seg av dem når du gjør lekser?

[Gjest dessperrat]

Ta kontakt med sosialkontor eller barnevern eller hvem det nå er og søk om helgeavlastning. Forklar situasjonen for dem.

I neste omgang kan du begynne å jobbe for at far ikke får ha samvær med barna fordi han er så ustabil, så får du kreve høyere bidrag.

Barn har ikke godt av å bli brukt som kasteballer og måtte vike fordi fars nye samboer er sur. Hva forteller det barna, jo at samboeren og hennes humørsvigninger er viktigere enn hans forhold til barna.

Et annet alternativ kunne kanskje vært at du reiser bort med ditt skolearbeid og lar far bo i huset sammen med barna?

Har selv tenkt tanken - reise fra huset og la ham bo her. Men da kommer jeg ikke til å kjenne meg igjen når jeg kommer tilbake - han hører ikke på andre, gjør det han finner for godt, om han vil flytte rundt på alt rotet - for det er rot her - gjør han det, og så finner jeg ikke noe igjen når jeg kommer...

Det er masse ting her jeg skulle ha ryddet, og til sommeren får jeg nok kanskje tid...

Jeg sliter med at jeg må rydde fram og tilbake hele tida. Oppgaven er omfangsrik, masse aktuell litteratur og avisutklipp, blant annet - å ha barn her, innebærer å flytte fram og tilbake på alt sammen flere ganger hver eneste dag, hver gang de skal ha mat eller leksehjelp eller noe annet.

Når det gjelder min eks's sure samboer - det er ikke hun som er sur, det er han som innebærer totalt kaos når han er i nærheten! Han kjører sitt eget løp hele tida - og blir sur når han ikke får det som han vil.

Hvis jeg nå ringer ham og ber ham ta barna, for eksempel, kan han finne på å bli så sur at han nekter å ta dem i det hele tatt! Han er like lite real mot henne.

Jeg synes imidlertid ikke det er riktig at jeg skal sette alt mitt eget på vent bare fordi han ikke vil hjelpe til når det røyner på, bare fordi vi er skilt... Føler meg som en dårlig mor, venninne, student, voksen, kvinne, hushjelp - kort sagt - alt går på halv åtte og ikke noe blir egentlig bra...

Det føles som om jeg har satt igang med å male golvet - helt til det hjørnet jeg står fast i - og så kommer ungene inn og tråkker over golvet og jeg kan ikke stoppe dem, for jeg har jo malt meg selv inn i hjørnet, og så må jeg stoppe dem, likevel, og golvet er jo uansett ødelagt siden de har tråkket over det, så jobben må jo gjøres om igjen, og attpåtil må det slipes først, nå, men de få kreftene jeg brukte til å male golvet, var mine siste, så jeg kommer ikke til å orke pusse og male omigjen før neste sommer, minst - om jeg har råd til ny maling, da...slik er historien om mitt liv som alenemor...

Den som bare kunne fått etpar uker til å være bare helt alene...da er det mulig ting kan bli gjort...