Til mine støttespillere.

[Gjest eldre foreldre]

(Jeg advarer mot å lese innlegg underskrevet av "eldre foreldre" av de som er gravide, ønsker seg små, er imot abort mm.)

Dette er mitt siste innlegg på dette forummet for nå er et stort kapittel i livet mitt over.

Fysisk gikk ting helt etter boken i går, og kanskje bedre enn det også etter hva jeg har lest.

Jeg fikk satt tablettene kl. halv ti, et kvarter etterpå kjente jeg smerter, ti på to slapp jeg det jeg skulle slippe for å si det sånn og kvart over to dro jeg hjem.

Jeg gråt før jeg satt i gang. Jeg lå der disse timene og tenkte på at alt jo ville gått bra ved det andre valget. Jeg frøs, svettet, sov og sov. Følte meg nærmest dopet og kunne ikke skjønne hvorfor.

Jeg avslo smertestillende, først og fremst fordi jeg har fått de andre barna mine helt uten det og da føltes det ikke mer enn riktig at slik skulle det være når jeg "forlot" et også. Men det gikk greit, fysiske plager og smerter klarer jeg greit.

Min mann hadde småhandlet litt, ja, han kjøpte en 6280 til meg slik at jeg hadde å fikle med når jeg kom hjem, og hadde sittet i to timer ved sykehuset og ventet på meg da jeg kom ut.

Blødningene avtok med en gang jeg hadde vært på toalettet ti på to, og resten av dagen var det såvidt det blødde en "vanlig" mens. Hadde noe smerter.

I dag er det som om alt skulle vært en drøm, eller snarere et mareritt. Jeg blør så lite at jeg kun bruker truseinlegg, såvidt litt øm i magen. Brystsprengen er borte, kvalmen er borte. Smertene er borte.

Har jeg angret? Ja, fra første sekund.

Har jeg vondt i hjertet? Ja, hele tiden.

Men ting tok den vending det gjorde og jeg prøver å dytte vekk vonde tanker og følelser og dra frem de tankene og følelsene som gjorde at jeg helte den ene vegen.

Når min ene sønn, første år på ung. skolen til høsten, kom hjem i går og stolt viste frem en t.skjorte, caps og to svettebånd han hadde kjøpt seg, da skjønte jeg at ikke alle min tanker hadde vært "dumme". Det er et stadie i livet nå hvor mine andre barn utvikler seg og trenger meg på en annen måte.

Enn hvor rart eller dumt det høres ut så er mannen min og jeg helt funnet tilbake til hverandre igjen. Kjærligheten føles enorm og det er vanskelig å være borte fra hverandre.

Han var fryktelig lettet når jeg kom ut sånn tålig menneske i går. Han er lettet over avgjørelsen, selvsakt, siden dette jo var det han ville i hjertet sitt. Så jeg bebreider ham ikke for det. Han sier han elsker meg enormt mye, sterkere enn alt.

Jeg vet ikke helt hvor jeg har hodet hen, i dag er det som om ingen ting har skjedd. Kroppen gjør visst alt for at ting skal virke så normalt som mulig. Er jo takknemmelig for det. Nå er det bare håpe på negativ test om en tre til seks uker tid, og at jeg unngår infeksjoner.

Jeg vet at jeg vil få tider fremover hvor dette smerter, men vi har snakket om det. Jeg sa til ham at aldri noen gang skulle det snakkes om hvordan det ville vært om vi hadde valgt den andre løsningen. Vi skal huske hva som har skjedd for alltid, det er ikke mer enn riktig, men vi skal jobbe fremover for det valget vi tok. Og vi skal snakke om det når det gjør vondt, støtte hverandre, men gå fremover.

Jeg skulle gjerne ha skrevet dere ned her alle sammen og takket hver og en, men dere har blitt en kjempestor gjeng. Det er rørende hvordan dere har fulgt meg og historien vår disse to ukene, og det tilogmed uten å dømme meg en eneste gang. Jeg er så veldig, veldig takknemmelig.

De som ønsker å motta en mail fra meg med denne power point p. jeg snakket om kan maile meg på [email protected] (håper dette går greit webmaster)

Denne mailen mottok jeg som sakt fra min aller kjæreste venninde mitt i denne strie tiden, og den gjorde veldig inntrykk på meg, ble til noe spesiellt for meg jeg alltid vil forbinde med dette som har skjedd.

Dere fortjener den alle sammen.

Slik det ser ut nå så ligger den fremtiden forand oss som var beskrrevet i mine helt første innlegg, jeg håper endelig livet kan slakke tøylene til meg så jeg snart får leve et godt og rolig liv. Det har vært noen utrolig store prøvelser i løpet av mange år nå.

Barna har det bra, mannen min har det bra, og selv så har jeg tro på fremtiden og håp om at jeg en dag kan leve med avgjørelsen jeg tok på mandag.

Fra hjerte mitt til dere alle som har støtte oss denne tiden: tusen, tusen takk.

