ADHD og førerkort

[Gjest snuppidura]

Min ADHD gutt på 16 år har nettopp startet på trafikalt grunnkurs.

På grunn av mye usikkerhet om han kunne ta lappen, snakket jeg med legen hans.

Legen har undersøkt og fått følgende svar fra fylkesmannen.

Barn med ADHD som har lav impulskontroll må være medisinert for å ta lappen.

Man må ha en legeærklæring fra fastlege, eller utredningssenter.

Så kan man starte oppkjøring.

Når man har klart å få sertfikatet sender man en søknad til fylkesmannen, som avgjør om man får beholde sertfikatet.

Litt tåpelig at man må ta lappen først, før man får godkjennelse fra fylkesmannen, men slik er det nå.

Dette er fordi kjørelærer skal kunne se om de er moden for å få sertfikat.

Har man ADHD får man kun lappen for personbil, man kan ikke bli yrkessjåfører.

Når man skal kjøre opp må man fylle ut en egenerklæring ang. sykdom.

Hvis man unnlater å skrive at man har ADHD kan man selvfølgelig kjøre opp på vanlig måte.

Men konsekvensene kan i værste fall bli store hvis man kommer ut for en ulykke og det blir oppdaget.

[Gjest mamma'n hans]

Dette er ikke morsom lesing for meg...jeg har insistert, mot fars vilje, på å få utredet min sønn og han fikk diagnosen adhd. "Du ødelegger livet mitt med en sånn diagnose, mamma!", sier gutten.

Skjønner jeg jo nå at med å utrede og få et navn på hans atferd, har jeg kanskje gjort ham en bjørnetjeneste?

Det hjelper jo lite at jeg personlig har erfart flere ganger at de som har adhd faktisk kan klare praktiske gjøremål både bedre og raskere enn oss andre - når lovverket er slik...

Jeg tror jeg har flere barn med adhd, men å utrede dem bør jeg da altså ikke gjøre... Ikke greit når summen av fordeler man har av diagnosen ikke blir større enn om man har adhd, men ikke diagnose... Kanskje det er bedre å gå gjennom livet som litt vrang, litt kort lunte, stygt språk, ikke skjønne sosialt samspill og være klassens bajas, likevel, da - ?

Nei, nå ble jeg faktisk lei meg...som du sikkert forstår.

[Terka]

Dette er ikke morsom lesing for meg...jeg har insistert, mot fars vilje, på å få utredet min sønn og han fikk diagnosen adhd. "Du ødelegger livet mitt med en sånn diagnose, mamma!", sier gutten.

Skjønner jeg jo nå at med å utrede og få et navn på hans atferd, har jeg kanskje gjort ham en bjørnetjeneste?

Det hjelper jo lite at jeg personlig har erfart flere ganger at de som har adhd faktisk kan klare praktiske gjøremål både bedre og raskere enn oss andre - når lovverket er slik...

Jeg tror jeg har flere barn med adhd, men å utrede dem bør jeg da altså ikke gjøre... Ikke greit når summen av fordeler man har av diagnosen ikke blir større enn om man har adhd, men ikke diagnose... Kanskje det er bedre å gå gjennom livet som litt vrang, litt kort lunte, stygt språk, ikke skjønne sosialt samspill og være klassens bajas, likevel, da - ?

Nei, nå ble jeg faktisk lei meg...som du sikkert forstår.

Kanskje du har rett!

Kanskje er en slik diagnose bare en ulempe når (i ditt tilfelle) far motsetter seg de hjelpetiltak som en diagnose utløser. Det eneste positive som kommer ut av diagnosen da er kanskje forståelse fra noen for barnets vanskelige atferd.

Det finnes jo klare ulemper ved å ha en diagnose som dette: stempling fra uvitende, problemer med slike ting som sertifikat, militærtjeneste o.l.

Når bara dine ikke får noen nytte av hjelpetiltakene er det som du sier kanskje like greit å være udiagnostisert og vanskelig!

