Jeg tar livet mitt

[Gjest oxen]

Du, det siste jeg trenger nå er ei ny jente, det er tre dager siden det ble slutt mellom oss... om det noen gang skal ordne seg mellom oss så hjelper det ikke å gå ut og rote med andre. Og jeg tviler på at det vil gjøre meg lykkelig uansett. Jeg vil bare at hun skal komme tilbake til meg. Om hun ikke gjør det så vil jeg ihvertfall ikke bli med noen andre før jeg er klar for det.

Jeg elsker henne faktisk. Og jeg sårer både hennes og mine følelser ved å gå ut på desperat sjekking. Jeg vil aldri gjøre noe sånt, da er jeg jo helt idiot! Vi har vært i lag lenge, og hun betyr så mye for meg... Heller rolig kveld med et par kompiser og en video. Prate litt om det som har skjedd i stedet for å gjøre noe jeg garantert angrer på.

Vil ikke gi deg altfor store forhåpninger om at du får henne tilbake. Et ønske om "pause" er i de aller fleste tilfellene trinn nr 1, når man er for feig til å si ting rett ut. Det gjelder både jenter og gutter, når de vil bryte opp.

[Gjest Badis]

Vil ikke gi deg altfor store forhåpninger om at du får henne tilbake. Et ønske om "pause" er i de aller fleste tilfellene trinn nr 1, når man er for feig til å si ting rett ut. Det gjelder både jenter og gutter, når de vil bryte opp.

Ja, men om hun mener det slik så vil jeg ikke vite det nå. jeg har det jævlig nok som jeg har det. Dessuten så har vi veldig god kontakt så det er ikke sagt at det ikke går. Ingenting er umulig. Men jeg skal være forsiktig med å håpe for mye, det er jeg enig i.

Men jeg har ingen planer om å ødelegge om det finnes en sjanse for meg. Derfor synes jeg forslaget ditt ikke passer for meg. Det er altfor tidlig.

[shandy]

Takk, Shandy. Det er slike ting som gjør at jeg kan finne meningen med å leve. Jeg vil henne ikke noe vondt i hele verden. Og hun får det innmari vondt dersom hun skal føle at hun er årsaken til at jeg er død. Jeg vil jo bare at hun skal ha det godt. Så får jeg heller bare kjempe meg opp av bunnen i min fortvilelse. Koste hva det koste vil. Men det blir jævlig tungt.

Tenker på deg. Det går nok bra skal du se. Livet er ingen dans på roser for hverken den ene eller andre, men det gjelder å henge i den stroppen som kalles "liv"

Jeg har hatt mine tøffe tak her i livet, men har aldri gitt opp. Det må ikke du heller gjøre. Når bunnen er nådd, kan det bare gå en vei-------->oppover ikke sant.

Tenk på alt annet som er verifullt for deg, tenk på dem som vil leve, men ikke kan. Ja det høres dumt ut og helt fjernt når man er i din situasjon. Allikevel, sannheten er der.

Ikke gå på byen i kveld. Vent litt med det. Jeg ønsker ikke at du våkner opp i morgen og er enda mer lengselsfull og deppresiv. Ta deg heller en tur til noen venner.

Alt går over enten du tror det eller ei og atter en gang......

Lykke til :-)

[Gjest Badis]

Tenker på deg. Det går nok bra skal du se. Livet er ingen dans på roser for hverken den ene eller andre, men det gjelder å henge i den stroppen som kalles "liv"

Jeg har hatt mine tøffe tak her i livet, men har aldri gitt opp. Det må ikke du heller gjøre. Når bunnen er nådd, kan det bare gå en vei-------->oppover ikke sant.

Tenk på alt annet som er verifullt for deg, tenk på dem som vil leve, men ikke kan. Ja det høres dumt ut og helt fjernt når man er i din situasjon. Allikevel, sannheten er der.

Ikke gå på byen i kveld. Vent litt med det. Jeg ønsker ikke at du våkner opp i morgen og er enda mer lengselsfull og deppresiv. Ta deg heller en tur til noen venner.

Alt går over enten du tror det eller ei og atter en gang......

