Hvor mye?

[Gjest lekemor]

Hvor mye leker/ aktiviserer dere barna deres? Jeg har permisjon med en 2 1/2 år gammel sønn. Jeg synes hele dagen går med til å aktivisere han.. gjør jeg noe galt eller er det rett at man skal aktiviserer de hele tiden. Hvis jeg prøver å gjøre noe annet f.eks vaske kopper legger han seg ned og later som han gråter... Vil gjerne ha synspunkter fra dere...

Må også ta med at han er svært tillitsfull, går gjerne til andre mennesker, og i håp om at han skal bli litt mer "tilknyttet" meg føler jeg at jeg gjør alt for han.. Please svar meg/ hjelp meg..

[brilleslangen]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver bare at mitt barn elsket å hjelpe til med huslige ting på samme alder... i tillegg til å ville ha meg som lekekamerat resten av tiden....

Barnet mitt er snart 4 og liker fortsatt ikke å leke alene. Vil helst være i lek med venner, og er det ingen venner tilgjengelig vil barnet at jeg skal være lekekamerat...

Derfor kom jeg til å tenke: Kanskje savner barnet ditt lekekamerat(er)?. Det kan jo være verdt et forsøk å la barnet treffe andre barn relativt hyppig. Har dere feks en barnehage i nærheten er det lov å spørre om dere kan komme på besøk av og til...Eller om det er flere i nærheten som er hjemme på dagtid kan dere jo avtale å møtes av og til..Det kan gjøre godt både for deg og barnet.. lykke til!

[brilleslangen]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver bare at mitt barn elsket å hjelpe til med huslige ting på samme alder... i tillegg til å ville ha meg som lekekamerat resten av tiden....

Barnet mitt er snart 4 og liker fortsatt ikke å leke alene. Vil helst være i lek med venner, og er det ingen venner tilgjengelig vil barnet at jeg skal være lekekamerat...

Derfor kom jeg til å tenke: Kanskje savner barnet ditt lekekamerat(er)?. Det kan jo være verdt et forsøk å la barnet treffe andre barn relativt hyppig. Har dere feks en barnehage i nærheten er det lov å spørre om dere kan komme på besøk av og til...Eller om det er flere i nærheten som er hjemme på dagtid kan dere jo avtale å møtes av og til..Det kan gjøre godt både for deg og barnet.. lykke til!

Kjente meg igjen i det du skriver om at barnet krever oppmerksomhet/vil vi skal leke... (Mitt barn har forresten hele tiden vært restriktiv ovenfor fremmede.) Men elsker omgang med andre barn og vil ut.. ut ...ut..

[Gjest hos oss]

Mine har ønsket å leke med andre barn så mye som mulig, helt fra de var ganske små. Er flinke å leke alene, hvis de har fått leke mye sammen med andre barn, men i ferier osv hvor det ikke er andre barn i ca samme alder krever de oppmerksomhet fra voksne mye av tiden. Nå leker de heldigvis en del med hvernadre, til tross for aldersforskjell.

Så oppsøk lekeplasser, åpne barnehager, osv, hvis du ikke får en halv dags barnehageplass til ham.

Og involver ham i dine gjøremål, bruk heller dobbelt så lang tid på å ta ut av oppvaskmaskinen, men la ham hjelpe deg masse

[Gjest jeg er ingen ekspert men...]

Bruk tid på sønnen dn du. Selv om det er slitsomt.

Men prøv og ta styringen. Du er foreldre. Prøv og vær litt i forkant av det som skal skje av lek. Du foreslår aktiviteter og han blir med istedet for at han maser på deg og du blir med.

Det vil kreve mye av deg men han trenger og bli knyttet til deg uten at det han som er "sjefen" om du skjønner hva jeg mener.

Ta initiativ til kos og nær kontakt.

Ikke la det være han som maser seg til kontakt.

[Gjest lekemor]

Mine har ønsket å leke med andre barn så mye som mulig, helt fra de var ganske små. Er flinke å leke alene, hvis de har fått leke mye sammen med andre barn, men i ferier osv hvor det ikke er andre barn i ca samme alder krever de oppmerksomhet fra voksne mye av tiden. Nå leker de heldigvis en del med hvernadre, til tross for aldersforskjell.

