Når partneren er utro. Hvordan gå frem?

[Goliath]

Det er vel sant det du sier, leste litt på den der siden hvow to get your x back, at mennesker generellt sett tyr til folk som da ikke stiller spørsmål med hva de driver med...altså at man bare driver de lenger unna om man gir de følelsen av det...

Har sånn ekkel følelse i meg at jeg i det minste kan forlate han på en måte at det SVIR skikkelig..hehe.forstå meg rett. jeg er ingen ondsinnet person, men uff faen å altså..

Hvis han ønsker seg en slik "frihet" i et forhold at han kan gjøre som han vil (sjult eller åpent), uten å ta hensyn til partneren - så må også partneren være enig i det.

Hvilket jeg forstår at du ikke er (og som jeg finner helt forståelig).

Det er i så fall han som er helt urimelig her. Og skulle du drive han fra deg fordi du stiller helt rimelige krav, så bør du i så fall bare være glad for det - eventuelt selv gå ut av forholdet før han eventuelt skulle gjøre det.

Ikke minst for din egen tilfredsstillelses skyld.....

[Gjest Lasse1]

Hvis han ønsker seg en slik "frihet" i et forhold at han kan gjøre som han vil (sjult eller åpent), uten å ta hensyn til partneren - så må også partneren være enig i det.

Hvilket jeg forstår at du ikke er (og som jeg finner helt forståelig).

Det er i så fall han som er helt urimelig her. Og skulle du drive han fra deg fordi du stiller helt rimelige krav, så bør du i så fall bare være glad for det - eventuelt selv gå ut av forholdet før han eventuelt skulle gjøre det.

Ikke minst for din egen tilfredsstillelses skyld.....

Du er vel ine på noe der...hadde ikke helt likt følelsen av å bli dumpet av en fyr som selv driver med bare tull..

Derfor vil jeg være litt føre var, at det er MITT valg, og det er vel derfor jeg spør om litt råd her som jeg er veldig takknemlig for..

[Gjest Lasse1]

Men enda så er du villig til å gi ham en ny sjanse, og redd for at han skal bli sint på deg??

Nei...ikke det at jeg er redd for at han skal bli sint på meg sånn sett...,men at jeg ikke kommer noen vei fordi han beskytter sannheten med å bli sint, og da er han umulig å snakke med. DET er det jeg mener..at han blir sint overlever jeg, men det at han antageligvis reagerer sånn, og ser på det som omtrent som det er JEG som har gjort noe galt fordi jeg har funnet dette ut (noe han sikkert bare sier er anklager OG svik, HERREGud)

[Gjest Bedratta]

Omtrent som jeg skulle sagt det selv..

[Icora Panter]

Hvis du har en del besviser på det som du sier, så kan han jo ikke akueratt legge skylda på deg og si at du bare misstror han. . Du har jo helt rett i å misstro han og har besviser du kan slenge i trynet hans..

Jeg hadde dumpet han. .

[Gjest Lasse1]

Våkne! Ja, du var dum som ikke oppdaget det før! (Like dum som de fleste av oss ville vært tenker jeg, vi vil tro det beste.) Nå har du funnet det ut, nå må du ta ansvar. Heve hodet! Ikke grave deg ned i selvmedlidenhet og ta imot mer dritt.

Du har oppført deg pent, han dårlig - hvorfor tror du at du trenger hans unnskyldning (som muligens aldri kommer) for å få sjelelig oppreisning? Han fortjener deg ikke, han utnytter deg, lyver til deg - hva er en unnskyldning fra han verdt? INGEN TING! Ta deg sammen, du er bedre enn dette her!

Er litt streng, vil bare så gjerne du skal skjønne at du er for bra til å overlate til han å bestemme hvordan du skal komme ut av dette. Etter min mening er det det du gjør når du ikke klarer bryte, venter igjen på at han skal gi deg noe du vil ha. Overlater makten til han. Ikke gjør det, kjære du :-)

Ja, skulle gjerne visst hvordan man slår opp med stil jeg, så den andre sitter tilbake med nesa midt i trynet...som takk for brudd på tilliten!!:-)

[tiv]

Våkne! Ja, du var dum som ikke oppdaget det før! (Like dum som de fleste av oss ville vært tenker jeg, vi vil tro det beste.) Nå har du funnet det ut, nå må du ta ansvar. Heve hodet! Ikke grave deg ned i selvmedlidenhet og ta imot mer dritt.

