vanskelig dilemma

[Gjest aldri mer australia]

Dette innlegget blir langt og vinglete, men slik er også forholdet jeg skal fortelle om. Blir veldig glad for kommentarer om dere orker å lese!

Jeg er en jente på 31 år. Traff en fyr for syv år siden, og vi ble sammen. Det var alltid slik at ting ble gjort på hans premisser, og jeg har svelget utrolig mange kameler opp gjennom årene. Fra å være en tøff og selvsikker jente, ble jeg dumsnill og gjorde alt for at han skulle ville ha meg. Flere ganger vurderte jeg å gjøre det slutt, men jeg hadde et sykt avhengighetsforhold til han, og hadde ingen styrke til å flytte ut.

Vi bodde sammen noen år, før jeg bestemte meg for å ta mitt siste studieår i utlandet. Jeg dro helt til Australia, og det var nok også litt fordi jeg følte at jeg trengte en pause.. Men vi var fortsatt sammen. Men etter at jeg dro, ble det meget stille fra den kanten. Når vi hadde kontakt var det fordi jeg ringte/sendte sms/snakket til han på msn.

Da jeg kom hjem til jul, lovte han at det skulle bli bedre. Men det ble det jo ikke. Da jeg kom tilbake, var det akkurat like stille. Jeg var ofte fortvilet, følte meg glemt og dumpet. Da jeg ringte for å klage, skjelte han meg ut og nektet å svare på flere dager.

Jeg brukte mye energi på det, og det gikk ut over studieprestasjonene mine. Jeg vurderte til å med å avbryte studiene! Men jeg ble. Og da det var igjen en og en halv mnd, møtte jeg en fantastisk fyr, en australier. Jeg sa med en gang fra at jeg hadde kjæreste, og at det ikke kom til å bli noe fysisk mellom oss. Men hjertet dunket, og jeg skulle ønske jeg var single.. Vi var ute noen ganger og kjemien gnistret..

Vurderte å gjøre det slutt med kjæresten min, men syntes det var for dumt (selv om vi hadde minimal kontakt på dette tidspunktet – jeg hadde gitt opp å mase på han). Og da det var igjen 2 uker drakk jeg alt for mye og havnet selvsagt til sengs med australieren. Jeg som aldri har vært utro før! Selv om kjæresten min hjemme hadde behandlet meg som dritt, følte jeg meg ussel og ekkel.

Jeg kom hjem til Norge og fant ut at det eneste riktige var å flytte ut fra samboeren min. Jeg orket ikke å fortelle hva som hadde skjedd der nede, ettersom det var så mange andre gode grunner til å gjøre det slutt. Jeg flyttet, og brøt kontakten med han helt.

Så gikk det et år, og vi møttes tilfeldig på en fest (vi bor begge i en mindre by på vestlandet, og det er umulig å ikke møtes ved jevne mellomrom). Han sa rett ut at han fortsatt elsker meg, og at han ville prøve igjen. Jeg var skeptisk i starten, men det har vært annerledes. Det virker som om han gir mer, han er snillere mot meg og han har mer respekt for meg. Jeg har sagt at jeg ikke er interessert i å involvere meg seriøst på en lang stund (å flytte inn igjen er uakseptabelt, i alle fall foreløpig (jeg har kjøpt min egen leilighet i mellomtiden), men jeg må innrømme at jeg blir glad av å være sammen med han, og jeg har det bra nå. Jeg er altså overhodet ikke sikker på at det kommer til å funke denne gangen, men jeg tror jeg vil gi han sjanse nr 2.

MEN! Jeg føler at det jeg gjorde der nede ligger som en greie i mellom oss... jeg har ikke sagt noe, men om det skal bli noe mer, må jeg si det. Jeg har ikke samvittighet til å holde kjeft. Men når sier man slikt? Og hvordan? Og når? Halve meg vil liksom vente å se om det virkelig BLIR noe mer – men på den annen side, så føler jeg at jeg holder han litt for narr nå. Jeg velger jo å tilgi han for hvordan han oppførte seg mot meg da – og da burde vel kanskje han få samme mulighet til å vurdere?