Så oppsøk lekeplasser, åpne barnehager, osv, hvis du ikke får en halv dags barnehageplass til ham.

Og involver ham i dine gjøremål, bruk heller dobbelt så lang tid på å ta ut av oppvaskmaskinen, men la ham hjelpe deg masse

Jeg ser at når han er sammen med andre barn så storkoser han seg. Problemet er at vi har fått anbefalt og tilbringe mest mulig tid hjemme, alene. Grunnen til det er at han har litt problemer med tilknytningen til oss (mamma og pappa)

[Gjest lykke til.]

Jeg leker lite med barna mine. Med førstemann var jeg veldig obs på dette. Og det viste seg at barnet etterhvert kunne klare det selv og utviklet god fantasi med lekene sine osv. Selvsagt gøy å leke med andre barn også, men viktig å utvikle et barn til og kunne ha det fint med seg selv og aktivisere seg alene.

Hvis barnet protesterer så sier du bare at jeg sitter her i rommet sammen med deg, men jeg leser avisa nå, så da må du leke med dine ting. Dette er bare et eksempel, men barnet vil skjønne det fort. Jeg hadde blitt sprø om jeg skulle aktivisert barnet en hel dag uten at jeg kunne ta meg pauser til voksenting. Så lenge man oppholder seg i samme rom så har man alikevel selskap av hverandre.

Tilknytning skjønner jeg at du jobber med. Den skjer like godt når du og barnet ditt kan gjøre litt husarbeid som flere her nevner. En 2,5 år gammelt barn elsker å få hjelpe med mye rart. Dermed skjer ting på dine premisser og ikke at han drar deg ned på gulvet for å bygge lego f.eks.

Fortell at når dere har gjort det som skal gjøres eller etter at han har lekt så skal dere ha en kosestund med å lese bok. Da får dere tett kontakt med at barnet kan sitte på fanget.

Gå ofte i svømmebasseng. Da er man avhengig av å holde i hverandre, kroppskontakt er viktig. Og man ler mye og ser hverandre inn i øynene. Kjempebra er min erfaring.

Vær mye ute i skog og mark. Dette gir aktivisering mellom mor og far og barn. Lag bål og grill pølser. Bare dere som familie. Igjen gir du barnet oppmerksomhet, men litt på deres premisser. Oppfordre barnet til selv og finne steiner og kongler osv. å leke med mens dere sier at mor og far skal se på, men hvile litt.

Det gir samhold samtidig som han får trent seg i å leke alene og finne på nye ting av seg selv siden.

Jeg kunne ha skrevet mye mer, men håper du kan bruke noe av dette. Synes det er viktig at et barn lærer seg å leke alene også, ikke bare må leke med andre, store eller små.

[brilleslangen]

Jeg leker lite med barna mine. Med førstemann var jeg veldig obs på dette. Og det viste seg at barnet etterhvert kunne klare det selv og utviklet god fantasi med lekene sine osv. Selvsagt gøy å leke med andre barn også, men viktig å utvikle et barn til og kunne ha det fint med seg selv og aktivisere seg alene.

Hvis barnet protesterer så sier du bare at jeg sitter her i rommet sammen med deg, men jeg leser avisa nå, så da må du leke med dine ting. Dette er bare et eksempel, men barnet vil skjønne det fort. Jeg hadde blitt sprø om jeg skulle aktivisert barnet en hel dag uten at jeg kunne ta meg pauser til voksenting. Så lenge man oppholder seg i samme rom så har man alikevel selskap av hverandre.

Tilknytning skjønner jeg at du jobber med. Den skjer like godt når du og barnet ditt kan gjøre litt husarbeid som flere her nevner. En 2,5 år gammelt barn elsker å få hjelpe med mye rart. Dermed skjer ting på dine premisser og ikke at han drar deg ned på gulvet for å bygge lego f.eks.