Lykke til :-)

Tusen takk for fine ord.. blir rørt.. jeg må bare være hjemme og samle tankene og følelsene mine, ingenting hjelper om jeg går ut på byen. Da vil alt bare føles enda mer jævlig i morgen. Jeg får dårlig samvittighet både for meg selv og for henne. Jeg trenger tid til å komme til hektene, og da er det ingen løsning å gå ut og feste og flørte med andre. Jeg har jo ikke lyst!

Dessuten, uansett hva dere sier om at en "pause" betyr 99,9 % endelig brudd, så var det et veldig mykt brudd. Vi lå og holdt rundt hverandre og gråt i flere timer. Hun kommer til å være min aller beste venn om vi ikke blir sammen igjen. Det vet jeg. Nå er ting litt anstrengt, men så godt som vi har hatt det løser det seg opp igjen når vi har det på avstand. Det vet jeg. og da får vi se om vi kan bli noe mer enn venner. Noe jeg selvfølgelig håper på, men ikke kan forvente.

[Gjest Flua]

So? Hvorfor skriver du et sånt innlegg her??

Snakk om å være ufølsomme... har dere aldri opplevd kjærlighetssorg eller? Å jooda, sier vel dere nå, men dere mangler hvertfall utrykk for empati. Skjerp dere, snakker dere sånn til fremmede i RL også?

[Gjest Badis]

Snakk om å være ufølsomme... har dere aldri opplevd kjærlighetssorg eller? Å jooda, sier vel dere nå, men dere mangler hvertfall utrykk for empati. Skjerp dere, snakker dere sånn til fremmede i RL også?

Takk for din sympati..

det var liksom ikke innlegg av typen til dinny, werwe og ffff jeg hadde ønska meg.. men at andre vil meg vondt må jeg vel kanskje leve med. Manglende forståelse for andre er jo et velkjent fenomen.

Kjærlighetssorg er faktisk helt forferdelig, når man elsker den andre så høyt og ikke vet at noe er galt før det plutselig er slutt. Da tenker man mye rart. Jeg tror ikke disse tre har opplevd å elske og bli elsket. Uten at jeg rakker ned på dem av den grunn.

Vennlig hilsen

[Gjest elisabetha]

Vet dere, at jeg er dum og svak og alt det der, det er ikke noe jeg trenger å høre akkurat nå. Jeg kan leve videre, men med en stor sorg i hjertet for resten av livet. Det virker som at mange av dere ikke har noen forståelse av hvordan det er å bli forlatt. Det jeg trenger nå er noen som kan hjelpe meg. Gi meg gode råd om hvordan jeg kan få henne tilbake. Og hva jeg skal gjøre for å få et godt liv om hun ikke vil ha meg etter "pausen". Det hun sier er at hun trenger tid til å tenke, og ordne opp i følelsene sine. Det er ikke pga meg. Men de store følelsene for meg er kanskje ikke der lenger. Og hun mener vi har gått for fort frem. Men at jeg er innmari ok og at hun er kjempeglad i meg fortsatt.

Med advarsel om skrivefeil for de som ikke tåler det!!!!

Var sammen med min forrige samboer i 3 år. Jeg elsket han over mitt eget liv. Trodde ikke jeg kunne leve uten han. Han gjorde det slutt med meg fordi han heller ville satse på et forhold med venninna si. Min verden gikk i tusen biter. Jeg var uten noen framtid, og hadde ingen grunner til å fortsette å leve følte jeg. Jeg elsket jo han, høyere enn alt. Han var livet mitt, sjelen min, alt som betød noe. Og jeg var så skuffet over at han, min sjelefrende kunne såre meg så dypt.

Det var et helvete, og jeg følte ingen grunn til å leve. Men tro meg kjære du, at du en dag vil føle at en del av deg vil føle at du virkelig VIL leve videre, ikke fordi du må, men fordi du vil! Det er en fantastisk følelse, da får du nytt håp og mot til å fortsette.

Det blir bedre med tiden, det lover jeg deg..bare bruk all den tiden du trenger og ikke stress. Ikke føl at du må ut på byen, eller atd u må finne deg noen ny. Bruk den tiden DU trenger, ikke den tiden andre mener at du trenger.

Lykke til, jeg tenker på deg!

[Gjest elisabetha]

Det heter "begå selvmord", ikke "ta selvmord". Hvis du vil bruke "ta", må du si "ta ditt eget liv", f.eks.

Ærlig talt, skrivefeil er uvesentlig her! Skjerp deg!