Det jeg egentlig vil si her er at jeg synes det er helt forkastelig at dine barns far skal stikke kjepper i hjulene for at barna får den hjelpen de trenger!!

Jeg hååååper min egen sønn ikke får problemer med å få sertifikat når den tid kommer. Men han tar medisiner og har ikke impulskontroll som et av sine kjerneproblemer.

[Gjest snuppidura]

Skjønner deg godt.

Angrer som bare det på at jeg fikk satt dette stemplet på min sønn.

Han får ikke mer hjelp i skolen enn andre urolige barn som ikke har noen diagnose.

I tillegg har det vært utrolig mye negativ fokusering av ADHD barn i media.

I en periode var min sønn overbevist om at ADHD diagnose var strake veien til en kriminell framtid.

Men det jeg egentlig skulle si var at det kommer nye regler ang. førerkort og ADHD.

Fylkesmannen ville ikke kommentere innholdet, eller si noe om de ble strengere.

Så jeg venter med spenning.

[Gjest add-mor]

Kanskje du har rett!

Kanskje er en slik diagnose bare en ulempe når (i ditt tilfelle) far motsetter seg de hjelpetiltak som en diagnose utløser. Det eneste positive som kommer ut av diagnosen da er kanskje forståelse fra noen for barnets vanskelige atferd.

Det finnes jo klare ulemper ved å ha en diagnose som dette: stempling fra uvitende, problemer med slike ting som sertifikat, militærtjeneste o.l.

Når bara dine ikke får noen nytte av hjelpetiltakene er det som du sier kanskje like greit å være udiagnostisert og vanskelig!

Det jeg egentlig vil si her er at jeg synes det er helt forkastelig at dine barns far skal stikke kjepper i hjulene for at barna får den hjelpen de trenger!!

Jeg hååååper min egen sønn ikke får problemer med å få sertifikat når den tid kommer. Men han tar medisiner og har ikke impulskontroll som et av sine kjerneproblemer.

Barna har ikke mindre adhd selv om en diagnose ikke blir satt. De vil også få et svar på hvorfor de er anderledes og har krav på spesiell støtte i skolen og ellers.

Selv om en diagnose til tider kan virke hemmende så har jeg aldri angret på utredning. En diagnose gir også oss voksne rundt barnet mer informasjon som kan lette barnets hverdag.

Den største feilen jeg kunne ha gjort var å lukke øynene å ikke gitt min gutt behandling med medisiner og psykolog.

Husk at det ofte er ubehandlet adhd som gir de største problemene. De er stort sett de som er i fengslene.

Så utred barna og stå på kravene i forhold til skole og andre instanser. Vi må få slutt på at det er en skam å ha diagnosen adhd. De fleste barn og voksne med denne diagnosen klarer seg bra.

[Terka]

Barna har ikke mindre adhd selv om en diagnose ikke blir satt. De vil også få et svar på hvorfor de er anderledes og har krav på spesiell støtte i skolen og ellers.

Selv om en diagnose til tider kan virke hemmende så har jeg aldri angret på utredning. En diagnose gir også oss voksne rundt barnet mer informasjon som kan lette barnets hverdag.

Den største feilen jeg kunne ha gjort var å lukke øynene å ikke gitt min gutt behandling med medisiner og psykolog.

Husk at det ofte er ubehandlet adhd som gir de største problemene. De er stort sett de som er i fengslene.

Så utred barna og stå på kravene i forhold til skole og andre instanser. Vi må få slutt på at det er en skam å ha diagnosen adhd. De fleste barn og voksne med denne diagnosen klarer seg bra.

Var dette et svar til meg eller til noen andre??

I prinsippet er det helt klart en fordel å utrede slik at man kan sette inn hjelpetiltak,- eksempelvis medisiner, avlastning, tilrettelegging i skole osv. MEN.... når en av foreldrene nekter å godkjenne medisinering av ungen, når h*n er uenig i diagnosen og dermed saboterer hjelpetiltak,- da er det jo ikke så mange fordeler igjen ved å ha en diagnose. Og det er i denne situasjonen jeg undrer på om det kan være like greit å være udiagnostisert.

