Jeg fortjener ikke lykke

[Gjest godt å få det ut]

Utad er jeg en stabil, og lykkelig trebarnsmor. Har en snill mann, eget hus på landet, hytte, campingvogn (25 år gammel, men dog..) stasjonsvogn, fast jobb osv.

Inne i meg er alt kaos. Jeg er veldig glad i min mann, men sexlivet fungerer ikke, rett og slett for jeg tenner ikke på han, og blir ikke så veldig tiltrukket av hans "lukter". Men samlivet ellers er flott, vi er gode venner, får det praktiske til å fungere supert osv. Det er noen år siden jeg klarte å legge død mine savn og lengsler for nærhet.

Vi fikk et dødssykt barn for noen år siden, og i ettertiden av det fikk jeg en depresjon. Måten jeg kom ut av depresjonen på var dessverre en forelskelse, som varer enda. Den sitter i, både drømmer, lengsler og fantasier.

Med det samme jeg ble forelsket var det gjensidig og jeg var utro. Dette har jeg vanskelig for å leve med, men har aldri fortalt det til noen.

Jeg blir aldri å komme sammen med denne andre mannen, selv om han er min drømmemann.

Jeg er et egoistisk troll, som ikke har lov å nyte. Jeg er ikke snill, og straffer meg selv for det.

Samvittigheten min plager meg, og avogtil går det ut over tålmodigheten min, noe som igjen går utover ungene. Sirkelen er ond, men jeg mener at når jeg har forpliktet meg med unger og mann så har jeg med å innfinne meg der hos dem. Jeg kan ikke stikke fra dette og ta fra dem tryggheten bare fordi faren deres ikke lukter rett. Tross alt fungerer jo alt annet.

Altså kaos i mitt hode, fjortisfærer på ei "gammel" røy.

var godt "å fortelle det til noen", og få satt ord på det. I lengden er det tungt å bære på så mye, og tie overfor sine nære og å stagge sine innelåster lyster og savn.

[Clue1365380406]

Det du skriver om nå er manglende kjemi, tror jeg.

Jeg kjenner meg godt igjen i det å ikke like luktene av mannen. Kjenner meg godt igjen i resten også.

Jeg valgte å bryte ut, av mange årsaker, men dårlig sexliv osv osv var en del av det. I tillegg ville jeg også at mannen min skulle få muligheten til å finne noen som ville ha HAM, jeg ville jo egentlig ikke det.

Nå har jeg vært i et nytt forhold i fem år, og her stemmer kjemien så absolutt, både fra min og hans side. Vi får rett og slett ikke nok av hverandre. Og luktene hans er deilige! Og da mener jeg de naturlige luktene, ikke parfyme.

[Clue1365380406]

Det du skriver om nå er manglende kjemi, tror jeg.

Jeg kjenner meg godt igjen i det å ikke like luktene av mannen. Kjenner meg godt igjen i resten også.

Jeg valgte å bryte ut, av mange årsaker, men dårlig sexliv osv osv var en del av det. I tillegg ville jeg også at mannen min skulle få muligheten til å finne noen som ville ha HAM, jeg ville jo egentlig ikke det.

Nå har jeg vært i et nytt forhold i fem år, og her stemmer kjemien så absolutt, både fra min og hans side. Vi får rett og slett ikke nok av hverandre. Og luktene hans er deilige! Og da mener jeg de naturlige luktene, ikke parfyme.

Forresten fortjener du lykke, selv om du var utro for noen år siden. Du har vel lidd nok for det, om du ikke skulle nekte deg selv å bli lykkelig også.

[Gjest staedtler]

Hei.

Du er ikke alene. Det er mange som har en gammel campingvogn. Selv ferierte jeg som ung i en 50-tallsmodell, den så ikke ut, men den hadde helt klart sin sjarm, i alle fall sett fra innsiden. Du husker kanskje den berømte Walt Disney-tegnefilmen med Donald, Mikke og Langbein, hvor de putrer av gårde med en campingvogn på en humpete vei. Den filmen ble laget på 30-tallet, og den vises fortsatt hver jul! Så vær stolt av campingvogna di, 25 år er ingenting i den store sammenhengen.

[Gjest poerca]

Hei.

Du er ikke alene. Det er mange som har en gammel campingvogn. Selv ferierte jeg som ung i en 50-tallsmodell, den så ikke ut, men den hadde helt klart sin sjarm, i alle fall sett fra innsiden. Du husker kanskje den berømte Walt Disney-tegnefilmen med Donald, Mikke og Langbein, hvor de putrer av gårde med en campingvogn på en humpete vei. Den filmen ble laget på 30-tallet, og den vises fortsatt hver jul! Så vær stolt av campingvogna di, 25 år er ingenting i den store sammenhengen.

Det svaret var nok nyttig for trådstarter.

[Gjest godt å få det ut]

Hei.

Du er ikke alene. Det er mange som har en gammel campingvogn. Selv ferierte jeg som ung i en 50-tallsmodell, den så ikke ut, men den hadde helt klart sin sjarm, i alle fall sett fra innsiden. Du husker kanskje den berømte Walt Disney-tegnefilmen med Donald, Mikke og Langbein, hvor de putrer av gårde med en campingvogn på en humpete vei. Den filmen ble laget på 30-tallet, og den vises fortsatt hver jul! Så vær stolt av campingvogna di, 25 år er ingenting i den store sammenhengen.

