depresjon

[Gjest Lea]

Jeg er for tiden sykemeldt (7 uker), pga. depresjon/utbrenthet, det jeg lurer på er når jeg fortsatt etter så mange uker ikke kjenner meg så veldig mye bedre er hva skal jeg gjøre? jeg merker jo at jeg fortsatt trenger lenger tid, selv om jeg har vært flink til å bruke disse ukene til å gå tur, for å forsøke å " gå meg tilbake til livet", men jeg merker ikke så veldig mye forskjell, er fortsatt enormt trett og sliten/ umotivert til å ta tak i ting. hva gjøres med slike som meg da?, fortsatt sykemelding, gradert sykemelding ??? noen her med erfaring på dette?

syk,,, føler jeg meg, men alle såkalte blodbrøver viser jo at jeg egentlig ikke er det, hva er dette da, og hvorfor tar det så lang tid å bli frisk?

Kjempetaknemlig for svar

[Gjest Odrun]

Kjære Lea

Jeg har vært sykmeldt i 13 uker og føler at jeg trengte den tiden på å komme meg i gjenge igjen. Skal begynne på arbeid rett over helga, og er spent på hvordan det skal gå. Er motivert for å begynne, men føler at jeg ennå ikke mestrer tidspress. Kommer det mange ting på en gang, føler jeg at veggen kommer mot meg. Jeg burde kanskje fortsatt være sykmeldt, men jeg er i den situasjonen at jeg må arbeide, da jeg har et prosjekt som må fullføres. Ta deg litt bedre tid på å bli frisk. Prøv med noen avslapningsøvelser, gjerne yoga. Lytt til rolig musikk, og få tankene bort fra den travle hverdagen. Dette har hjulpet meg masse, men som sagt så vet man aldri når man møter veggen igjen.

God bedring!

[Gjest Lea]

Kjære Lea

Jeg har vært sykmeldt i 13 uker og føler at jeg trengte den tiden på å komme meg i gjenge igjen. Skal begynne på arbeid rett over helga, og er spent på hvordan det skal gå. Er motivert for å begynne, men føler at jeg ennå ikke mestrer tidspress. Kommer det mange ting på en gang, føler jeg at veggen kommer mot meg. Jeg burde kanskje fortsatt være sykmeldt, men jeg er i den situasjonen at jeg må arbeide, da jeg har et prosjekt som må fullføres. Ta deg litt bedre tid på å bli frisk. Prøv med noen avslapningsøvelser, gjerne yoga. Lytt til rolig musikk, og få tankene bort fra den travle hverdagen. Dette har hjulpet meg masse, men som sagt så vet man aldri når man møter veggen igjen.

God bedring!

Hei du!

tusen takk for svar, jeg føler liksom at det er påkrevd at jeg skal føle meg frisk nå, siden jeg nå nærmer meg 8 uker....

og selv om jeg ikke lider av noen dyp depresjon, så føler jeg at jeg sliter volsomt, selv om ikke alle dager er like tunge, så det beste er vel å be om å bli sykemeldt litt lenger, for jeg føler meg ikke motivert til å starte opp med jobb, og full pakke ennå, så er det det at en ikke bør være for lenge borte heller da....

hva skjer i så fal etter 8 ukers sykemelding, da er det liksom påkrevd at jeg skal komme i en slags form for behandling, men det jeg trenger er faktisk, uansett hvor gammeldags det er så er det tid, tid til å ta livet mitt og tiden tilbake,

[Gjest Odrun]

Hei du!

tusen takk for svar, jeg føler liksom at det er påkrevd at jeg skal føle meg frisk nå, siden jeg nå nærmer meg 8 uker....

og selv om jeg ikke lider av noen dyp depresjon, så føler jeg at jeg sliter volsomt, selv om ikke alle dager er like tunge, så det beste er vel å be om å bli sykemeldt litt lenger, for jeg føler meg ikke motivert til å starte opp med jobb, og full pakke ennå, så er det det at en ikke bør være for lenge borte heller da....

hva skjer i så fal etter 8 ukers sykemelding, da er det liksom påkrevd at jeg skal komme i en slags form for behandling, men det jeg trenger er faktisk, uansett hvor gammeldags det er så er det tid, tid til å ta livet mitt og tiden tilbake,

Be om å få henvisning til fysioterapeut davel. Der kan du lære deg avspenningsøvelser, og det er jo en form for behandling.