Til orientering: Min sønn har diagnose og får medisiner og annen tilrettelegging. Vi er veldig fornøyde med at vi foretok en utredning slik at han kunne få hjelp.

[AnonymBruker]

Min ADHD gutt på 16 år har nettopp startet på trafikalt grunnkurs.

På grunn av mye usikkerhet om han kunne ta lappen, snakket jeg med legen hans.

Legen har undersøkt og fått følgende svar fra fylkesmannen.

Barn med ADHD som har lav impulskontroll må være medisinert for å ta lappen.

Man må ha en legeærklæring fra fastlege, eller utredningssenter.

Så kan man starte oppkjøring.

Når man har klart å få sertfikatet sender man en søknad til fylkesmannen, som avgjør om man får beholde sertfikatet.

Litt tåpelig at man må ta lappen først, før man får godkjennelse fra fylkesmannen, men slik er det nå.

Dette er fordi kjørelærer skal kunne se om de er moden for å få sertfikat.

Har man ADHD får man kun lappen for personbil, man kan ikke bli yrkessjåfører.

Når man skal kjøre opp må man fylle ut en egenerklæring ang. sykdom.

Hvis man unnlater å skrive at man har ADHD kan man selvfølgelig kjøre opp på vanlig måte.

Men konsekvensene kan i værste fall bli store hvis man kommer ut for en ulykke og det blir oppdaget.

Hei. Jeg ser at denne er gammel; men det er ikke riktig at man ikke kan bli yrkessjåfør med en ADHD diagnose. Det er mulogens vanskeligere å få en godkjenning igjennom, men jeg har nå kjørt buss i snart 8 år, og jeg har ADHD. Det skal kanskje sies at jeg fikk diagnosen etter jeg hadde kjørt buss i noen år, og måtte søke om å få beholde sertifikatet mitt, men det er IKKE umulig..

Anonymous poster hash: f4d88...ab8

[eple0669]

Har diagnosert adhd og har jobbet som ambulansepersonell med utrykkningsserfikat godkjent av alle. Inkl. fylkeslegen. Slapp av, det ordner seg

[Netrom78]

Min ADHD gutt på 16 år har nettopp startet på trafikalt grunnkurs.

På grunn av mye usikkerhet om han kunne ta lappen, snakket jeg med legen hans.

Legen har undersøkt og fått følgende svar fra fylkesmannen.

Barn med ADHD som har lav impulskontroll må være medisinert for å ta lappen.

Man må ha en legeærklæring fra fastlege, eller utredningssenter.

Så kan man starte oppkjøring.

Når man har klart å få sertfikatet sender man en søknad til fylkesmannen, som avgjør om man får beholde sertfikatet.

Litt tåpelig at man må ta lappen først, før man får godkjennelse fra fylkesmannen, men slik er det nå.

Dette er fordi kjørelærer skal kunne se om de er moden for å få sertfikat.

Har man ADHD får man kun lappen for personbil, man kan ikke bli yrkessjåfører.

Når man skal kjøre opp må man fylle ut en egenerklæring ang. sykdom.

Hvis man unnlater å skrive at man har ADHD kan man selvfølgelig kjøre opp på vanlig måte.

Men konsekvensene kan i værste fall bli store hvis man kommer ut for en ulykke og det blir oppdaget.

http://www.mort1.net/197270298 Jeg er skeptisk til å medisinere barn. De trenger å bli forstått og ikke medisinert. Det er en personlighet, og ikke en diagnose det er snakk om. http://www.mort1.blogg.no/

Endret 3. februar 2014 av Netrom78

[laban]

http://www.mort1.net/197270298 Jeg er skeptisk til å medisinere barn. De trenger å bli forstått og ikke medisinert. Det er en personlighet, og ikke en diagnose det er snakk om. http://www.mort1.blogg.no/

Kan du ikke starte en ny tråd i stedet for å dra fram en fra 2006 - "barnet" i innlegget du svarer på, er voksent for lenge siden.