Når partneren er utro. Hvordan gå frem?

[Gjest Lasse1]

Hei.Jeg har en partner som jeg vet er utro, har fått en del bevis på dette, men vet ikke hvordan jeg skal jonfrontere han med det, da jeg ser for meg at han blir sint på MEG...ford jeg har oppdaget det...og så kommer han til å nekte, og stille meg i et dårlig lys fordi jeg MISTROR HAN...Vet at han har hatt en del problemer pga tidligere familie og sånn, så jeg har gitt han ganske så fritt spillerom til å ivareta dette, men han har misbrukt min tillit til å drive å tuske rundt med andre...men til meg har han sagt at han er så a-seksuell for tiden, og at det er DERFOR VÅR sex uteblir.Han VET at jeg elsker han over alt på jord, og har vel vært ganske så dumsnill som har gjort ALT for ham, og det er vel derfor han kanskje tar det for gitt at JEG er der uansett.Jeg er absolutt en tolmodig person, men ett sted går j grensen, for dette river snart hjertet ut av brystet mitt å se hva han bedriver.Leste et sted på how get your x back at man skal holde seg unna for å få partneren til å få tid til å savne den andre osv...ikke så lett det heller når jeg jobber hos han (vi BOR ikke sammen) så han ser meg jo hver dag...Hvordan konfrontere han med det at han utnytter tilliten min til han på den måten med å være utro, uten at JEG er den som virker hysterisk og dytter han unna...skal gi han EN sjanse til å skikke seg, men har ikke tenkt å gå å gresse resten av livet, blir veldig ensom når alle kjærtegn og kos er borte, og egentlig litt sånn sjalu, sint og forbannet når han bruker dette på andre..Jeg er selv mann...men driver da ikke med TULL!!!

[mil1365380270]

Vanlig å reagere med angrep for mange som blir konfrontert med sin utroskap. Hvis du er redd for den reaksjonen, skjønner han det, og utnytter det for alt det er verdt. Hvis du skal si det, gjør det klart umiddelbart, at den oppførselen ikke er akseptabel, du biter ikke på det.

Lett for meg å si, men tror ikke det er vits å tro en med det reaksjonsmønsteret slutter å være urimelig av seg selv. Du må tøffe deg litt, selv om du er knust.

[Gjest Lasse1]

Vanlig å reagere med angrep for mange som blir konfrontert med sin utroskap. Hvis du er redd for den reaksjonen, skjønner han det, og utnytter det for alt det er verdt. Hvis du skal si det, gjør det klart umiddelbart, at den oppførselen ikke er akseptabel, du biter ikke på det.

Lett for meg å si, men tror ikke det er vits å tro en med det reaksjonsmønsteret slutter å være urimelig av seg selv. Du må tøffe deg litt, selv om du er knust.

Nei, jeg heller tror ikke han slutter med dette, for JEG tror han går i den troen at jeg ikke har oppfattet NOE...men det har ejg og det har pågått en god tid, skjønner jeg jo nå..VILLE liksom ikke se det selv jeg..

Men, saken er jo her at hvordan man skal greie å konfrontere han med dette på en sånn måte at det ikke er JEG som er hysterisk, at han føler seg overvåket osv...som jeg skrev i begynnelsen, så har jeg tenkt å gi han EN sjanse, men ikke noe mer enn det...faren er jo at han vet at jeg konfronterer han med dette bare takker farvel til meg, men jeg har litt lyst til å være litt forberedt at det er HAN som må be om nåde, og ikke omvendt...at det er JEG som går om han ikke skjerper seg med dette.

[Gjest Lasse1]

Nei, jeg heller tror ikke han slutter med dette, for JEG tror han går i den troen at jeg ikke har oppfattet NOE...men det har ejg og det har pågått en god tid, skjønner jeg jo nå..VILLE liksom ikke se det selv jeg..