Du har oppført deg pent, han dårlig - hvorfor tror du at du trenger hans unnskyldning (som muligens aldri kommer) for å få sjelelig oppreisning? Han fortjener deg ikke, han utnytter deg, lyver til deg - hva er en unnskyldning fra han verdt? INGEN TING! Ta deg sammen, du er bedre enn dette her!

Er litt streng, vil bare så gjerne du skal skjønne at du er for bra til å overlate til han å bestemme hvordan du skal komme ut av dette. Etter min mening er det det du gjør når du ikke klarer bryte, venter igjen på at han skal gi deg noe du vil ha. Overlater makten til han. Ikke gjør det, kjære du :-)

Ah, jeg er så enig i det du skriver! Makten er det essensielle her. Jeg drev i åresvis med en fyr som var tøff og sterkere enn meg på alle måter. Fra å ha superbra selvtillit gikk jeg til å bli usikker og gjorde tusen ting for at han skulle ville beholde meg. Det var ikke utroskap, men veldig mye annen dritt, som jeg på ingen måte burde tålt.

Så en dag, fikk jeg bare NOK! Dro opp til han og sa "hadet fint, jeg stikker." Så fant jeg meg en ny, mye bedre fyr.. da det gikk dårlig etter ca et år, kom eksen rækende.. Har aldri sett en så ydmyk fyr, nå ville han prøve igjen. Jeg sa takk, men nei takk - går ikke tilbake dit, gitt!

Til trådstarter: Jeg er sikker på at du klarer dette også, for jeg følte meg akkurat som du beskriver! Stå på og vær sterk!

[Gjest Lasse1]

Ah, jeg er så enig i det du skriver! Makten er det essensielle her. Jeg drev i åresvis med en fyr som var tøff og sterkere enn meg på alle måter. Fra å ha superbra selvtillit gikk jeg til å bli usikker og gjorde tusen ting for at han skulle ville beholde meg. Det var ikke utroskap, men veldig mye annen dritt, som jeg på ingen måte burde tålt.

Så en dag, fikk jeg bare NOK! Dro opp til han og sa "hadet fint, jeg stikker." Så fant jeg meg en ny, mye bedre fyr.. da det gikk dårlig etter ca et år, kom eksen rækende.. Har aldri sett en så ydmyk fyr, nå ville han prøve igjen. Jeg sa takk, men nei takk - går ikke tilbake dit, gitt!

Til trådstarter: Jeg er sikker på at du klarer dette også, for jeg følte meg akkurat som du beskriver! Stå på og vær sterk!

Ja, er det noe som virkelig sliter, er at selvtilliten etterhvert blir helt BÅNN..føler meg usikker, usexy, usosial og mange andre ord på U...:-)

Og når man liksom føler at man er helt på bånn, og DA skal gå i gang med noe som vikelig koster "krefter" er jo ikke lett, men kommer vel ikke videre om man ikke biter i det sure eplet heller..

Åsså så BRUKT jeg føler meg...uff altså.

[Gjest siler liten rolle hva jeg sier]

Nei...ikke det at jeg er redd for at han skal bli sint på meg sånn sett...,men at jeg ikke kommer noen vei fordi han beskytter sannheten med å bli sint, og da er han umulig å snakke med. DET er det jeg mener..at han blir sint overlever jeg, men det at han antageligvis reagerer sånn, og ser på det som omtrent som det er JEG som har gjort noe galt fordi jeg har funnet dette ut (noe han sikkert bare sier er anklager OG svik, HERREGud)

Men hvis han blir sånn så har du jo enda et bevis på at den mannen er ikke noe å satse på.

[Gjest gomle]

Nei, dette er ikke bra, du ødelgger bare for deg selv ved å gå med på å bli tråkket på sånn som dette! Si ifra til ham at du vet han er utro, og at dersom han ikke slutter med det er det slutt mellom dere. Du trenger ikke å la ham argumentere i det hele tatt, du har tatt ditt standpunkt. Så må du selvsagt følge det også. Men antagelig har du best av å komme deg ut av dette forholdet, han høres dessverre ikke ut til å være så veldig glad i deg..

[løvinne71]

Jeg tror du har gjort deg selv til litt for mye "dørmatte" for ham.

