Gå til innhold

Tør jeg begynne med anti-depressiva? NHD


Anbefalte innlegg

Gjest Deppa

Hei,

er ei jente på 26 som stadig har tilbakevendende depresjoner. Jeg - og min lege - har sett på dette som "mild" depresjon som kun varer et par uker , og jeg har dermed ikke fått noe medikamenter for det.

Årsaken til mine tilbakevendende depresjoner er som regel min fortid. Jeg er voldtatt bl.a - og i blant hender det at jeg tenker mye tilbake - som regel er det utløst av noe i media.

Har gått i terapi for dette - og under behandlingstiden (1 år) gikk jeg på Anafranil. Hadde den gangen også angst, og tablettene virket tålig bra.

Nå er det altså bare slik at jeg får disse depresjonene i mildere form. Har bearbeidet voldtekt og annet, og klarer meg bra - men er drittlei av å gå ned i stemningsleie såpass ofte. (Dette skjer ca en gang annenhver mnd, og varer i ca 2 uker)

Jeg har ikke angst eller andre lidelser. Kun "deppa".

Var hos legen min for noen dager siden, fordi jeg nok en gang er deppa, og denne gangen er det kjærlighetssorg som har utløst det. Depresjonen er dypere og sterkere denne gangen. Er tom, "handlingslammet" og har kuttet ut sosiale aktiviteter. Vet jeg er kraftig deprimert.

Min lege mener nå at siden jeg hele tiden har disse nedturene(som regel som følge av tanker på fortid) - ønsker han nå å sette på medisiner.

Sitter her med en resept på Cipramil 20 mg, men vet ikke om jeg "tør" ta disse. Vet ingenting om tablettene, annet enn det legen min sier - og er redd for å begynne med dette.

Vil det hjelpe meg tror du? Har fåtbeskjed om å ta en tablett daglig.

Jeg vil egentlig ikke ta disse (jeg kunne jo risikere å bli bedre ;-)), men tenker samtidig at jeg er lei av å ha det som jeg har det.

Vær så snill, si hva du syns om dette? Er cipramil et middel som brukes for slike depresjoner jeg har?

Huff, virker som jeg ikke stoler på legen min, men....

Fortsetter under...

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg kan ikke si annet enn at du har fått korrekte og gode råd. Nå er det opp til deg å velge.

Du kan velge å ha det slik du har det. Det er et liv du kjenner på godt og ondt.

Du kan velge å forsøke Cipramil. Det er helt ufarlig. du kan bli litt kvalm den første uken. Noen får litt nedsatt sexlyst, men det er mindretallet. Sannsynligvis vil du bli langt friskere.

Kun valget gjenstår, og det er du som må velge.

PS. I slike tilfeller bruker jeg også å si til pasientene at de må velge om de vil bruke meg som behandler. De kan ikke gjentatte ganger komme til meg for å få hjelp, men la være å motta de råd jeg gir. Om de aldri følger mine faglige råd, kan de like godt snakke med noen annen. DS

Jeg kan ikke si annet enn at du har fått korrekte og gode råd. Nå er det opp til deg å velge.

Du kan velge å ha det slik du har det. Det er et liv du kjenner på godt og ondt.

Du kan velge å forsøke Cipramil. Det er helt ufarlig. du kan bli litt kvalm den første uken. Noen får litt nedsatt sexlyst, men det er mindretallet. Sannsynligvis vil du bli langt friskere.

Kun valget gjenstår, og det er du som må velge.

PS. I slike tilfeller bruker jeg også å si til pasientene at de må velge om de vil bruke meg som behandler. De kan ikke gjentatte ganger komme til meg for å få hjelp, men la være å motta de råd jeg gir. Om de aldri følger mine faglige råd, kan de like godt snakke med noen annen. DS

Uff...det virker litt "krasst", at viss pasientene ikke gjør som DU anbefaler, kan de finne andre terapeuter?

Er det ikke noe som heter at pas. har rett til autonomi? Men, jo, jeg ser jo at de på en MÅTE har det, siden de kan velge andre terapeuter, men....

Er det ikke også en terapeuts oppgave å gi tilstrekkelig info. og gjøre pasienten SELV i stand til å velge?

Er på en måte glad for at min sa at han ikke skulle kaste meg ut, selv om jeg ikke valgte å spise piller som han råda meg til. På ei anna side...det HADDE vært ok å slippe å ta den avgjørelsen selv...Er det DET du tenker på, at pas. skal vernes mot den påkjenning å ta beslutninga? (Ikke ment ironisk, for det ER vanskelig med beslutninger)

Nils Håvard Dahl, psykiater

Uff...det virker litt "krasst", at viss pasientene ikke gjør som DU anbefaler, kan de finne andre terapeuter?

Er det ikke noe som heter at pas. har rett til autonomi? Men, jo, jeg ser jo at de på en MÅTE har det, siden de kan velge andre terapeuter, men....

Er det ikke også en terapeuts oppgave å gi tilstrekkelig info. og gjøre pasienten SELV i stand til å velge?

Er på en måte glad for at min sa at han ikke skulle kaste meg ut, selv om jeg ikke valgte å spise piller som han råda meg til. På ei anna side...det HADDE vært ok å slippe å ta den avgjørelsen selv...Er det DET du tenker på, at pas. skal vernes mot den påkjenning å ta beslutninga? (Ikke ment ironisk, for det ER vanskelig med beslutninger)

"Om de aldri følger mine faglige råd, kan de like godt snakke med noen annen."

Jeg ber deg legge merke til det tredje ordet i setningen.

Når jeg skal ha service på bilen min, setter jeg den inn på merkeverksted. Dette fordi jeg tror de best vet hvordan bilen skal behandles. Da følger jeg deres råd om hva som skal gjøres.

Hvis pasientene ikke tror på eller anerkjenner at jeg vet mer om behandling av depresjon enn folk flest, kan de jo like godt snakke med naboen eller moren sin.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...