utredning...hva skjer??

[thaliana]

hei.

Ja da har vi altså i helga måtte krype til korset.

Vi har forsøkt å bli gravide siden september...har blitt gravide 3 ganger og mistet alle tre gangene i uke 5-6...

pluss at jeg i 2000 var til utskrapning uke 12 hvor forsteret også hadde dødd ca uke 6....(var gravide forrige uke, men startet å blø i går...og nå er det vel nesten ute tror jeg)

I dag tok jeg den telefonen jeg har grudd meg til lenge...for å finne ut hva som gjør at vi bare mister...og håper jo selføgelig ((slik som alle sikkert her...at det bare kan la seg gjøre noe med!!!)

skiftet først fastlege, for hun jeg hadde før...ville ikke sende meg videre eller ta prøver før dette har skjedd enda en gang....men for å være helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker så veldig mangen ganger til uten å gjøre noen endringer som kanskje gjør sannsynligheten litt større for at det skal gå vår vei neste gang....

jeg gråt i telefonen da jeg bestillte timen (litt flau over det egentlig...stakkar resepsjonist)...føler det som en slags milepæl...å gå inn i utredning for ufrivillig barnløshet....

jeg lurer egentlig på to ting:

-hva skjer på første møte med legen?

er det flere av dere som har mistet "mange ganger"...fant de svaret på hvorfor raskt? og har dere da fremdeles gode muligheter til å få barn??

en litt vemodig hilsen i dag

[laban]

Jeg er ikke ekspert på dette, men jeg kan kanskje bidra litt:

Siden du ikke har problemer med å BLI gravid, tror jeg de kommer til å ta hormonprøver av deg (blodprøver). I noen tilfeller kan hormontilførsel i starten av svangerskapet redusere risikoen for at fosteret dør.

Det kan også hende de sjekker om du har f.eks. muskelknuter i livmoren som gjør forholdene vanskelige. I første omgang blir det vel en UL-undersøkelse.

Første gangen tipper jeg det blir mange rutinespørsmål rundt syklusen din og evt. underlivsproblemer du har (hatt).

Fint at dere får hjelp, lykke til!

[Gjest Ulvinnen]

Du skal ikke se på det å gå til utredning for "ufrivillig barnløshet" som noe nederlag!

Det er en mulighet til å få hjelp og komme videre. Det er synd at fastlegen din var så negativ til å henvise deg.

Tenk på dette som noe positivt. Det er et steg videre på veien.

[Mathildaa]

Jeg synes ikke du ska være flau over at du gråt i telefonen, du hadde god grunn!! Virkelig!

Og så flink du var som tok det skrittet med å ringe og be om utredning da!

[thaliana]

hei

takk for svarene....visste vel litt på forhånd også, men alltid greit å spørre noen som har vært der før

det er en bedre dag i dag og ute skinner sola