Fortell at når dere har gjort det som skal gjøres eller etter at han har lekt så skal dere ha en kosestund med å lese bok. Da får dere tett kontakt med at barnet kan sitte på fanget.

Gå ofte i svømmebasseng. Da er man avhengig av å holde i hverandre, kroppskontakt er viktig. Og man ler mye og ser hverandre inn i øynene. Kjempebra er min erfaring.

Vær mye ute i skog og mark. Dette gir aktivisering mellom mor og far og barn. Lag bål og grill pølser. Bare dere som familie. Igjen gir du barnet oppmerksomhet, men litt på deres premisser. Oppfordre barnet til selv og finne steiner og kongler osv. å leke med mens dere sier at mor og far skal se på, men hvile litt.

Det gir samhold samtidig som han får trent seg i å leke alene og finne på nye ting av seg selv siden.

Jeg kunne ha skrevet mye mer, men håper du kan bruke noe av dette. Synes det er viktig at et barn lærer seg å leke alene også, ikke bare må leke med andre, store eller små.

Ville bare kommentere svaret ditt...

Jeg er helt enig i at barna bør lære å leke alene, det ønsket jeg også med mitt barn, og mye har skjedd, men ikke riktig like fort som jeg trodde da jeg ble mor.

Når et barn er veldig oppmerksomhetskrevende, er det jo en grunn til det også da... Og da er det ikke bare å bestemme at sånn og sånn skal ting være..Mitt barn var bla utrygt i starten, og jeg tror den oppmerksomhetskrevende adferden hadde sammenheng med det...

Nå er barnet blitt tryggere på alt og alle og også mer selvstendig. Og hvis noe er interessant kan barnet leke lenge alene... men foretrekker at noen leker sammen med det. Og aller helst andre barn, men når det ikke er andre barn tilgjengelig da ønsker altså barnet meg til lekekamerat. Men det betyr ikke at barnet får det som det vil hele tiden, men vi gjør faktisk en god del sammen... Og vi koser også veldig mye med fangsitting boklesing o.l...:-)

Ikke alle barn er like. Og det som virker godt på et barn trenger ikke virke på et annet. Og barn har også ulike behov...

[laban]

Det der er en ganske krevende alder.

Men dere bør gjøre begge deler - la han hjelpe deg med oppvasken (eller i hvert fall plaske i vannet), så kan du leke med ham eller lese for ham en stund etterpå.

Min erfaring (som er med biologiske barn) er at tingene går greiere i sommerhalvåret når man kan være mer utendørs. Da er ikke småbarna så klengete.

[Gjest Mest mulig]

Arbeider med fosterhjemsplasseringer. Det ser ut til at de fosterforeldrene som tilbringer mye tid sammen med fosterbarna (uten at det alltid er mange andre tilstede) enten det er til lek eller felles oppgaver er de som raskest oppnår at fosterbarna knytter seg til dem. Dette har vært spesielt tydelig når barna er over den alderen at den voksne alltid må være der som tilfellet er med de aller minste / babyene.

Jeg tenker det er positivt at du tilbringer så mye tid sammen med barnet ditt og at han ønsker å finne på ting sammen med deg. Ettersom du fortsatt er i permisjon tenker jeg at barnet ikke har vært så lenge i Norge og at nettopp tid sammen er ekstra viktig. Når tilknytningen gradvis kommer mer på plass vil han sannsynligvis i mindre grad kreve din oppmerksomhet hele tiden. Dersom så ikke skjer kan du selv sette mer grenser og forvente selvstendig lek når tilknytninger er trygg. Å etablere en trygg tilknytning kan for noen barn gå svært fort, andre trenger lenger tid. Barn som blir lekt mye med stimuleres i sin lekeutvikling og blir ofte flinke til å leke alene også. For å oppnå dette må imidlertid den voksne la barna komme med sine ideer til lek og gå inn i leken på barnas premisser, ikke ta over og styre leken slik at barna ikke selv utvikler lekeferdigheter.