[Gjest ErykahB]

Vet dere, at jeg er dum og svak og alt det der, det er ikke noe jeg trenger å høre akkurat nå. Jeg kan leve videre, men med en stor sorg i hjertet for resten av livet. Det virker som at mange av dere ikke har noen forståelse av hvordan det er å bli forlatt. Det jeg trenger nå er noen som kan hjelpe meg. Gi meg gode råd om hvordan jeg kan få henne tilbake. Og hva jeg skal gjøre for å få et godt liv om hun ikke vil ha meg etter "pausen". Det hun sier er at hun trenger tid til å tenke, og ordne opp i følelsene sine. Det er ikke pga meg. Men de store følelsene for meg er kanskje ikke der lenger. Og hun mener vi har gått for fort frem. Men at jeg er innmari ok og at hun er kjempeglad i meg fortsatt.

Kjærlighetssorg er ikke enkelt å takle, men prøv å ta tiden til hjelp, gjør litt soulsearching, og for all del, ikke vurder å begå selvmord en gang, du får ikke lov! Er ikke vits i å si "glem henne og gå videre og sånn", mye enklere sagt enn gjort. Hold ut, så skal du se at livet nok blir lysere, etterhvert! Vet om en som opplevde omtrent det samme som deg, og det er bare noen måneder siden, ikke kjente jeg ham godt, men det gikk veldig innpå meg. Og nå er han borte, og det var absolutt ikke verdt det..!!!! Stor klem fra en som FAKTISK bryr seg.

[Gjest puzzle]

Ærlig talt, skrivefeil er uvesentlig her! Skjerp deg!

Men at hun kommenterte skriveleifen fikk vel Badis til å tenke på noe annet et øyeblikk ihvertfall...

;o)

[Cheerleader]

Kjære Baldis!

Skaff hjelp. Hva du enn gjør, ikke la det bli å drepe deg selv.

Selvmord kan høres ut som en lett løsning, på det som virker umulig å takle, men husk at det fremdeles er mye du skal oppleve i livet ditt.

Og du finner helt sikkert en ny kvinne, bare gi det litt tid.

5.Desember 1998.

En ung gutt som jeg gikk på skolen sammen med fra barneskolen til vgs, hengte seg selv, fordi kjæresten gikk fra ham. Det var slutten på problemene hans, og også slutten på livet til foreldrene og søsknene...

Jeg besøker dem hver gang jeg er i Norge, og det er like vondt hver gang å se dem. De kommer aldri, aldri noensinne til å komme over hva sønnen deres, som ikke var fylt 18 engang gjorde.

Tenk på dem som er glade i deg, og dem er det sikkert mange av.

Og tenk på livet ditt og hvor verdifullt det er.

Du har masse foran deg, ikke la deg selv gå glipp av det.

[Gjest Badis]

Med advarsel om skrivefeil for de som ikke tåler det!!!!

Var sammen med min forrige samboer i 3 år. Jeg elsket han over mitt eget liv. Trodde ikke jeg kunne leve uten han. Han gjorde det slutt med meg fordi han heller ville satse på et forhold med venninna si. Min verden gikk i tusen biter. Jeg var uten noen framtid, og hadde ingen grunner til å fortsette å leve følte jeg. Jeg elsket jo han, høyere enn alt. Han var livet mitt, sjelen min, alt som betød noe. Og jeg var så skuffet over at han, min sjelefrende kunne såre meg så dypt.

Det var et helvete, og jeg følte ingen grunn til å leve. Men tro meg kjære du, at du en dag vil føle at en del av deg vil føle at du virkelig VIL leve videre, ikke fordi du må, men fordi du vil! Det er en fantastisk følelse, da får du nytt håp og mot til å fortsette.

Det blir bedre med tiden, det lover jeg deg..bare bruk all den tiden du trenger og ikke stress. Ikke føl at du må ut på byen, eller atd u må finne deg noen ny. Bruk den tiden DU trenger, ikke den tiden andre mener at du trenger.

Lykke til, jeg tenker på deg!