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om du har en depresjon, bør du få aktiv behandling for dette.

Sykemelding er dårlig behandling.

[Gjest Sonja]

Be om å få henvisning til fysioterapeut davel. Der kan du lære deg avspenningsøvelser, og det er jo en form for behandling.

Lykke til!

Synes du er litt streng mot oss som er sykemeldt. Jeg har store samvittighetskvaler fordi jeg ikke kan jobbe, og jeg liker jobben min.

Jeg er alene med to små barn (med "bokstavdiagnoser") og jeg har lite avlastning. Det vil si at jeg nesten aldri får sove om morgenen. Jeg sover dårlig og lett, og er helt på felgen nå. Har store problemer med å sove på dagtid, kan ligge i timesvis uten å sovne. Jeg får all den behandling jeg kan få, men å komme seg ut av angst og depresjon tar tid. Jeg er positiv til medisin (har begynt på effexor nå), men føler selv at jeg trenger lenger tid å komme meg på enn mennesker som bor helt alene uten barn å ha ansvar for. I tillegg får jeg dårlig samvittighet fordi mor nesten alltid er sliten, og ikke klarer å følge opp alle fritidsaktiviteter barna skal være med på.

Så vær så snill NHD, ikke gi oss deprimerte mer dårlig samvittighet enn det vi har fra før. Selvtilliten er på bånn!!

vennlig hilsen

[Gjest Lea]

Synes du er litt streng mot oss som er sykemeldt. Jeg har store samvittighetskvaler fordi jeg ikke kan jobbe, og jeg liker jobben min.

Jeg er alene med to små barn (med "bokstavdiagnoser") og jeg har lite avlastning. Det vil si at jeg nesten aldri får sove om morgenen. Jeg sover dårlig og lett, og er helt på felgen nå. Har store problemer med å sove på dagtid, kan ligge i timesvis uten å sovne. Jeg får all den behandling jeg kan få, men å komme seg ut av angst og depresjon tar tid. Jeg er positiv til medisin (har begynt på effexor nå), men føler selv at jeg trenger lenger tid å komme meg på enn mennesker som bor helt alene uten barn å ha ansvar for. I tillegg får jeg dårlig samvittighet fordi mor nesten alltid er sliten, og ikke klarer å følge opp alle fritidsaktiviteter barna skal være med på.

Så vær så snill NHD, ikke gi oss deprimerte mer dårlig samvittighet enn det vi har fra før. Selvtilliten er på bånn!!

vennlig hilsen

Hei!

Jeg er litt enig med deg Sonja, jeg føler også konstant dårlig samvittighet, det er bare sånn det er, jeg er ikke alene, men når det gjelder barna og deres oppfølging kan jeg vel mer betrakte meg som enslig, i den forstand at vi har to barn, den eldste "feiler det ikke noe" og har aldrig gjort det, men nr. to er et meget krevende barn som også lider av en "bokstav lidelse", dette å føle at jeg ikke får forståelse med tanke på dette problemer, full jobb, hus/hjem og ellers oppfølging av barna, så har det over tid rett og slett blitt for mye, jeg orker liksom ike noe lenger, og har fått en såkalt diagnose "møtt veggen" /lett depresjon.

jeg føler at jeg virkelig har trengt disse sykemeldingsukene jeg hittil har hatt, og merker selv at det hadde vært mest rett overfor meg selv å få enda litt lenger tid, selv om dette

sikkert ikke er den rette behandlingen i alle tilfeller.

[label]

Hei!