Din tolerante holdning har kanskje slått litt feil ut og ført til at han enten:

- Har mistet respekten for deg og tar deg som en selvfølge. Han tror han kan tillate seg hva som helst, fordi du godtar alt!

- Han ER faktisk ikke nok glad i deg til å være redd for å miste deg. Derfor turer han frem som han vil, og synes du er "kjekk å ha" så lenge det går...

- Han tror faktisk at DU ikke er glad nok i ham, siden du tilsynelatende ikke stiller noen krav eller setter grenser for hva du tolererer...

En litt kynisk leveregel som dessverre viser seg å stemme om og om igjen, lyder som følger:

"Man har aldri noe igjen for å være for snill. I beste fall blir man tatt som en selvfølge, og i værste fall blir man utnyttet bevisst!"

Tenk over om dette kan stemme i ditt tilfelle, og ikke la deg tråkke på!

Da fortjener du bedre!

[Gjest Lasse1]

Jeg tror du har gjort deg selv til litt for mye "dørmatte" for ham.

Din tolerante holdning har kanskje slått litt feil ut og ført til at han enten:

- Har mistet respekten for deg og tar deg som en selvfølge. Han tror han kan tillate seg hva som helst, fordi du godtar alt!

- Han ER faktisk ikke nok glad i deg til å være redd for å miste deg. Derfor turer han frem som han vil, og synes du er "kjekk å ha" så lenge det går...

- Han tror faktisk at DU ikke er glad nok i ham, siden du tilsynelatende ikke stiller noen krav eller setter grenser for hva du tolererer...

En litt kynisk leveregel som dessverre viser seg å stemme om og om igjen, lyder som følger:

"Man har aldri noe igjen for å være for snill. I beste fall blir man tatt som en selvfølge, og i værste fall blir man utnyttet bevisst!"

Tenk over om dette kan stemme i ditt tilfelle, og ikke la deg tråkke på!

Da fortjener du bedre!

Ja, jeg har nok gjort meg til litt sånn dørmatte for han på en måte, har hele tiden stillet opp for han og hjulpet han, samtidig som jeg har sagt at det er ok at han tar den tiden han trenger ovenfor jobb og x-familie....dette var i utgangspunktet fordi han sa at det krevde så mye av han osv..JEG ville da ikke være et element som han da skulle føle at KVELTE han om du skjønner...men det føltes rett å gjøre sånn der og da...

Har nok PRØVD å sette noen krav jeg også...ved at han burde stille opp for meg (har vært gjennom litt pga en fysisk sykdom et par mnd) og absulutt utrykt skuffelse for hvor lite han stiller opp for MEG når jeg trenger HAN..DA skylder han bare på familiesituasjonen og jobb, og da er det ikke så lett å komme noen vei (og ekstra sårende er det da at han har drevet å dasket på noen andre de kveldene jeg virkelig har trengt han som MIN støtte)

Men det som er så rart, er at dette "skjedde over natten"...Vi hadde det helt ok vi frem til før en helg i januar..men når jeg traff han igjen på mandagen etter (etter at han SA han hadde vært hjemme hos ex-kona) så var han så rar...ikke satte seg ved siden av meg i sofaen, trakk seg unna når jeg tok på han...ikke akkurat de DYPESTE kyssene lenger heller...og det var DA første gangen han sa at han følte seg så a-seksuell, men håpet at lysten kom tilbake snart....osv...

Ramlet forresten ned et brev fra en papirstable når jeg drev å ryddet hos han en dag...mine øyne var da ganske så store når jeg leste at han hadde vært å tatt Klamydiatest en mnd senere...og testet positivt...DET har han hvertfall ikke fått av MEG!!! Jeg har ikke sagt at jeg har sett dette brevet heller, for føler at da blir det til at jeg roter i sakene hans, og det har jeg overhodet ikke gjort, men kunne ikke UNNGÅ å lese det brevet når det var fra Olafiaklinikken.

Vet at han har hatt "nattlige gjester" like etter dette og senere, men VI har ikke hatt sex sammen siden januar.