Sa ikke at jeg vantrivdes i campingvogna, da hadde vi aldri kjøpt den!! Vi storkoser oss med den. Og så slipper vi å være redd for å herpe ny vogn!!!!!!

[Gjest sandex]

Hei.

Du er ikke alene. Det er mange som har en gammel campingvogn. Selv ferierte jeg som ung i en 50-tallsmodell, den så ikke ut, men den hadde helt klart sin sjarm, i alle fall sett fra innsiden. Du husker kanskje den berømte Walt Disney-tegnefilmen med Donald, Mikke og Langbein, hvor de putrer av gårde med en campingvogn på en humpete vei. Den filmen ble laget på 30-tallet, og den vises fortsatt hver jul! Så vær stolt av campingvogna di, 25 år er ingenting i den store sammenhengen.

Ehh.. Hva hadde campingvognen med dette å gjøre?!

[Gjest KariKruskakli]

Hei.

Du er ikke alene. Det er mange som har en gammel campingvogn. Selv ferierte jeg som ung i en 50-tallsmodell, den så ikke ut, men den hadde helt klart sin sjarm, i alle fall sett fra innsiden. Du husker kanskje den berømte Walt Disney-tegnefilmen med Donald, Mikke og Langbein, hvor de putrer av gårde med en campingvogn på en humpete vei. Den filmen ble laget på 30-tallet, og den vises fortsatt hver jul! Så vær stolt av campingvogna di, 25 år er ingenting i den store sammenhengen.

"LOL"

Huff!

[Gjest gomle]

Du skal da ikke straffe hverken deg eller ungene for at du har forelsket deg i en annen, og kanskje valgt feil mann!! Dersom du er ulykkelig, så gå ut av forholdet. Dersom du føler at dere har det fint, så kan du bli, men uten å straffe deg selv. Mange er utro, det er ikke så uvanlig. Og å falle for andre i løpet av et langt samliv er heller ikke særlig uvanlig.

Lykke er ikke noe man gjør seg fortjent til! Velg å være lykkelig, klart du har forjent det!

[Gjest surrehuet]

Jeg tenker på hvordan det kan bli for mann og barn når de en gang i fjern framtid oppdager at du valgte å bli, og lot som om alt var ok. At du ikke er den du utgir deg for, ikke føler det du lar ham tro at du føler...

Ei venninne av meg møtte en mann hun ble glad i og helt klart ville få det bedre med enn den hun var gift meg. Men hun var jo gift, så det var det, hun ble hos mannen. 15 år lenger framme på ferden ble hennes mann tatt på fersken med en annen kvinne og ekteskapet endte. Da hadde hun levd i 15 år med nestbeste mann - og hvem vet - kanskje hadde han følt på seg at "noe" var galt, som igjen gjorde at han valgte en kvinne som virkelig hadde lyst på ham.

Tenk om din mann er hos deg av plikt og ansvarlighet, og lar "sitt livs kjærlighet" slippe unna - eller tenk om han om 15 år forlater deg og du sitter igjen uten både ham og den andre.

Jeg har stor sans for forpliktelser og trofasthet og ekteskap. Men enda mer sans for ærlighet og sannhet i et forhold. Likevel er det en tid for alt. Kanskje du ikke bør snakke med mannen din om det som opptar deg, kanskje du bør. Kanskje det fører til brudd, kanskje det gir dere en ny start.

Men uansett - alle i en familie "fortjener" - og trenger? - ærlighet. Fra mine egne erfaringer - ønsker jeg å tro at min elskede elsker meg - selv om han kanskje ikke gjør det - eller ønsker jeg å vite sannheten - så jeg kan innrette livet mitt ut fra det?

Tenk om din mann går rundt og tenker det samme som deg: Jeg er forpliktet, jeg må bli i forholdet, jeg får heller gi avkall på henne som er i tankene mine hele tida. Hvordan vil dere se på det valget engang i framtida - når sannheten kommer på bordet? Og hva vil du føle når du oppdager at hvert kyss, hvert kjærtegn, hver elskov handlet om plikt mer enn om kjærlighet...vil du kunne stole på en annen person som sier han elsker deg noen gang igjen? Og vil din mann kunne stole på en kvinnes kjærlighet - noen gang igjen?

That's the question!

[Gjest Morråselill]

Du høres litt deprimert ut. Og det er klart at mange drømmer om mer enn en 'tålelig' ektemann og et 'rimelig' sexliv. Hvis du har avstått fra et heftigerere liv forstår jeg at du føler deg noe avstumpet.

Når vi vokser opp og ser på Tv-serien 'gode og dårlige tider', kan vi regne med at livet blir en skuffelse. Dette er ikke ironisk ment. Men jeg er redd mange av oss har høyere forventninger til livet enn det kan gi oss.

Hvem sier at kvinnene i Etiopia fortjener sin ulykke?

Lukt? Godlukt kan da kjøpes, eller?