Jeg er litt enig med deg Sonja, jeg føler også konstant dårlig samvittighet, det er bare sånn det er, jeg er ikke alene, men når det gjelder barna og deres oppfølging kan jeg vel mer betrakte meg som enslig, i den forstand at vi har to barn, den eldste "feiler det ikke noe" og har aldrig gjort det, men nr. to er et meget krevende barn som også lider av en "bokstav lidelse", dette å føle at jeg ikke får forståelse med tanke på dette problemer, full jobb, hus/hjem og ellers oppfølging av barna, så har det over tid rett og slett blitt for mye, jeg orker liksom ike noe lenger, og har fått en såkalt diagnose "møtt veggen" /lett depresjon.

jeg føler at jeg virkelig har trengt disse sykemeldingsukene jeg hittil har hatt, og merker selv at det hadde vært mest rett overfor meg selv å få enda litt lenger tid, selv om dette

sikkert ikke er den rette behandlingen i alle tilfeller.

Hei igjen Lea,

... jeg er helt enig med deg og Sonja. Jeg fikk et sjokk da NHD skrev som han gjorde. Klart at mennesker skal tilbake til samfunnet igjen. Men dette bærer mer preg av overkjøring enn hjelp og støtte.

Se forøvrig mitt innlegg til deg under Almen

mvh

[Gjest Lea]

Hei igjen Lea,

... jeg er helt enig med deg og Sonja. Jeg fikk et sjokk da NHD skrev som han gjorde. Klart at mennesker skal tilbake til samfunnet igjen. Men dette bærer mer preg av overkjøring enn hjelp og støtte.

Se forøvrig mitt innlegg til deg under Almen

mvh

hei Iabel!

takk for ditt svar på Almen, det var et innlegg som viser at du vet hva du snakker om, og jeg er sikkert litt for utolmodig når det gjelder det å bli frisk, eller jeg føler vel heller på det at det nå kreves av meg at jeg nå burde føle meg helt frisk, siden jeg nå nærmer meg 8 uker (det er ikke sikkert at det er slik.)

men jeg vil i allefall til uka når jeg skal til legen igjen

være ærlig og si rett ut at jeg selv føler at jeg trenger litt lenger tid, for skal jeg være ærlig 100 %, og ikke tenke på samvittighet, men på hva jeg selv føler så er det noe som sier meg at jeg må ha lenger tid, for jeg vet at hvis jeg f.eks. i dag føler meg fin, kan morgendagen være en helt annen, og livet er jo slik til tider, men det skal vel ikke bare være et slit heller??, og det er det jeg savner, det å føle at jeg har overskudd til noe, noe jeg absolutt ikke har nå, og det å kunne snakke med noen om dette uten å gråte, det er også noe jeg nå sliter veldig med,

barna mine sier at " mamma du er jo alltid trøtt du", og det er ikke en slik mamma barna mine trenger.

tusen takk for svar

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Synes du er litt streng mot oss som er sykemeldt. Jeg har store samvittighetskvaler fordi jeg ikke kan jobbe, og jeg liker jobben min.

Jeg er alene med to små barn (med "bokstavdiagnoser") og jeg har lite avlastning. Det vil si at jeg nesten aldri får sove om morgenen. Jeg sover dårlig og lett, og er helt på felgen nå. Har store problemer med å sove på dagtid, kan ligge i timesvis uten å sovne. Jeg får all den behandling jeg kan få, men å komme seg ut av angst og depresjon tar tid. Jeg er positiv til medisin (har begynt på effexor nå), men føler selv at jeg trenger lenger tid å komme meg på enn mennesker som bor helt alene uten barn å ha ansvar for. I tillegg får jeg dårlig samvittighet fordi mor nesten alltid er sliten, og ikke klarer å følge opp alle fritidsaktiviteter barna skal være med på.

Så vær så snill NHD, ikke gi oss deprimerte mer dårlig samvittighet enn det vi har fra før. Selvtilliten er på bånn!!

vennlig hilsen

Jeg er streng. Ikke mot dere som er sykemeldte, men mot behandlerne.

Jeg synes kun sykemelding er dårlig eller ingen behandling for depresjon. Men det er noen ganger et nødvendig tiltak.