Han har da heldivis ikke smittet meg, men vet jo ikke hvor ansvarlig han er ovenfor andre sexpartnere da...mulig han bruker kondom, vet ikke..

jo mer jeg tenker over dette, jo mer dum føler jeg meg..skulle onske jeg greide bare å si at nok er nok...men har liksom "investert litt av sjela mi" i en som kanskje det viser seg ikke vil ha meg egentlig eller bare utnytter meg som "billig arbeidskraft" ettersom jeg jobber hos han som en venn, selv om han betaler meg litt for det da, men ikke som ansatt...og det er jo vondt i seg selv det..og så hate jeg krangler og styr og stell.

[løvinne71]

Ja, jeg har nok gjort meg til litt sånn dørmatte for han på en måte, har hele tiden stillet opp for han og hjulpet han, samtidig som jeg har sagt at det er ok at han tar den tiden han trenger ovenfor jobb og x-familie....dette var i utgangspunktet fordi han sa at det krevde så mye av han osv..JEG ville da ikke være et element som han da skulle føle at KVELTE han om du skjønner...men det føltes rett å gjøre sånn der og da...

Har nok PRØVD å sette noen krav jeg også...ved at han burde stille opp for meg (har vært gjennom litt pga en fysisk sykdom et par mnd) og absulutt utrykt skuffelse for hvor lite han stiller opp for MEG når jeg trenger HAN..DA skylder han bare på familiesituasjonen og jobb, og da er det ikke så lett å komme noen vei (og ekstra sårende er det da at han har drevet å dasket på noen andre de kveldene jeg virkelig har trengt han som MIN støtte)

Men det som er så rart, er at dette "skjedde over natten"...Vi hadde det helt ok vi frem til før en helg i januar..men når jeg traff han igjen på mandagen etter (etter at han SA han hadde vært hjemme hos ex-kona) så var han så rar...ikke satte seg ved siden av meg i sofaen, trakk seg unna når jeg tok på han...ikke akkurat de DYPESTE kyssene lenger heller...og det var DA første gangen han sa at han følte seg så a-seksuell, men håpet at lysten kom tilbake snart....osv...

Ramlet forresten ned et brev fra en papirstable når jeg drev å ryddet hos han en dag...mine øyne var da ganske så store når jeg leste at han hadde vært å tatt Klamydiatest en mnd senere...og testet positivt...DET har han hvertfall ikke fått av MEG!!! Jeg har ikke sagt at jeg har sett dette brevet heller, for føler at da blir det til at jeg roter i sakene hans, og det har jeg overhodet ikke gjort, men kunne ikke UNNGÅ å lese det brevet når det var fra Olafiaklinikken.

Vet at han har hatt "nattlige gjester" like etter dette og senere, men VI har ikke hatt sex sammen siden januar.

Han har da heldivis ikke smittet meg, men vet jo ikke hvor ansvarlig han er ovenfor andre sexpartnere da...mulig han bruker kondom, vet ikke..

jo mer jeg tenker over dette, jo mer dum føler jeg meg..skulle onske jeg greide bare å si at nok er nok...men har liksom "investert litt av sjela mi" i en som kanskje det viser seg ikke vil ha meg egentlig eller bare utnytter meg som "billig arbeidskraft" ettersom jeg jobber hos han som en venn, selv om han betaler meg litt for det da, men ikke som ansatt...og det er jo vondt i seg selv det..og så hate jeg krangler og styr og stell.

Hmmm.... Jeg skjønner ikke helt dette forholdet jeg da! Du virker som du er mer eller mindre inneforstått med at han har "nattlige gjester" og "har seg litt" på si, og at dette ikke er helt uakseptabelt i dine øyne?

Vet ikke om dere er mere tolerante i homofile forhold, Men i et hetero forhold ville jo dette blitt sett på som det ultimate svik mot en partner, og en av de mest aksepterte grunnene til å gjøre det slutt!

Vet ikke helt hvilken fremtid du ser, eller håper på, med denne fyren, men det virker lite trolig at han har de samme ønsker eller planer som deg?

Når han heller ikke stiller opp for deg når du trenger ham pga sykdom, synes jeg sier mye om hvor lite han gidder å investere i deg, og i forholdet.

At han har en fortid å ta hensyn til, er jo så sin sak. Og det er både forståelig og akseptabelt.

Men at han bruker dette som en "unnskyldning" for å kunne holde en viss avstand til deg, og samtidig involvere seg med en 3 part, synes jeg er å gå langt over grensen for hvor langt han kan strekke din godvilje!