Tusen takk for gode råd... det hjelper faktisk. Vi var sammen i nesten 9 mnd., og jeg tror det ikke gikk bra fordi vi bor på to forskjellige steder. Kontakt på tlf/sms/e-post kan ikke erstatte det å faktisk ha den andre hos seg. Vi hadde planlagt så mye, men jeg tror at når ting begynte å nærme seg så ble det for skummelt. (Flytte sammen, dra på utenlandsferie..) Hun føler vel kanskje ikke at hun kjenner meg godt nok til alt dette. Hun er av den typen som ikke gjør noe halvhjertet. Setter selvfølgelig stor pris på det.

Jeg snakket med en felles venn av oss, og hun sa at jenta mi så absolutt ville være venner med meg, fordi vi har hatt det så fint og fordi vi kjenner hverandre såpass godt. Men hun var ikke like sikker på om det kunne bli noe mer mellom oss.

Jeg vet hun ikke har noen annen, eller liker noen annen, hun trengte bare tid til å finne ut hva hun føler for meg. Dessuten følte hun at hun ikke har levd livet sitt, hun var ikke klar til å få noen "forpliktelser" for meg enda. Vi er jo enda unge. (Hun er 21, jeg 22). Hun ville være fri en stund og se hvordan livet var uten meg.

Så jeg håper at hun vil tilbake til meg, men om hun ikke vil det så får jeg bare gå videre i livet. Men jeg vil alltid være hennes gode venn, for jeg er jo så inderlig glad i henne uansett om vi er sammen eller ikke. Jeg ønsker henne alt godt. Og det betyr også at hun ikke skal ha en grav å gå til. Det skjønner jeg nå.

[Gjest Flua]

Takk for din sympati..

det var liksom ikke innlegg av typen til dinny, werwe og ffff jeg hadde ønska meg.. men at andre vil meg vondt må jeg vel kanskje leve med. Manglende forståelse for andre er jo et velkjent fenomen.

Kjærlighetssorg er faktisk helt forferdelig, når man elsker den andre så høyt og ikke vet at noe er galt før det plutselig er slutt. Da tenker man mye rart. Jeg tror ikke disse tre har opplevd å elske og bli elsket. Uten at jeg rakker ned på dem av den grunn.

Vennlig hilsen

-Bare hyggelig! )

Problemet med kjærlighetssorg er at det ikke er noen snarvei rundt. Man kan ikke bare gjemme det vekk og tenke på noe annet, det gjennomsyrer alle tanker.

Så det eneste man kan gjøre er å prøve å komme seg gjennom det, med små steg av gangen. Men det kan ta tid, og man får oppturer og nedturer underveis.

Gråt, hyl, skrik, vær fortvilet, vær sint... få det ut!! Et annet godt råd er jo det du nettopp har gjort; skriv det ned. Skriv og skriv om igjen og om igjen...

Så får vi håpe at det ikke tar altfor lang tid før du føler du er "på beina" igjen. Lykke til!! )

[Gjest Wild-cat]

Kjærlighetssorg kan sammenliknes med en skarp trekant som sitter inni hjertet ditt. Den går rundt og rundt, hele tiden, og kantene skjærer og skjærer. Du kjenner sorgen konstant, 24 timer.

Etterhvert som tiden går blir kantene på trekanten mere avslept, den får mere oval form. Sorgen sitter der fortsatt, det skjærer, men ikke så hardt.

Tilslutt, etter lang tid, er trekanten blitt til en runding, som glir rundt uten motstand. Minnet er der, men det gjør ikke vondt lenger, heller ikke sårt.

Sånn fortoner kjærlighetssorgen seg for de fleste av oss.

Selv har jeg grått til jeg ikke har tårer igjen, jeg har sittet med pilleglasset i den ene hånda og ringt nødhjelpen med den andre. Jeg har våknet om morningen av min egen gråt. For hvert pust jeg tok, begynte jeg nesten og gråte. Men etterhvert slipper det taket, merkelig nok. Jeg begynner å tenke på andre ting, hva jeg skal gjøre til helgen, på neste bytur.

Tiden leger sårene, det kan jeg love deg. Selvom det ikke virker sånn nå, så er det helt sant.

En dag om uker eller måneder, når du våkner, så er ikke hun det første du tenker på. Da har trekanten begynnt å bli slepet ned.

Så ta den tiden du trenger, gråt og ras. Følelsene er dine, og du må desverre gjennom dem.

Håper du får det bedre snart. Lykke til.