Deprimerte skal alltid ha hyppige og regelmessige samtaler og svært ofte også medisiner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Synes du er litt streng mot oss som er sykemeldt. Jeg har store samvittighetskvaler fordi jeg ikke kan jobbe, og jeg liker jobben min.

Jeg er alene med to små barn (med "bokstavdiagnoser") og jeg har lite avlastning. Det vil si at jeg nesten aldri får sove om morgenen. Jeg sover dårlig og lett, og er helt på felgen nå. Har store problemer med å sove på dagtid, kan ligge i timesvis uten å sovne. Jeg får all den behandling jeg kan få, men å komme seg ut av angst og depresjon tar tid. Jeg er positiv til medisin (har begynt på effexor nå), men føler selv at jeg trenger lenger tid å komme meg på enn mennesker som bor helt alene uten barn å ha ansvar for. I tillegg får jeg dårlig samvittighet fordi mor nesten alltid er sliten, og ikke klarer å følge opp alle fritidsaktiviteter barna skal være med på.

Så vær så snill NHD, ikke gi oss deprimerte mer dårlig samvittighet enn det vi har fra før. Selvtilliten er på bånn!!

vennlig hilsen

Jeg er streng. Ikke mot dere som er sykemeldte, men mot behandlerne.

Jeg synes kun sykemelding er dårlig eller ingen behandling for depresjon. Men det er noen ganger et nødvendig tiltak.

Deprimerte skal alltid ha hyppige og regelmessige samtaler og svært ofte også medisiner.

[sisilie]

Jeg er streng. Ikke mot dere som er sykemeldte, men mot behandlerne.

Jeg synes kun sykemelding er dårlig eller ingen behandling for depresjon. Men det er noen ganger et nødvendig tiltak.

Deprimerte skal alltid ha hyppige og regelmessige samtaler og svært ofte også medisiner.

Det er ikke lett å få behandling. Det tar evigheter ifra en melder fra om behov hos allmennpraktiker til samtaler på en poliklinikk. Det er ikke kapasitet til alle oss, derfor tror jeg at vi må gå sykmeldte og vente på bedre tider.

[Gjest Odrun]

Jeg er streng. Ikke mot dere som er sykemeldte, men mot behandlerne.

Jeg synes kun sykemelding er dårlig eller ingen behandling for depresjon. Men det er noen ganger et nødvendig tiltak.

Deprimerte skal alltid ha hyppige og regelmessige samtaler og svært ofte også medisiner.

Når man er utbrent trenger man vel ikke noen medisiner. - Men jeg skjønner at det er lett å gå over til depresjon etter å ha hanglet en lang periode. Er selv usikker på om jeg var deprimert eller utbrent. Ble tilbudt samtale med psykolog og det skulle kanskje tyde på at jeg var deprimert?

Jeg gikk hos en kjempetrivelig lege i hele høst, etter at han sluttet ble jeg anbefalt en annen, men han har ikke tid til verken å snakke med meg eller å høre på meg. Jeg ønsket i utgangspunktet en aktiv sykmelding sist jeg var hos ham, men det var det så mye styr med at det fikk jeg ikke. Følte meg helt overkjørt, og kommer ikke til å gå til lege på en god stund. Skal karre meg på arbeid når denne sykmeldingen går ut, og da får det bære eller briste.

Føler ikke at jeg har hatt behov for noen antidepressiva, men det har vært godt å ha sovetabletter å ty til når søvnproblemene ble for vanskelige.

Mener NHD at jeg i tillegg burde tatt antidepressiva? - Og kanskje også tatt imot tilbudet om psykolog?

[sisilie]

Når man er utbrent trenger man vel ikke noen medisiner. - Men jeg skjønner at det er lett å gå over til depresjon etter å ha hanglet en lang periode. Er selv usikker på om jeg var deprimert eller utbrent. Ble tilbudt samtale med psykolog og det skulle kanskje tyde på at jeg var deprimert?

