Lite forståelsesfull samboer!

[Gjest Melancoly...]

Jeg fødte for vel to uker siden nå. Vi har det kjempe fint alle tre, men problemet er at jeg gjør det meste i huset i tillegg til å amme og skifte bleiene. Dette begynner å bli slitsommt selv om jeg liker å gjøre husarbeidet. Samboeren min elsker å se film og vil at jeg skal være med å se film med ham, men det han ikke forstår er at jeg har masse klær som skal vaskes, en oppvask som må tas, et barn som strax skal ammes, ta en god dusj og en del andre ting. Han blir sur fordi jeg ikke klarer å sitte i sofaen mer enn 15 min før jeg må gjøre noe annet, og selv om jeg forklarer at han kanksje kan hjelpe til litt, så sier han at han skal hjelpe meg etter at vi har sett film... noe som sannsynligvis bare blir gjort halvferdig av ham slik at jeg må gjøre det selv likevel...

Spesielt i dag er jeg sliten, da samboeren min vekket babyen akkurat da jeg hadde lagt meg i går halv ett. Babyen skulle ha både melk og oppmerksomhet og 2 bleieskift frem til klokken var halv fem på morgenen. Jeg ordnet alt og sov ikke ett sekund, mens samboeren min lå å sov søtt i sengen vedsidenav...

Siden jeg ordner det meste, så syns jeg han bør unne meg det at jeg vil gjøre ting ferdig før jeg begynner på noe nytt. Slik som det å få hengt opp klesvasken før jeg ser film for ellers blir den bare liggende... Men han blir bare sur og forstår meg ikke i det hele tatt. Han sier at jeg ikke vil bruke tid på ham, men det vil jeg jo!! Det er tilogmed JEG som maser om sex selv om jeg har sting i underlivet...

Nei huff... vi elsker hverandre og har det kjempe flott som familie på tre, men han forstår ikke hvordan det er å være våken nesten et døgn, å ikke ha spist på nesten 24 timer fordi man er for travel... Jeg må sette meg ned å gråte for å få ham til å forstå... Hvorfor...?

[carma]

Hvorfor finner du deg i det?

Du ramser jo opp en hel haug med urettferdigheter, men det virker ikke som om du selv gjør noe for å endre på situasjonen? Du må selvfølgelig kreve mer av han dersom du ikke skal bli utslitt i løpet av noen uker. Barnet deres er to uker gammelt... Det skal bo hos dere i 18 år til. Du må ta ansvar for deg selv.

[laban]

Ikke grin.

Si (en gang babyen sover og på en hyggelig måte) at dere nå må fordele arbeidet annerledes siden dere har en baby å ta hensyn til. Så lar du ham velge ut noe av husarbeidet som sine faste jobber, og lar være å gjøre dem heretter. Skriv gjerne en konkret liste over hvem som gjør hva og hvor ofte (f.eks. at gulvene skal vaskes senest fredag kveld).

Dere kan også (sammen) bli enige om et tidspunkt på kvelden da dere avslutter jobbingen for kvelden (altså unntatt amming og bleieskift) og evt. ser film.

Hvis du ikke tar tak i dette nå, kommer dere til å fly i synet på hverandre senest om et års tid.

[Gjest Personifica]

Hvorfor finner du deg i det?

Du ramser jo opp en hel haug med urettferdigheter, men det virker ikke som om du selv gjør noe for å endre på situasjonen? Du må selvfølgelig kreve mer av han dersom du ikke skal bli utslitt i løpet av noen uker. Barnet deres er to uker gammelt... Det skal bo hos dere i 18 år til. Du må ta ansvar for deg selv.

Ojojoj! Her må det gjøres noe og det ganske fort. Lurer på om dere er ganske unge? Innbiller meg at en voksen mann ikke ville la slikt skje. Men jeg har trodd mye rart om voksne menn før jeg altså. Og det er selvsagt ikke bare hans feil. Du påtar deg en slags martyrrolle.

Jeg er helt enig i forslagene ovennfor.

"jeg holder på mens han sover søtt i sengen ved siden av". Uff. Da må du vekke ham! Egentlig burde det ikke være nødvendig å si ifra om noen ting som helst. Han burde automatisk forstå.

