Svigerfar har makten over min eksmann

[Gjest akropolis2]

Hei. Er en separert dame på35 som bor alene med mine 2 barn på 9 og 11 år. Jeg var så lykkelig de dagen min mann og jeg giftet oss. Det var da marerittet begynte. Min svigerfar har fra dag hatt styringen på min sønn og dermed vårt ekteskap. Han forlangte at han skulle stille og jobbe hjemme hos dem til alle døgnets tider, ergo ble jeg stående alene med forefallende arbeid hjemme hos oss. E vet liksom ikke hvordan jeg skal begynne på denne berettelsen for det har vært så mye oppigjennom i forhold til exsvigerfars makthysteri over min ex mann.Men kort fortalt er han den direkte årsaken til at vi i dag er separert. Jeg har stått med frossen ved ute og hugget i på vinteren og svigerfar bare lo da jeg tryglet om at min mann måtte snart komme hjem og hjelpe med forskjellige ting.Han sa til meg: "D nytter ikke trekke vet du; d kommer det ikke noe godt ut av" etter den salven har jeg ikke klart å snakke med ham.D hører med til historien at min exmann kommer fra en gård hvor de har masse å gjøre , men hva slags liv er d når vi ikke kan ha noe fellesskap. Han sier om sin far at han vil styre. Og min exmann har i etterkant fortalt at han gjerne ville gjøre begge til lags. Min eksmann bor i dag hjemme på gutterommet hos foreldrene, så samværet med barna skjer jo da hos dem. Han trives ikke sier han .Hans far skal styre alt og jeg ser at han er deprimert. Han savner meg og vil tilbake. Helsen hans er preget av denne konfliktenhvor han står mellom barken og veden. Jeg kan ikke ha det sånn i livet mitt. Hva mener dere?Familiekontoret er forsøkt, uten resultat. Jeg blir så overgitt , for sist ville ikke min yngste sønn til ham i forbindelse med samværSønne min sier" han blir så lei seg når han ser at farmor må slite slik aleine" og d gjør hun. Far til min exmann løper rundt og sjefer og styrer mens hun må gjøre alt .Attpåtil har min exmann to hjemmeboende brødre på nesten 40 som ikke løfter en finger for å hjelpe til . Hun vasker alt tøyet demses og de kommer til ferdigdekket bord. Allikkevel ser d ut som hun forsvarer ham , og vil ha det sånn. Jeg mener d er min manns ansvar å påse å få seg sin egen bopel. Han har tilgang på eget hus som står tomt like ved, men d huset er fylt med masse ting som hans far har samlet på oppigjennom. Men d er liksom ingen handlekraft hos min eks til å få tingene gjort. Han bare lar tingene skure å gå. Så da skjer d ikke noe. Men når han kommer til meg stadig og beklager seg er d en påkjenning for meg å måtte høre på alt dette. Han har prestert å , når d har toppet seg for ham å bli sint på meg og kjeftet meg ut og sagt d er min skyld siden jeg har hevet ham ut.Vi har i utgangspunktet hatt et godt trygt forhold men i årenes løp føler han seg revet i fillebiter mellom barndomshjem og meg.Han er altfor snill og kan ikke hevde sin mening til sin far . Men jeg og barna kom altså i annen rekke. Det var kanske at han har en frykt for sin far. D virker slik.Jeg har avklart med min eksmann at jeg skal bestille en time hos psykolog for ham. Håper det kan hjelpe ham litt.Men ekteskapet er finito. Jeg klarer det ikke helsemessig lenger . Den kalde tonen og fiendligheten. Det er leit å tenke på for vi har mange felles venner og har hatt et godt sosialt nettverk.Er det noen som har erfart noe liknende som har gode råd å komme med ?

[Gjest ett tips]

Han bør snakke med en terapeut/psykolog som kan hjelpe ham til å komme seg bort fra dette.

[Lillemus]

Han trenger definitivt profesjonell hjelp ja. Jeg skjønner at faren er ekstremt dominerende, men at en voksen mann kan være så duknakket og tøffelaktig som din eks skjønner jeg ikke...

[skorpionfisken]

Tipset mitt er å prøve å plassere ansvaret der det hører hjemme, og la ham ta jobben selv med å rydde opp.

Du må ta vare på deg og dine barn. Si klart fra til dotten når han begynner å klage at dere nå er separert og skal skilles fordi du ikke orker å være gift med hans far. Din mann har valgt sin far framfor deg, og da er det han som har ansvaret her, ikke du, og ikke hans far.

Din ex har å rydde opp i livet sitt. Hvis han foretrekker at faren styrer det så kan han ikke komme til deg å klage. Foretrekker han å styre livet sitt selv, evt sammen med deg dersom det er en åpning for det, så får han sette foten ned i forhold til sin far. Si klart fra at det er du og livet deres som er viktig, og at han derfor driter i gården, evt arv og farens styring.

Men, som du beskriver din ex så er han en dott som aldri kommer ut av mammafanget, og da bør han fortest mulig bli din ex som du ikke har ansvar for.

Min venninne har en 50 år gammel bror som ennå bor med sin mor. Alle hans tilløp til forhold til kvinner har strandet fordi han er mer opptatt av sin mor enn han er av de potensielle kjærestene. Sånne menn kan man ikke ha et forhold til med mindre man synes det er greit å være den som kommer i siste rekke.

[flisa]

Å stakkars dere! Din mann trenger jo skikkelig hjelp til å frigjøre seg. Kan dere ikke flytte 100 mil unna og starte på nytt? Det tror jeg dere må, skal dere overleve, for jeg tror dere er glad i hverandre fremdeles.