Men, saken er jo her at hvordan man skal greie å konfrontere han med dette på en sånn måte at det ikke er JEG som er hysterisk, at han føler seg overvåket osv...som jeg skrev i begynnelsen, så har jeg tenkt å gi han EN sjanse, men ikke noe mer enn det...faren er jo at han vet at jeg konfronterer han med dette bare takker farvel til meg, men jeg har litt lyst til å være litt forberedt at det er HAN som må be om nåde, og ikke omvendt...at det er JEG som går om han ikke skjerper seg med dette.

Skal man slenge bevisene på "bordet" eller bare si hva man TROR??

[mil1365380270]

Nei, jeg heller tror ikke han slutter med dette, for JEG tror han går i den troen at jeg ikke har oppfattet NOE...men det har ejg og det har pågått en god tid, skjønner jeg jo nå..VILLE liksom ikke se det selv jeg..

Men, saken er jo her at hvordan man skal greie å konfrontere han med dette på en sånn måte at det ikke er JEG som er hysterisk, at han føler seg overvåket osv...som jeg skrev i begynnelsen, så har jeg tenkt å gi han EN sjanse, men ikke noe mer enn det...faren er jo at han vet at jeg konfronterer han med dette bare takker farvel til meg, men jeg har litt lyst til å være litt forberedt at det er HAN som må be om nåde, og ikke omvendt...at det er JEG som går om han ikke skjerper seg med dette.

Du risikerer at han stikker. Den sjansen må du ta hvis du ikke skal leve med at han er utro.

Du må gi blaffen når han begynner å anklage deg for å være sjalu og overvåkende. Si at det kan dere snakke om etterpå, først skal dere snakke om utroskapen. Går ikke det, er han en så stor drittsekk, at du bare skal være glad om han forsvinner på minuttet!

Han skjønner du er svak, og utnytter det. Er ikke det nok til å miste respekten for han og bli drit forbannet?!

Ser for meg to ting kan skje. Enten at han angriper deg for å dupere deg, eller han unnskylder, smisker og legger seg flat (samtidig som han skjuler alt han tror du ikke vet), når han skjønner han ikke har overtaket på deg.

For din del håper jeg egentlig det første hender, da kan du kaste han ut, og han får ikke muligheten til å prøve å tvinne deg rundt lillefingeren lenger. Skjønner at du håper på det andre, og skjer det, håper jeg du er sterk nok til å ikke havne i samme situasjon med han igjen :-)

[mil1365380270]

Skal man slenge bevisene på "bordet" eller bare si hva man TROR??

Synes du skal si hva du tror, men det er fordi jeg vil du skal bli så sint at du gjør det slutt. Virker ikke som forholdet er bra for deg. Tipper han kommer til å lyve, beskylde og skjule som en villmann, om du lar han få spillerom. Høres sånn ut etter hva du har fortalt.

Legger du bevisene på bordet, finner du ut fortere hvordan han reagerer, for da er det ikke rom for løgner og bortforklaringer. Om han prøver å innynde seg hos deg, eller gir blaffen i om du blir borte.

[Klara Q]

Du vet han er utro, du antar at HAN vil bli sint på DEG fordi du har oppdaget det - og du antar at han vil komme til å BLÅNEKTE. Men du vil likevel gi ham en siste sjanse? Før han i det hele tatt har bedt om en?

Kanskje dette ikke egentlig er mannen i ditt liv? Du må heve standarden betraktelig - for det er du sikkert verd!

[Gjest Lasse1]

Synes du skal si hva du tror, men det er fordi jeg vil du skal bli så sint at du gjør det slutt. Virker ikke som forholdet er bra for deg. Tipper han kommer til å lyve, beskylde og skjule som en villmann, om du lar han få spillerom. Høres sånn ut etter hva du har fortalt.

Legger du bevisene på bordet, finner du ut fortere hvordan han reagerer, for da er det ikke rom for løgner og bortforklaringer. Om han prøver å innynde seg hos deg, eller gir blaffen i om du blir borte.