Jeg gikk hos en kjempetrivelig lege i hele høst, etter at han sluttet ble jeg anbefalt en annen, men han har ikke tid til verken å snakke med meg eller å høre på meg. Jeg ønsket i utgangspunktet en aktiv sykmelding sist jeg var hos ham, men det var det så mye styr med at det fikk jeg ikke. Følte meg helt overkjørt, og kommer ikke til å gå til lege på en god stund. Skal karre meg på arbeid når denne sykmeldingen går ut, og da får det bære eller briste.

Føler ikke at jeg har hatt behov for noen antidepressiva, men det har vært godt å ha sovetabletter å ty til når søvnproblemene ble for vanskelige.

Mener NHD at jeg i tillegg burde tatt antidepressiva? - Og kanskje også tatt imot tilbudet om psykolog?

Du får ikke flere svar, nå har NHD gjordt seg ferdig her med dette spørsmålet antar jeg.

Du bør få henvisning til psykiatrisk poliklinikk, men det tar en evighet. Du får henvisning ved å melde behov hos allmennlege.

[Gjest Lea]

Når man er utbrent trenger man vel ikke noen medisiner. - Men jeg skjønner at det er lett å gå over til depresjon etter å ha hanglet en lang periode. Er selv usikker på om jeg var deprimert eller utbrent. Ble tilbudt samtale med psykolog og det skulle kanskje tyde på at jeg var deprimert?

Jeg gikk hos en kjempetrivelig lege i hele høst, etter at han sluttet ble jeg anbefalt en annen, men han har ikke tid til verken å snakke med meg eller å høre på meg. Jeg ønsket i utgangspunktet en aktiv sykmelding sist jeg var hos ham, men det var det så mye styr med at det fikk jeg ikke. Følte meg helt overkjørt, og kommer ikke til å gå til lege på en god stund. Skal karre meg på arbeid når denne sykmeldingen går ut, og da får det bære eller briste.

Føler ikke at jeg har hatt behov for noen antidepressiva, men det har vært godt å ha sovetabletter å ty til når søvnproblemene ble for vanskelige.

Mener NHD at jeg i tillegg burde tatt antidepressiva? - Og kanskje også tatt imot tilbudet om psykolog?

Hei igjen!

jeg er heller ikke helt sikker på hvor skillet melleom "å ha møtt veggen"/ Depresjon går, man føler seg totalt tappet for krefter og energi, og det er veldig lett å ta til tårene for tiden, og det er vel et tegn på at psyken ikke er helt i balanse for tiden, jeg selv har bestemt meg for å be om forlengelse noen uker, for det er som mange har svart meg tidligere her er at bare en selv som kan kjene og vite hvordan en har det (regner med at det går greit... håper jeg), håper det går bra med deg på jobben, jeg er selv mest tilhenger av å klare å gå på jobben, men det er vel ikke meningen at en bare skal orke å gå dit, men skal jo fungere der også, og hjemme etter jobb også ikke sant?

gi gjerne lyd i fra deg etter noen dager på jobben igjen

lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Når man er utbrent trenger man vel ikke noen medisiner. - Men jeg skjønner at det er lett å gå over til depresjon etter å ha hanglet en lang periode. Er selv usikker på om jeg var deprimert eller utbrent. Ble tilbudt samtale med psykolog og det skulle kanskje tyde på at jeg var deprimert?

Jeg gikk hos en kjempetrivelig lege i hele høst, etter at han sluttet ble jeg anbefalt en annen, men han har ikke tid til verken å snakke med meg eller å høre på meg. Jeg ønsket i utgangspunktet en aktiv sykmelding sist jeg var hos ham, men det var det så mye styr med at det fikk jeg ikke. Følte meg helt overkjørt, og kommer ikke til å gå til lege på en god stund. Skal karre meg på arbeid når denne sykmeldingen går ut, og da får det bære eller briste.

Føler ikke at jeg har hatt behov for noen antidepressiva, men det har vært godt å ha sovetabletter å ty til når søvnproblemene ble for vanskelige.

Mener NHD at jeg i tillegg burde tatt antidepressiva? - Og kanskje også tatt imot tilbudet om psykolog?