Når det er sagt skal du på ingen måte ha dårlig samvittighet for å gi deg selv litt voksentid innimellom. Det kan være slitsomt å leke med 2,5 åring hele dagen :-)

Det kan i lengden også bli tungt dersom dere stort sett alltid er alene. Velger dere å være mer sammen med andre barn og voksne kan du velge å være i aktiv samhandling med barnet ditt fremfor utelukkende å sitte i samtale med de andre voksne dere er sammen med mens barnet leker med de andre barna. På denne måten kan forholdet mellom dere også styrkes om dere er sammen med andre.

[Gjest En mamma til 3]

Bruk tid på sønnen dn du. Selv om det er slitsomt.

Men prøv og ta styringen. Du er foreldre. Prøv og vær litt i forkant av det som skal skje av lek. Du foreslår aktiviteter og han blir med istedet for at han maser på deg og du blir med.

Det vil kreve mye av deg men han trenger og bli knyttet til deg uten at det han som er "sjefen" om du skjønner hva jeg mener.

Ta initiativ til kos og nær kontakt.

Ikke la det være han som maser seg til kontakt.

Ehh?? Du tar styringen og ungen skal være med på det du bestemmer?

Jeg ville sagt helt omvendt! Det er barnet som skal styre leken! Lek skal skje på barns premisser, Det er slik de utvikler seg.

[Gjest jeg er ingen ekspert men...]

Ehh?? Du tar styringen og ungen skal være med på det du bestemmer?

Jeg ville sagt helt omvendt! Det er barnet som skal styre leken! Lek skal skje på barns premisser, Det er slik de utvikler seg.

Du misforstod meg.

Jeg snakker om lek som kunne øke tilknytningen fordi trådstarter var bekymret for manglende tilknytning.

Jeg tror at om man legger seg flat for ungens ømsker ( også i leken) så er ikke det positivt for et barn med manglende tilknytning.

Tror jeg da, men jeg er altså ingen ekspert.

[nanchang]

Vet at dette kan være slitsomt ja, men permisjonsåret er 110% investering i "tilknytningsbanken"- alt du setter inn får du igjen.

Må slå et slag for rolleleiken - det er da faktisk morsomt for oss voksne og, og svært viktig for unger å beherske godt. Styrker deres sosiale ferdigheter, og er bra for alt!

Da vår første var knapt 2 år, pleide vi å sitte i fjæresteinene ved fjorden (bodde så superidyllisk til) og stor var min forbauselse da hun - som hadde lært norsk i knappe 3 mndr - ble med på å leike at små pinner var dokker, en flat stein var bord, småsteiner og rusk var brødskiver og brunost, og så måtte dokkene ha seng og det ene med det andre. Jeg visste ikke at så små unger kunne være med på rolleleik, Å bruke fantasien utvikler kreativiteten, det stimulerer ungenes empati og sosiale ferdigheter, og vi lekte masse sånt både inne og ute. Barn elsker det, og det er mye kjekkere for oss voksne enn å leke "konkret" med tingene som de er.

Jeg leika masse med nr 1 og nr 2, hadde de med i all daglig aktivitet, skravling og prat. Klart det var slitsomt av og til. Ville jeg ha 15 minutters fred med lillebror, så fikk han vaske kopper, grise med zalo og vatn det var toppen, blaute ut seg sjøl og halve kjøkkenet. At jeg skulle vaske gulv i fred, eller gjøre andre sånne husmoraktiviteter, og at han da skulle sitte fredelig og leike med leiketøy - bare glem det.

[Gjest morentilfire]

Ja, jeg husker det var en gang det å være på badet alene var helt uaktuelt! Barnet var bare et konstant 'se på meg'.

Et tips jeg fikk var å lage et daglig fotoalbum/dagbok. Barnet ble sett, men fokus ble også på omgivelsene. Det var koslig å sitte i armkroken og snakke om dagens gjøremål og hva vi kanskje skulle gjøre i morgen.

Vi var også mye i bokhandelen / bibllioteket. Det finnes så mye bøker/leker som stimulerer flere sanser.

Men du har lov å spørre deg selv om hva DU liker å gjøre med barn, og la pappan ta sin del, slik at du ikke blir spist helt opp.