Ja, det er jo ikke lett dette her. Uff..

En ting er at han er utro, en annen ting er LØGNENE han har kommet med for å VÆRE utro, det er vel nesten det som sliter mest tror jeg.

Vet ikke hva som er best jeg, men sånn som det er nå orker jeg ikke at det fortsetter. Det gjør jo så vondt å merke at det har vært "andre folk i senga" når han bedyrer til meg at han jobbet lenge i går og stupte rett i seng når han kom hjem...ja, ser jo at han gjorde det da...men ikke sammen med MEG. Har funnet ut mønsteret hans når han skal være utro...da er han jo så overkoselig på telefonen...og spør hvor jeg er og hva jeg skal gjøre den kvelden...,men vet jo nå at det er jo for å være sikker på at jeg ikke er i nærheten av leiligheten hans og at han da drar med folk hjem, og vil derfor forsikre seg om at jeg er hjemme hos meg selv.

Han sier at han har gdårlig samvittighet ovenfor meg fordi han ikke stiller opp sånn som han burde...hmmm...hvilken samvittighet er det vi snakker oim egentlig??

Blir snart gal jeg av dette.

[Gjest Lasse1]

Du vet han er utro, du antar at HAN vil bli sint på DEG fordi du har oppdaget det - og du antar at han vil komme til å BLÅNEKTE. Men du vil likevel gi ham en siste sjanse? Før han i det hele tatt har bedt om en?

Kanskje dette ikke egentlig er mannen i ditt liv? Du må heve standarden betraktelig - for det er du sikkert verd!

Ja, er vel enig i det du sier, er jo ikke så lett dette her. Så det høres vel dumt ut, men det jeg mente er at JEG kan komme over at han har vært utro, OM han tilstår og slutter med det, men jeg antar at han nekter. Det er derfor jeg spør om tips om hvordan gå frem for å FÅ han til å føle at det er HAN som mister meg og ikke omvendt om han ikke tilstår og skjerper seg.

Jeg er en aaaaaalt for tolmodig kar, dumsnill til tider, men det får da være grenser på hvordan man vil bli tråket på også.

[Goliath]

Hvis du VET og er helt sikker på det, så synes jeg i hvert fall at det er "enkelt" å ta tak i det.

Hvis du faktisk ønsker å gi han en sjanse til (hvilket jeg IKKE forstår at du ønsker), så skal du i hvert fall ikke bekymre deg over hvordan han vil reagerer på å få vite at du vet.

Jeg ville konfrontert han, fortalt hva jeg visste og satt ganske så klare krav - og samtidig gjort det HELT klart at neste gang så går jeg.

Tross alt er det han som missbruker din tillitt, og det er han som bedrar deg. Hvorfor skal du da ta noen hensyn til hvordan han vil reagere?

Hvis han forsøker å skylde på deg for dette, så kan jeg ikke helt forstå at forholdet på noen som helst måte har noen fremtid uansett.....

[Gjest Lasse1]

Hvis du VET og er helt sikker på det, så synes jeg i hvert fall at det er "enkelt" å ta tak i det.

Hvis du faktisk ønsker å gi han en sjanse til (hvilket jeg IKKE forstår at du ønsker), så skal du i hvert fall ikke bekymre deg over hvordan han vil reagerer på å få vite at du vet.

Jeg ville konfrontert han, fortalt hva jeg visste og satt ganske så klare krav - og samtidig gjort det HELT klart at neste gang så går jeg.

Tross alt er det han som missbruker din tillitt, og det er han som bedrar deg. Hvorfor skal du da ta noen hensyn til hvordan han vil reagere?

Hvis han forsøker å skylde på deg for dette, så kan jeg ikke helt forstå at forholdet på noen som helst måte har noen fremtid uansett.....

Det er vel sant det du sier, leste litt på den der siden hvow to get your x back, at mennesker generellt sett tyr til folk som da ikke stiller spørsmål med hva de driver med...altså at man bare driver de lenger unna om man gir de følelsen av det...