Jeg synes at du i hvert fall burde tatt mot tilbudet om psykologhjelp.

Behandlingen hos denne ville i større grad også avklart om du har en depresjon som også burde behandles med medisiner.

Diagnosen "utbrent" er svært tvilsom og vanskelig å skille fra depresjon. Derfor synes jeg at mange alt for enkelt bare blir sykmeldt uten at de får tilbud om behandling.

[mally]

Det er ikke lett å få behandling. Det tar evigheter ifra en melder fra om behov hos allmennpraktiker til samtaler på en poliklinikk. Det er ikke kapasitet til alle oss, derfor tror jeg at vi må gå sykmeldte og vente på bedre tider.

Det stemmer bra.

Det gikk 3 mndr. før jeg fikk time på poliklinikk. I denne tiden var jeg sykemeldt. Var helt utslitt/deprimert. Da jeg endelig skulle begynne behandlinga var jeg stort sett bra. Så laaaang sykemelding er nok nødvendig for å komme til krefter. Nå må jeg tilføye for mitt tilfelle at jeg tok Aurorix for depresjonen.

[Gjest Odrun]

Hei igjen!

jeg er heller ikke helt sikker på hvor skillet melleom "å ha møtt veggen"/ Depresjon går, man føler seg totalt tappet for krefter og energi, og det er veldig lett å ta til tårene for tiden, og det er vel et tegn på at psyken ikke er helt i balanse for tiden, jeg selv har bestemt meg for å be om forlengelse noen uker, for det er som mange har svart meg tidligere her er at bare en selv som kan kjene og vite hvordan en har det (regner med at det går greit... håper jeg), håper det går bra med deg på jobben, jeg er selv mest tilhenger av å klare å gå på jobben, men det er vel ikke meningen at en bare skal orke å gå dit, men skal jo fungere der også, og hjemme etter jobb også ikke sant?

gi gjerne lyd i fra deg etter noen dager på jobben igjen

lykke til

Hei Lea!

Så har jeg vært noen dager i arbeid, og det hele føles som en liten nedtur. I kveld føler jeg meg skikkelig deppa. Akkurat nå hadde jeg nok hatt behov for en psykolog, men de vokser som kjent ikke på trær. Jeg har behov for å prate med noen, men orker ikke å gå til en lege som overkjører meg igjen. Påsken er heldigvis like rundt hjørnet, og jeg skal prøve å holde ut til da. Den berømte veggen er ikke mange cm unna, og det bekymrer meg.

Hvordan går det så med deg?

[Gjest Linnea]

Hei Lea!

Så har jeg vært noen dager i arbeid, og det hele føles som en liten nedtur. I kveld føler jeg meg skikkelig deppa. Akkurat nå hadde jeg nok hatt behov for en psykolog, men de vokser som kjent ikke på trær. Jeg har behov for å prate med noen, men orker ikke å gå til en lege som overkjører meg igjen. Påsken er heldigvis like rundt hjørnet, og jeg skal prøve å holde ut til da. Den berømte veggen er ikke mange cm unna, og det bekymrer meg.

Hvordan går det så med deg?

Hei på deg!

det var jo leit å høre at du sliter.. ikke gå for lenge det har jeg erfart.

jeg selv var hos legen i går, og han sykemeldte meg i 4 uker til, han er veldig lydhør og tar meg skikeklig på alvor så jeg skjønner ikke hva jeg engstet meg for.

hvis ikke du blir bedre burde du prøve å finne en lege som vil ta deg på alvor.

han jeg går hos sitter ikke bare å jatter med meg, for det er jo ikke det som er hjelp heller, men han spør meg om spm. som gjør at jeg må tenke litt over min situasjon, og har avtalt at jeg skal forsøke meg med 50 % etter disse 4 ukene, men jeg har retrett mulighet her heldigvis.

Husk at det finnes alltid nedturer og oppturer, men det vet jo du, og derfor vet du sikkert hvor din grense går,

det heter så fint "ta vare på deg selv", men det er faktisk ganske viktig.

Klem )