[Anki]

Kjære Badis

Kjærlighetssorg er vondt, det vet jeg veldig godt... Men selv om alt virker vondt nå, så vil det bli bedre etter hvert. Jeg vet at det ikke virker sånn akkurat nå ... Men prøv å holde ut og ikke gi helt opp. Plutselig står det ei annen jente der som du kanskje vil bli minst like glad i, om ikke mer.

Prøv også å tenke på alle rundt deg som er glade i deg. Tenk deg hvor knust de ville bli om du ikke var der mer. Og tenk også på hvor vondt det ville bli for jenta om du tok livet ditt. Vil du alle disse så vondt?

mitt råd til deg er å ta tida til hjelp. Prøv å finne på ting sammen med venner. Ting føles alltid mye verre når man sitter alene og får masse tid til å være lei seg.

Lykke til videre:)

*Gode klemmer og tanker* fra

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du er heldig som har fått så mange tilbakemeldinger på brevet ditt.

Når du har fått kontroll over de vondeste følelsene dine, hadde det vært interessant å høre fra deg igjen. Hva var det som hjalp deg gjennom?

Jeg følger med.

[Gjest (Anonymous)]

Du er ikke svak i vanlig forstand, du er bare et barn, som ikke klarer å face saker og ting som en mann. Kanskje nettopp ditt innlegg er en bekreftelse på at hun har gjort det rette?

Dere trenger ikke og være så f******a ufølsomme!

Kjærlighetssorg er vondt og den oppleves ikke likt av alle sammen.

Ha litt empati og ikke sleng dritt i stedet, for da kan dere bare la vær og svare i det hele tatt da.

Jeg har selv følt det sånn. Skulle jeg fått kjeft sleng etter meg bare for det jeg sier det eller skriver det? Nei!

Kjærlighetssorg er en av de verste tingene man kan gå igjennom og alt han ber om er hjelp.

Skulle tro du ikke hadde opplevd kjærlighetssort ut ifra innlegget ditt.

[Gjest Badis]

Hei!

Du er heldig som har fått så mange tilbakemeldinger på brevet ditt.

Når du har fått kontroll over de vondeste følelsene dine, hadde det vært interessant å høre fra deg igjen. Hva var det som hjalp deg gjennom?

Jeg følger med.

Hei Solveig.

Jeg vet ikke hva det var som hjalp meg. Jeg skjønte at det ikke hjalp å ta livet sitt. Jeg vil jo jenta "mi" bare godt og hun får det jo helt jævlig om jeg dør pga dette. Det vil jeg jo ikke! Jeg er jo så glad i henne, og hun er glad i meg og. Så det hjalp meg fra de verste tankene. Jeg har også snakket mye med familie og venner, ledd og grått... fortalt venner om fine ting vi gjorde sammen og tenkt på gode minner. At vi fremdeles kan oppleve gode ting sammen, som venner

Jeg snakket kjempelenge med henne på telefon i dag, og det var så godt og koselig... er så heldig som har det sånn! ikke noe anstrengt, bare veldig hyggelig. Og når vi la på sa vi at vi var glade i hverandre. Etterpå sendte jeg et par sms'er, om vanlige ting... om Big Brother og sure drops... og fikk morsomt svar. Jeg er tross alt innmari heldig da! Det innser jeg nå. Kjærlighetssorg er, ihv for meg, lettere å takle når man har et godt forhold til den andre parten.

Det er mange som har hjulpet meg ved å skrive til meg, 90 % har vært konstruktivt. Ikke verst. Vil gjerne sende en stor klem til alle.

[Gjest ung jente]

jeg håper inderlig det går bedre med deg nå... jeg vet nøyaktig hvordan du føler deg. Har hatt det slik selv, og det er det verste jeg har opplevd i mitt korte, 17-årige liv.. Ja,jeg mista kjæresten min..og selv om vi var bestevenner, var det så utrolig vondt. Jeg ble fullstendig knust og ødelagt..og selv om det gikk bra til slutt (vi ble sammen igjen ..og er sammen fortsatt)

så har jeg fremdeles spor i meg etter alt det vonde. Jeg sliter med bivirkninger av piller og kokain, jeg gråter mye lettere enn før, jeg droppa skolen og har bare en dårlig betalt butikkjobb..men jeg har jo kjæresten min da..

Prøver bare å si at IKKE finn på noe dumt..for det kommer til å følge deg lenger enn du tror..

LYKKE TIL!!

*klem*