Husker pappan til sønnen min og jeg diskuterte arbeidsfordeling når vi hadde baby. Det var snakk om klesvask. Pappan sa han selvsagt skulle ta sin del. Men han lurte på om han kunne slippe å henge opp babytøyet etter vask. Fordi det var så smått. Særlig sokkene. Hehe!

[carma]

Ojojoj! Her må det gjøres noe og det ganske fort. Lurer på om dere er ganske unge? Innbiller meg at en voksen mann ikke ville la slikt skje. Men jeg har trodd mye rart om voksne menn før jeg altså. Og det er selvsagt ikke bare hans feil. Du påtar deg en slags martyrrolle.

Jeg er helt enig i forslagene ovennfor.

"jeg holder på mens han sover søtt i sengen ved siden av". Uff. Da må du vekke ham! Egentlig burde det ikke være nødvendig å si ifra om noen ting som helst. Han burde automatisk forstå.

Husker pappan til sønnen min og jeg diskuterte arbeidsfordeling når vi hadde baby. Det var snakk om klesvask. Pappan sa han selvsagt skulle ta sin del. Men han lurte på om han kunne slippe å henge opp babytøyet etter vask. Fordi det var så smått. Særlig sokkene. Hehe!

Det pleier å hjelpe å svare til riktig person ;-)

[Gjest Personifica]

Det pleier å hjelpe å svare til riktig person ;-)

Hæ?

[Gjest du må svare rett person!]

Hæ?

Melancoly! Du svarte på carma sitt innlegg

[Gjest Personifica]

Melancoly! Du svarte på carma sitt innlegg

Åja!

Har svart på Melancolys innlegg, men lagt det feil, ja.

[Gjest Mom33]

"Vi har det kjempe fint alle tre"

Hm, jeg leser og leser innlegget ditt, men jeg finner ikke en eneste setning som indikerer at DU har det noe fint. Samboeren og barnet, kanskje, men ikke du.

Du gjør som du vil, men lar du dette forbli slik, vil det alltid være slik. Enten må du ta tak i situasjonen tvert, ellers kan du se langt etter likestilling og jevnbyrdighet i ditt eget hjem.

Beklager, men den mannen hadde ikke levd lenge hos meg uten en real omstrukturering av hue.

[Angelica :o)]

Virker som han ikke skjønner helt alvoret og ansvaret med å ha barn. :/

[Gjest Ulvinnen]

Kjære deg, det er tydelig at du har fått to barn, ikke ett.

Du må ikke fortsette å være dørmatte på denne måten.

Hvor har du det fra? Var det sånne forhold i din familie?

[tonie]

At du orker. Han der hadde hatt godt av å stelle hjemme sammen med babyen en dag eller to.

[Ugga Bugga]

Herregud. Det må være slitsomt med to barn, et lite og ett stort.

[Gjest sandex]

Han der må du stramme opp før det er for seint! - han kan ikke venne seg til et sånt liv etter at han er blitt far!

Han bør kanskje forstå at man kan ikke alltid gjøre som man vil når man er blitt foreldre.

Gi han et STORT spark i rævva og be han om å ta sin del av både stell av barnet og av husarbeidet!!

PS: Og de første 6 ukene skal jo du ta det med ro, og husarbeidet skal falle på han!

[Gjest AveM]

Du kan skrive opp alt av husarbeid som må gjøres, og spørre han om hva han kan tenke seg å bidra med. La han få velge noen faste oppgaver.

Selvfølgelig er det ikke riktig at du skal ha alt alene. Å bo sammen og ha barn sammen betyr at man skal arbeide i et team. Det er ikke bare den ene som skal sørge for at den andre har det rent og pent rundt seg.

[Gjest millimoll]

Det er nå du etablerer rutiner for hvordan arbeidsdelingen skal være i årene framover. Det er nå du har mulighet for å endre på ting, før mønstrene får satt seg. familievernkontoret er å anbefale i mange tilfeller av "manglende forståelse"

[petter smart]

Hvorfor fikk du barn med en slik lat slask? For han var vel ikke noe bedre før?

Dere burde jo snakket om og blitt enige om arbeidsfordeling og hva en baby innebærer før du ble gravid.

Setter du ikke ned foten umiddelbart, og da må du sette hardt mot hardt (kast filmene ut vinduet om han bryter løftene sine), vil du leve slik resten av livet.