Har sånn ekkel følelse i meg at jeg i det minste kan forlate han på en måte at det SVIR skikkelig..hehe.forstå meg rett. jeg er ingen ondsinnet person, men uff faen å altså..

[mil1365380270]

Ja, det er jo ikke lett dette her. Uff..

En ting er at han er utro, en annen ting er LØGNENE han har kommet med for å VÆRE utro, det er vel nesten det som sliter mest tror jeg.

Vet ikke hva som er best jeg, men sånn som det er nå orker jeg ikke at det fortsetter. Det gjør jo så vondt å merke at det har vært "andre folk i senga" når han bedyrer til meg at han jobbet lenge i går og stupte rett i seng når han kom hjem...ja, ser jo at han gjorde det da...men ikke sammen med MEG. Har funnet ut mønsteret hans når han skal være utro...da er han jo så overkoselig på telefonen...og spør hvor jeg er og hva jeg skal gjøre den kvelden...,men vet jo nå at det er jo for å være sikker på at jeg ikke er i nærheten av leiligheten hans og at han da drar med folk hjem, og vil derfor forsikre seg om at jeg er hjemme hos meg selv.

Han sier at han har gdårlig samvittighet ovenfor meg fordi han ikke stiller opp sånn som han burde...hmmm...hvilken samvittighet er det vi snakker oim egentlig??

Blir snart gal jeg av dette.

Våkne! Ja, du var dum som ikke oppdaget det før! (Like dum som de fleste av oss ville vært tenker jeg, vi vil tro det beste.) Nå har du funnet det ut, nå må du ta ansvar. Heve hodet! Ikke grave deg ned i selvmedlidenhet og ta imot mer dritt.

Du har oppført deg pent, han dårlig - hvorfor tror du at du trenger hans unnskyldning (som muligens aldri kommer) for å få sjelelig oppreisning? Han fortjener deg ikke, han utnytter deg, lyver til deg - hva er en unnskyldning fra han verdt? INGEN TING! Ta deg sammen, du er bedre enn dette her!

Er litt streng, vil bare så gjerne du skal skjønne at du er for bra til å overlate til han å bestemme hvordan du skal komme ut av dette. Etter min mening er det det du gjør når du ikke klarer bryte, venter igjen på at han skal gi deg noe du vil ha. Overlater makten til han. Ikke gjør det, kjære du :-)

[Gjest spier liten rolle hva jeg sier]

Sånn jeg ser det er det eneste fornuftige du kan gjøre å dumpe fyren. Virker ikke som han har noen interesse av deg uansett, annet enn som gratis/billig arbeidskraft likevel.

At du skal gi en sånn fyr en sjanse til er jo helt vil. Nesten så man får håpe for din skyld at han da sier nei takk til den sjansen. Han fortjener deg ikke, du fortjener mye bedre enn ham!

[Gjest spier liten rolle hva jeg sier]

Ja, er vel enig i det du sier, er jo ikke så lett dette her. Så det høres vel dumt ut, men det jeg mente er at JEG kan komme over at han har vært utro, OM han tilstår og slutter med det, men jeg antar at han nekter. Det er derfor jeg spør om tips om hvordan gå frem for å FÅ han til å føle at det er HAN som mister meg og ikke omvendt om han ikke tilstår og skjerper seg.

Jeg er en aaaaaalt for tolmodig kar, dumsnill til tider, men det får da være grenser på hvordan man vil bli tråket på også.

Hva får deg til å tro at han her noensinne vil slutte med det her? Du kan aldri noensinne stole på ham? Og ja, du er faktisk dum om du lar ham slippe unna med det her og lar ham behandle deg sånn. Ingen skal leve i et så dårlig forhold! Er du virkelig så avhengig av ham?