Ha en givende og god sommer med deres kjære.

Stor varm klem fra eldre foreldre.

[Gjest prust]

Kjære deg. Jeg har lest alle dine innlegg, men bare svart en gang eller to. Har virkelig fulgt med deg disse vanskelige og tunge dagene.

Håper du får ro i hjertet ditt og kraft til å leve videre med de barna dere har hos dere!

Godt å høre at du og din kjære ser ut til å nærme dere hverandre.

Stor varm sommerklem fra

[Gjest KariKruskakli]

Det er godt å lese at du begynner å føle at du tok et riktig valg.

Lykke til videre!

[libra]

Godt å høre at du har det bedre nå.

Selv om du nok kommer til å ha tunge stunder framover også håper jeg du klarer å fortsette å se valget ditt som riktig.

Noen har den tyngste tiden og er gjennom den verste sorgbearbeidelsen før inngrepet foretas, du er gjerne en av dem. Sorg mildnes heldigvis også med årene.

Måtte du få et bra liv framover :-)

[Gjest eldre foreldre]

Godt å høre at du har det bedre nå.

Selv om du nok kommer til å ha tunge stunder framover også håper jeg du klarer å fortsette å se valget ditt som riktig.

Noen har den tyngste tiden og er gjennom den verste sorgbearbeidelsen før inngrepet foretas, du er gjerne en av dem. Sorg mildnes heldigvis også med årene.

Måtte du få et bra liv framover :-)

Tusen takk.

[Gjest eldre foreldre]

Det er godt å lese at du begynner å føle at du tok et riktig valg.

Lykke til videre!

Tusen takk.

[Gjest eldre foreldre]

Kjære deg. Jeg har lest alle dine innlegg, men bare svart en gang eller to. Har virkelig fulgt med deg disse vanskelige og tunge dagene.

Håper du får ro i hjertet ditt og kraft til å leve videre med de barna dere har hos dere!

Godt å høre at du og din kjære ser ut til å nærme dere hverandre.

Stor varm sommerklem fra

Tusen takk.

[Gjest eldre foreldre]

[email protected]

[Gyda]

Jeg har lest alt du har skrevet, og har fulgt deg litt "på sidelinjen" uten å svare deg før.

Så reflekterte tanker som du har klart å dele med oss her, er virkelig imponerende.

Du har vært i et voldsomt dilemma, og valgte mot det hjertet ditt ville. Til tross for dette så ser jeg at du nå prøver å vende tankene over på det positive med livssituasjonen din og se framover.

Dette står det stor respekt av, og jeg ønsker deg og din familie lykke til!

[AnnaSara]

Det var godt å lese ditt innlegg i dag.

Jeg er så glad for at du er kommet så langt - og at det ser ut til å gå bra med dere som par, og ikke minst som familie.

Du fortjener virkelig alt godt!!

Nå vil jeg også takke deg fordi du har gitt oss så mye av deg selv i denne tiden. Takk for at du har åpnet deg for oss....for at du har gitt oss en sjelden mulighet til å bli med inn i din verden. Det å følge deg i denne prosessen har iallefall vært svært lærerikt for meg. Jeg er kanskje enda mer ydmyk i forhold til livets harde realiteter. Jeg har fått noen nye perspektiver på ting, noe som er viktig å ta med videre på veien.

Så tusen takk til deg, kjære venn :-)

Jeg ønsker deg en god framtid med familien din!

[jubalong70]

Det er godt at du har fred med avgjørelsen din. Jeg håper den varer og at dere sammen får det godt.

[Gjest glaice]

Kjære eldre foreldre!

Så godt å høre at du og mannen din har funnet tilbake til hverandre så fort, ingenting er bedre enn det nå!

Håper dere får et godt liv framover, og det tror jeg jammen dere får, etter å ha lest de to siste innleggene dine.

Du må være en utrolig sterk kvinne. Og jeg skjønner at du må elske din mann utrolig høyt, ettersom du har klart å føye mannen din i din livs største avgjørelse!

Jeg ønsker dere alt godt i tiden og årene fremover!

Varm hilsen fra

[org]

Godt å lese et innlegg fra deg, der du, etter det jeg leser, nok faktisk har tatt det rette valget likevel.

Jeg må innrømme at jeg ikke trodde at valget ditt var riktig for deg og dine, men i dag kan jeg tenke: Heldigvis, heldigvis ser det ut til at jeg tok feil.

Jeg ønsker fortsatt deg og dine alt godt i tiden fremover.

[Gjest lilljer]

Håper du koser deg med de barna du har og sterilisere deg nå. Så slipper du dette mere;)

[Gjest Føler med deg]

Hei!

Nå har det gått over et år siden du engasjerte alle her inne på forumet. Hvordan går det med deg og dere? Klarte dere å redde forholdet, eller er du sint på han fordi han ikke villa ha barnet deres? Angrer du på at du tok abort eller ser du i ettertid at du valgte rett? Det ville vært fint å få en liten oppdatering:-)