Nytt forhold - vil ikke klusse det til! (Trenger råd)

[kreavims]

For snart en måned siden traff jeg ei jente som virkelig har fått det til å svinge hos meg, på alle vis. Hun er herlig, morsom, flott, smart, omsorgsfull - rett og slett fantastisk. Og jovisst - sexen er fantastisk. Nå vet jeg at en god del av dere vil trekke på smilebåndet - for er ikke alle forhold slik i starten?

Vel, i alle fall, så har jeg en tendens til å klusse til ting når det har gått så lang tid som det har nå, og nå synes jeg at jeg merker tendensene allerede - denne uken har hun ikke vært så romantisk og initiativrik, og jeg har på følelsen at det er noe som skurrer.

Jeg vet ikke hvor uvanlig det er, men vi har enda ikke snakket om forholdet vårt, om hva vi ønsker eller hva vi føler for hverandre. Frem til nå har det ikke vært et problem, men så hadde det seg slik at jeg nylig har har sådd tvil om hvor seriøs jeg er, ved å være mye ute på byen, og hun føler seg kanskje litt nedprioritert, eller som en praktisk knulledokke, som jeg kan dra til for å få mat, overnatting og herlig sex.

På den annen side kan det jo hende at hun er blitt skuffa av andre grunner, at jeg har gått fra å være spennende til å bli kjedelig på andre vis, eller kanskje nettopp denne tvilen skaper en usikkerhet i meg som hun merker, og dermed mister lysten selv. Det blir jo bare spekulasjon, siden jeg ikke har spurt henne, så aner jeg jo ikke.

Bare for å stadfeste et par ting - vi er begge i midten av tyveårene, og har erfaringer med lange forhold fra før. I fjor ble jeg stormforelsket i ei annen jente, vi gikk veldig fort frem med bekjennelser om følelser for hverandre, og opplegget ble veldig intenst veldig fort. Men det gikk skeis før vi i det hele tatt ble kjærester, og jeg ble sittende igjen både såret og småbitter. Det er kanskje en del av grunnen til at jeg holder tilbake følelseserklæringer denne gang. Det er jo også en liten strategibit i det hele, der jeg er redd for at hun dypt sett vil miste interessen om jeg blir forelska i henne for fort. Hun er ei slående flott jente, og jeg tror hun er temmelig bortskjemt med kurtiserende beilere, og vant med at folk faller for henne.

Om noen av dere får noen tanker rundt dette, vennligst spytt ut, jeg er lutter øre.

[ayhlacraft]

mine tanker rundt dette er at jeg er en av de jentene som sitter på motsatt kant med en fyr, et udefinerbart forhold,han spolerer til tingene gjentatte ganger (med å bry seg for lite, dra ut til byen, tar ikke telefonen når jeg ringer, prioriterer på en psyk måte og sist men ikke minst: snakker aldri om følelser og har en føring som heter dårlig kommunikasjon.

Tror nok at han også føler at ting skurrer og jeg mistenker at også han er redd for å bli såret. Også jeg har blitt såret i livet. Mern når skal folk lære hvor urettferdig det er at nye partnere må lide for gamle parteres feil?

Problemet er også det at han har vært alt for treig på avtrekkeren. Jeg har forsøkt å si ifra,men han reagerer ikke. Og jeg føler på sett og vis (selv om det antagelig ikke er ment slik) at kjærligheten oss i mellom kun er enveis. Og dette gidder jeg ikke mer.

Har lenge nok gått rundt og spurt meg om hva han føler for meg. Inniblant har jeg sett på han som en stor egoist. Og til slutt har jeg bare innsett at slik vil jeg ikke ha det. Han har på mange måter kvalt følelsene mine.

Og når noe demper følelser til damer, så skal det som regel mye til før de er på plass igjen. Spesielt når man er i slutten av tyveårene og forlengst har funnet ut av hvordan man vil ha det i livet sitt. Når følelser slokner og man bestemmer seg,så er i hvertfall jeg slik at det ikke hjelper noe hvis "frosken" skulle finne på å bli en prins... :-)

Så mitt råd er at hvis du vet at noe skurrer, så finn ut av hva det er som skurrer. Lytt til henne og gjør noe med tingene så FORT som mulig. Og du? en dame kan ikke bli FOR bortskjemt med kurtiserende beilere. Vi trenger bekreftelser og er du glad i henne, så er dette din oppgave. Det er som med barn. Man kan aldri gi noen nok kjærlighet. Og langt mindre bli bortskjemt med det. Lykke til :-)

[Lillemus]

Snakk med henne da, mann!

[kreavims]

mine tanker rundt dette er at jeg er en av de jentene som sitter på motsatt kant med en fyr, et udefinerbart forhold,han spolerer til tingene gjentatte ganger (med å bry seg for lite, dra ut til byen, tar ikke telefonen når jeg ringer, prioriterer på en psyk måte og sist men ikke minst: snakker aldri om følelser og har en føring som heter dårlig kommunikasjon.

Tror nok at han også føler at ting skurrer og jeg mistenker at også han er redd for å bli såret. Også jeg har blitt såret i livet. Mern når skal folk lære hvor urettferdig det er at nye partnere må lide for gamle parteres feil?

Problemet er også det at han har vært alt for treig på avtrekkeren. Jeg har forsøkt å si ifra,men han reagerer ikke. Og jeg føler på sett og vis (selv om det antagelig ikke er ment slik) at kjærligheten oss i mellom kun er enveis. Og dette gidder jeg ikke mer.

Har lenge nok gått rundt og spurt meg om hva han føler for meg. Inniblant har jeg sett på han som en stor egoist. Og til slutt har jeg bare innsett at slik vil jeg ikke ha det. Han har på mange måter kvalt følelsene mine.

Og når noe demper følelser til damer, så skal det som regel mye til før de er på plass igjen. Spesielt når man er i slutten av tyveårene og forlengst har funnet ut av hvordan man vil ha det i livet sitt. Når følelser slokner og man bestemmer seg,så er i hvertfall jeg slik at det ikke hjelper noe hvis "frosken" skulle finne på å bli en prins... :-)

Så mitt råd er at hvis du vet at noe skurrer, så finn ut av hva det er som skurrer. Lytt til henne og gjør noe med tingene så FORT som mulig. Og du? en dame kan ikke bli FOR bortskjemt med kurtiserende beilere. Vi trenger bekreftelser og er du glad i henne, så er dette din oppgave. Det er som med barn. Man kan aldri gi noen nok kjærlighet. Og langt mindre bli bortskjemt med det. Lykke til :-)

Haha. Nå var det en skjebnens ironi, at når jeg til slutt tok kontakt med henne, viste det seg at hun beklaget seg fordi at hun ikke hadde tatt kontakt. Det har vært noen problemer og drama som ikke har med meg å gjøre i det hele tatt, som har opptatt henne, og hun har følt at hun ikke kjenner meg godt nok til at hun ville dele med meg, så derfor har hun trukket seg tilbake.

Så alt var egentlig snudd på hodet, og jeg føler meg temmelig teit som ble både bekymret og fikk dårlig samvittighet. Absurd nok så angrer jeg faktisk på at jeg ikke var ute og herjet på byen istedet for å plage meg selv med dette, og mine forsøk på å gjøre det godt igjen - da hadde i alle fall ting vært mer i balanse.