Tusen takk for svar og for at du orket å lese..

[DarkPink]

Jeg blir lirr redd naar jeg leser innlegget ditt. Omtrent alle elementer du nevner er som tatt ut av mitt liv.

Av erfaring har jeg bare to enkle raad aa konmme med. Dump nordmannen og ikke fortell ham om eventyret i Australia.

Ive learnt the hard way baade at det man vet har man ikke vondt av, og at det er no such ting as en mann som "forandrer seg og blir snillere".

[Gjest filosofine]

Ut fra det du skriver her så liker ikke jeg eksen din. Hvorfor skulle jeg det. Du skrev ingenting pent om han annet enn at du er avhengig av han og at han kanskje har blitt snillere.

Jeg tror du fortjener bedre enn ham. Håper du tror det du også, og klarer å komme deg videre uten ham.

[Gjest aldri mer australia]

Ut fra det du skriver her så liker ikke jeg eksen din. Hvorfor skulle jeg det. Du skrev ingenting pent om han annet enn at du er avhengig av han og at han kanskje har blitt snillere.

Jeg tror du fortjener bedre enn ham. Håper du tror det du også, og klarer å komme deg videre uten ham.

Takk for svar. Jeg burde kanskje tatt med noe positivt om han. For det er jo selvsagt positive ting! Han er morsom og smart. Jeg trenger en utfordring for å ikke kjede meg, og det gir han meg. Vi har mange felles interesser, og mye å snakke om. Men omsorgfull og spesielt snill, det er han ikke - og jeg tror ikke empati er noe man kan lære seg.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg blir lirr redd naar jeg leser innlegget ditt. Omtrent alle elementer du nevner er som tatt ut av mitt liv.

Av erfaring har jeg bare to enkle raad aa konmme med. Dump nordmannen og ikke fortell ham om eventyret i Australia.

Ive learnt the hard way baade at det man vet har man ikke vondt av, og at det er no such ting as en mann som "forandrer seg og blir snillere".

Hvordan går det med deg?Det er lenge siden du har kommet med noen rapport fra Australia nå.

[Clue1365380406]

For det første:

Er du nå helt sikker på hvorfor han ikke var mer ivrig på kontakt når du var i Australia?

Kan hende han også gjorde noe han ikke skulle ha gjort.

For det andre:

Å være snill og ha omsorg for andre er så grunnleggende, viktige elementer. Har han ikke disse, får du det nok bedre med en som har dem.

Ikke fortell ham om episoden der nede. Han behandlet deg svært dårlig i den perioden, han gjorde jo ingenting for å ta vare på parforholdet.

Så jeg synes ikke du har all skyld her.

[Gjest glaice]

Takk for svar. Jeg burde kanskje tatt med noe positivt om han. For det er jo selvsagt positive ting! Han er morsom og smart. Jeg trenger en utfordring for å ikke kjede meg, og det gir han meg. Vi har mange felles interesser, og mye å snakke om. Men omsorgfull og spesielt snill, det er han ikke - og jeg tror ikke empati er noe man kan lære seg.

"Men omsorgfull og spesielt snill, det er han ikke"

Dette er grunn nok til å droppe han!

[Lillemus]

Takk for svar. Jeg burde kanskje tatt med noe positivt om han. For det er jo selvsagt positive ting! Han er morsom og smart. Jeg trenger en utfordring for å ikke kjede meg, og det gir han meg. Vi har mange felles interesser, og mye å snakke om. Men omsorgfull og spesielt snill, det er han ikke - og jeg tror ikke empati er noe man kan lære seg.

Altså - han er flink til å snakke for seg, men når ting ikke går på hans premisser blir han sur og gidder ikke. Han er smart, selvsagt, psykopater er ofte det. Han er ikke snill og ikke omteksom og omsorgsfull - nei, psykopater er ikke det, ikke på tomannshåndi alle fall.

Kom deg unna! Få i alle fall ikke barn med ham!!!

Og ikke fortell ham om hva som skjedde i Australia, han kommer til å bruke det mot deg for alt han synes det er verdt, og det er nok ikke lite!