Men her er det jo opp til deg å (ikke) sette grensene.

Siden du merket forandringen "over natten" Tolker jeg det som at det var denne helgen han traff en annen. Som han enten innledet et seksuellt forhold til, eller ihvertfall ble følelsesmessig involvert i?

Du har vel i bunn og grunn bare to alternativer:

-Akseptere situasjonen som den er: Lukke øynene og late som ingenting, mens han fortsetter med sitt og gjør deg frustert.

- Eller konfrontere ham med det du vet / tror du vet, og se hva utfallet blir..

Jeg har ihvertfall liten tro på at du har en lykkelig fremtid med den fyren...

[Gjest Lasse1]

Hmmm.... Jeg skjønner ikke helt dette forholdet jeg da! Du virker som du er mer eller mindre inneforstått med at han har "nattlige gjester" og "har seg litt" på si, og at dette ikke er helt uakseptabelt i dine øyne?

Vet ikke om dere er mere tolerante i homofile forhold, Men i et hetero forhold ville jo dette blitt sett på som det ultimate svik mot en partner, og en av de mest aksepterte grunnene til å gjøre det slutt!

Vet ikke helt hvilken fremtid du ser, eller håper på, med denne fyren, men det virker lite trolig at han har de samme ønsker eller planer som deg?

Når han heller ikke stiller opp for deg når du trenger ham pga sykdom, synes jeg sier mye om hvor lite han gidder å investere i deg, og i forholdet.

At han har en fortid å ta hensyn til, er jo så sin sak. Og det er både forståelig og akseptabelt.

Men at han bruker dette som en "unnskyldning" for å kunne holde en viss avstand til deg, og samtidig involvere seg med en 3 part, synes jeg er å gå langt over grensen for hvor langt han kan strekke din godvilje!

Men her er det jo opp til deg å (ikke) sette grensene.

Siden du merket forandringen "over natten" Tolker jeg det som at det var denne helgen han traff en annen. Som han enten innledet et seksuellt forhold til, eller ihvertfall ble følelsesmessig involvert i?

Du har vel i bunn og grunn bare to alternativer:

-Akseptere situasjonen som den er: Lukke øynene og late som ingenting, mens han fortsetter med sitt og gjør deg frustert.

- Eller konfrontere ham med det du vet / tror du vet, og se hva utfallet blir..

Jeg har ihvertfall liten tro på at du har en lykkelig fremtid med den fyren...

Ja, vil bare kommentere at det at han har seg på si her og der...har vært frem til nå noe jeg har hatt en "følelse" av...men det er først NÅ jeg har endelige beviser på det jeg har trodd, og da er det mange løse brikker fra tidligere som nå faller på plass.. I homofile forhold er det vel ikke noen annen standard for hva som er akseptabelt når det gjelder moral..hvertfall for de fleste..det finnes jo selvsagt unnatak, mend et er vel sånn med de meste ting..

Jeg har tidliger prøvd å få han til å fortelle om HVA som PLUTSELIG har gjort at han etter en stund liksom føler seg a-seksuell...for det var han da overhodet ikke til å begynne med...og da virkert det liksom rart at "familielivet" skulle virke sånn inn på han når det hadde gått desto lenger tid etter at han flyttet fra kona..men da bare svarete han og svarer fortsatt at det er ikke noe han kan gjøre noe med...hvertfall ikke her og nå..og når jeg kommer inn på temaet SEX..og at jeg savner hans nærvær og intimitet, så får jeg bare tilbakemelding om at det hjelper ikke å MASE..mase...har prøvd å snakke om det 3-4 ganger på 4 mnd...har sendt et par sms med noen sexy invitajoner som han bare har takket høflig nei til, eller ikke svart på..og når vi har vært i situasjoner som KUNNE ha ført til litt kos...så har han sagt at han skal tidlig opp, er trøtt, osv..

Etter at jeg fant den klamydiatesten så har jeg tenkt at han ikke ville ha sex med meg pga at han ikke ville utsette meg for smittefare og var for flau til å si at han hadde "fått noe sånt"..men..uffnei, ser ting litt anderledes nå når tiden går her..men jeg har en tendens til å tenke FOR godt om folk, og vil ikke anklage noen for uriktige ting, men nå er jeg da hvertfall sikker på hva som foregår.