Hjelp

[Gjest eldre foreldre]

Vi har igjen krangla så busta fyker, og er dypt uvenner nå. Kl er et på natta og jeg er sliten, helt utkjørt.

Nå er det ikke mange timene igjen, hvorfor i all verden kan han ikke støtte meg isteden for å angripe og kranle.

Hvordan i all verden kom jeg hit jeg er nå, hvor ble det av den dype kjærligheten.

Hvordan i all verden skal jeg klare alt dette her.

[Gjest anonymiusine]

Jeg må si jeg synes mannen din reagerer på en lumpen måte, selv om man selvsagt ikke kan forutse hvordan man reagerer i slike situasjoner. Han burde støtte deg nå, ikke kjefte på deg. Hvordan du skal klare det kan jeg desverre ikke svare på. Jeg vil igjen si jeg håper du ikke gjør dette bare for hans skyld (innerst inne). Ellers har jeg desverre ingen trøstende ord til deg.

[AnnaSara]

Jeg må si jeg synes mannen din reagerer på en lumpen måte, selv om man selvsagt ikke kan forutse hvordan man reagerer i slike situasjoner. Han burde støtte deg nå, ikke kjefte på deg. Hvordan du skal klare det kan jeg desverre ikke svare på. Jeg vil igjen si jeg håper du ikke gjør dette bare for hans skyld (innerst inne). Ellers har jeg desverre ingen trøstende ord til deg.

Jeg lurer på om denne mannen er verd at du tar bort det barnet som du kanskje innerst inne ønsker å beholde...??

Du kan fortsatt be om litt mer tid...utsette inngrepet noen dager...

Nei...jeg vet ikke...

Skal ikke komme med råd. Håper bare inderlig at det går bra for deg. Har blitt så glad i deg!

[Gjest Du trenger mer tid!]

Vær så snill og utsett timen i dag!! Det gjør så vondt å se deg gjøre dette som kanskje er den dårligste vurderingen du noen gang har gjort! Dette er ikke tidspunktet for å forhaste seg, og det føler jeg du gjør nå.

Ikke ta abort fordi du bare vil at alt skal være over. Jeg tror jeg er litt samme typen som deg, som ønsker å ta en rask avgjørelse og bli ferdig med det når det er ting som gjør vondt. Derfor skjønner jeg behovet ditt for å få det overstått slik at livet går videre. Det er bare det at livet ditt kommer ikke til å bare gå videre..., du kommer ikke til å få den effekten du ønsker deg. Bare se hvor du sliter med vanskelige følelser som må bearbeides etterhvert allerede før inngrepet!

Dette er heller ikke tiden for å gå inn i noen offerrolle. Du SKAL ikke ofre deg selv for at din mann ikke skal få dette barnet som han mest sannsynlig kommer til å bli glad for likevel. Og hvis du velger å gjennomføre dette, gjør det så skånsomt som du kan for deg selv. Du har lidd nok! Det er ingenting som blir bedre av å ikke ta smertelindring slik du planlegger. Det er en form for selvskading, prøv heller å bearbeide følelsene dine over tid.. Aborten er nok traumatisk i seg selv om du ikke skal ha store smerter i tillegg når du absolutt ikke trenger det.

Vær så snill! Jeg blir helt desperat av å lese innleggene dine og se at du gjør deg så vondt!

[org]

Jeg har fulgt med deg i disse vanskelige dagene, og håpet at du skulle velge å få barnet.

Jeg håper at du velger det som er rett for DEG - uansett. For det er du som må leve med valget du tar.

Og som andre sier, den timen i dag kan utsettes, for jeg tror også du trenger mer tid...

Jeg ønsker deg alt vel, og kommer til å ha deg i tankene i dag.

[laban]

Uffda. Håper ting ser bedre ut i dagslys.

Du trenger støtte nå, ikke angrep. Men dere har sikkert begge lyst til å gå løs på et eller annet - en usynlig fiende av typen "skjebnen" - men har bare hverandre å la det gå ut over. Helt normalt, men selvsagt nedbrytende.

Jeg kommer til å ha deg i tankene idag, uansett hva som skjer. Timene kommer til å gå og det kommer nye dager, det er det eneste som er sikkert.

[fuji1365380447]

Kjære deg,

Jeg har så vondt av deg, og jeg håper så inderlig at dere finner en løsninge på den vanskelige situasjonen dere er i nå.

Jeg vet at du har time hos legen akkurat nå for å ta den første pillen. Tenker på deg!

[Gjest ..på gråten]

Regner med at det er over nå Lurer på hvordan du har det. Du må jo ha det helt forferdelig. Håper du finner mange lyspunkter i det du har, og at du får bearbeidet det du har gått gjennom.

Kjenner jeg er helt..

[org]

Hvordan går det med deg nå?

[Gjest mij]

Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler med det - så langt det er mulig..

Håper det snart går bedre med deg, og at vi får høre fra deg snart.