Finn deg en mann som er verdt din kjærlighet, ikke sløs den bort på en sånn dust.

[Gjest juhue]

Har vel ikke noe å bety, han var da sikkert ikke munk han heller når du var borte. Hvis dere ikke hadde kontakt regnet han vel med dere ikke var sammen en gang? Så hvis du igjen vil bli dørmatte for han der så bare go for it. Ditt liv og opp til deg å ødelegge det!

[Ugga Bugga]

For det første: Når et forhold blir slutt, er det ofte en grunn til det. Hvis man skal ta opp igjen et gammelt forhold, er det jo en viss sjanse for at man vil oppleve de samme problemene på nytt. Jeg tror ikke man skal stole på at folk forandrer seg.

For det andre: Hvis han ikke er snill eller omsorgsfull, så er han ikke noe å samle på, og det er ihvertfall ikke lurt å få barn med ham.

For det tredje: Hvis dere hadde så lite kontakt mens du var borte, og det alltid var du som tok initiativ til kontakt, så kan det bety at han ikke levde sitt liv som munk da du var borte, eller at han ikke brydde seg så mye om deg.

[Gjest østerdøl]

Heisann!

Jeg forstår at dette er vanskelig,da jeg kan kjenne meg igjen i mye av det du skriver om forholdet ditt til han tidligere.Jeg valgte også å bryte ut den gangen for flere år siden,han ville imidlertid ha meg tilbake noen få mnd senere.Jeg var veldig skeptisk,men han lovte at alt skulle bli bedre.Jeg prøvde å være kjæreste med han igjen,men holdt litt tilbake for å føle meg fram,og i mitt tilfelle var det bra,da ting fort gikk tilbake til det gamle igjen.

Jeg er i tvil om du trenger å fortelle om australieren til han,tror jeg ville brukt mere tid på å se om forholdet kan fungere igjen først.

Lykke til!!

[DarkPink]

Hvordan går det med deg?Det er lenge siden du har kommet med noen rapport fra Australia nå.

Hei, saa hyggelig at du spoer!

Tja.. fant ut det var like greit aa droppe rapportene, for conditionen min gjoer at ilopet av en dag er jeg on top of the world og saa i et svart hull jeg tror jeg aldri skal greie aa komme utav... =)

I det siste har jeg jobbet litt, brukt altfor mye penger, sett svaert lite, og festet mye. Datet flere badboys, begynt aa royke og drikke kaffe, gaatt opp 8 kilo, og gjort meg utrolig mange erfaringer paa godt og vondt... =) Drar hjem rundt 15. juni tenker jeg, da skal jeg hjem til verdens beste to smaa broedre, og pusekatten min, og jobbe lit foer jeg fortsetter studiene i en ny by =)

Gaar med deg da?

[Gjest Ulvinnen]

Hei, saa hyggelig at du spoer!

Tja.. fant ut det var like greit aa droppe rapportene, for conditionen min gjoer at ilopet av en dag er jeg on top of the world og saa i et svart hull jeg tror jeg aldri skal greie aa komme utav... =)

I det siste har jeg jobbet litt, brukt altfor mye penger, sett svaert lite, og festet mye. Datet flere badboys, begynt aa royke og drikke kaffe, gaatt opp 8 kilo, og gjort meg utrolig mange erfaringer paa godt og vondt... =) Drar hjem rundt 15. juni tenker jeg, da skal jeg hjem til verdens beste to smaa broedre, og pusekatten min, og jobbe lit foer jeg fortsetter studiene i en ny by =)

Gaar med deg da?

Det var veldig varierte erfaringer du opplever nå. Får håpe du sitter igjen med flest gode minner etterpå.

Jeg skjønner at du gleder deg til å treffe igjen småbrødrene dine :-)

Selv så har jeg gode dager, takk som spør :-)

[DarkPink]

Det var veldig varierte erfaringer du opplever nå. Får håpe du sitter igjen med flest gode minner etterpå.

Jeg skjønner at du gleder deg til å treffe igjen småbrødrene dine :-)

Selv så har jeg gode dager, takk som spør :-)

Godt aa hoere =)