[Gjest Lasse1]

Sånn jeg ser det er det eneste fornuftige du kan gjøre å dumpe fyren. Virker ikke som han har noen interesse av deg uansett, annet enn som gratis/billig arbeidskraft likevel.

At du skal gi en sånn fyr en sjanse til er jo helt vil. Nesten så man får håpe for din skyld at han da sier nei takk til den sjansen. Han fortjener deg ikke, du fortjener mye bedre enn ham!

Ja...jeg synes ikke jeg har fortjent å ha det sånn, har brukt ALL min tid på at han skal ha det bra på allle måter, og så er DETTE takken...men det er derfor jeg selv stiller meg spørsmålet om jeg egentlig gidder...

Et lite problem er det ang jobb, for den har jeg kontrakt på og derfor vanskelig å komme unna, og det er jo noe dritt...

[Gjest Lasse1]

Hva får deg til å tro at han her noensinne vil slutte med det her? Du kan aldri noensinne stole på ham? Og ja, du er faktisk dum om du lar ham slippe unna med det her og lar ham behandle deg sånn. Ingen skal leve i et så dårlig forhold! Er du virkelig så avhengig av ham?

Vel...avhengig i den grad at han spiller stor rolle i mitt liv så absolutt, men levde da før jeg traff han også jeg da...

Har jo klamret meg til håpet om at dette er en "fase" ettersom han har sagt at han trenger litt tid...men han har jo brukt den "tiden" til helt andre ting enn det som var forventet og sagt. Om han forandrer seg, nei...det er jo ikke lett å si, når han misbruker tilliten min sånn, så svaret er vel nærmere nei enn ja..

Og at jeg nok er litt "dum", så absolutt...kanskje litt sånn selvutslettende dum...

[Gjest spier liten rolle hva jeg sier]

Vel...avhengig i den grad at han spiller stor rolle i mitt liv så absolutt, men levde da før jeg traff han også jeg da...

Har jo klamret meg til håpet om at dette er en "fase" ettersom han har sagt at han trenger litt tid...men han har jo brukt den "tiden" til helt andre ting enn det som var forventet og sagt. Om han forandrer seg, nei...det er jo ikke lett å si, når han misbruker tilliten min sånn, så svaret er vel nærmere nei enn ja..

Og at jeg nok er litt "dum", så absolutt...kanskje litt sånn selvutslettende dum...

Kom deg vekk fra den drittsekken der, og få opp selvtilliten din. Han behandler det ikke pent, og sånt skal man ikke godta.

En fase..? En fase hvor det er greit at han knuller rundt med andre? eh..

[Klara Q]

Ja, er vel enig i det du sier, er jo ikke så lett dette her. Så det høres vel dumt ut, men det jeg mente er at JEG kan komme over at han har vært utro, OM han tilstår og slutter med det, men jeg antar at han nekter. Det er derfor jeg spør om tips om hvordan gå frem for å FÅ han til å føle at det er HAN som mister meg og ikke omvendt om han ikke tilstår og skjerper seg.

Jeg er en aaaaaalt for tolmodig kar, dumsnill til tider, men det får da være grenser på hvordan man vil bli tråket på også.

Uff, ja, ikke la deg tråkke på. Det er og blir forferdelig vanskelig å skulle prøve å forandre på folk. Den eneste man virkelig kan forandre og forbedre er seg selv!

Håper du finner en ordentlig kar, jeg!

[Gjest Lasse1]

Kom deg vekk fra den drittsekken der, og få opp selvtilliten din. Han behandler det ikke pent, og sånt skal man ikke godta.

En fase..? En fase hvor det er greit at han knuller rundt med andre? eh..

ja, ikke sant....A-sekxuell pga familie og jobb sier han til meg... my ass...

[Gjest spier liten rolle hva jeg sier]

ja, ikke sant....A-sekxuell pga familie og jobb sier han til meg... my ass...

Men enda så er du villig til å gi ham en ny sjanse, og redd for at han skal bli sint på deg??