Hvorfor tar vi det så hardt, å bli avvist?

[Gjest puselill]

Hva som gjør at vi mennesker tar det så ekstremt hardt når vi blir avvist seksuelt? Både av en fremmed og en kjæreste?

Hvilke mekanismer trer i kraft da? Hvorfor tror vi at enten er ikke pen nok (for en fremmed) eller god nok/sexy nok (for kjæresten) når partneren takker nei til sex?

Hvorfor må vi på død og liv føle oss ettertraktet, og når vi ikke føler det så raser verden sammen?

[Ugga Bugga]

Tja, jeg føler ikke at verden raser sammen om jeg blir avvist, hvertfall ikke hvis det skjer en gang.

Men hvis jeg hadde blitt avvist gang på gang på gang, så hadde jeg nok tatt det tungt, ja.

Da ville jeg nok følt meg lite elsket og verdsatt.

Noe av mekanismen som trer i kraft er vel også forfengelighet og såret stolthet.

[Gjest soldier]

Slutt og bruk begrepet "folk" i denne sammenheng, for dette må være en kvinnegreie. For menn er seksuell avvisning en helt naturlig ting vi lærer oss i 14-15 års alderen. Det burde det også være for kvinner.

[Lillemus]

Jeg takler det jævlig dårlig og det innrømmer jeg gjerne! )

Forleden var kjæresten min tydeligvis mye mer utslitt enn jeg var klar over så han sloknet som et lys da vi kom under dyna og der lå jeg, lys våken, klar som et egg og skjønte ingenting.

Snakket med ham om det dagen etter og forklarte at jeg takler det så jævlig dårlig så vi ble enige om at han skal bli helt tydelig på å si fra når han er så sliten og jeg skal skjerpe meg og ikke ta det personlig om det skjer igjen.

[kvinnen20]

hvorfor skal det bety så mye om det passer bra for meg og ikke for ham? hvorfor skal jeg kjefte om det ikke passer for han å ta oppvasken når jeg spør han om det... det er ikke alltid jeg heller gidder å ta oppvasken med en gang han spør... så nei; jeg tar det ikke så tungt.

helt naturlig at det ikke passer. det er ikke alltid det passer hos meg heller. har jeg ikke dusjet siden dagen før, sier jeg alltid nei. og gjensidig, og det er jeg kjempegla for!

jeg kaller det heller ikke direkte for avvisning. det er så negativt ladd. fordi det er ikke et "uff, nei, du er ikke deilig nok" eller "ånei..ikke deg igjen" eller "men jeg gjor jo det for deg den andre dagen".

jeg kjenner kjæresten min godt, og jeg vet at det ikke er på grunn av _meg_ han sier nei. er han trøtt, er han sliten, føler han seg urein, har han opplevd noe trist...skal jeg føle at jeg blir avvist av den grunn. jeg vet jo at han liker det når det skjer.

han sa nei til meg i går, faktisk. oki, en annen gang, tenkte jeg. ikke lenge etter, hoppet han i dusjen, og da jeg kom inn på badet, såg det ut som om han hadde ombestemt seg.

hva er problemet, folkens??

[Gjest Grip-Tape]

hvorfor skal det bety så mye om det passer bra for meg og ikke for ham? hvorfor skal jeg kjefte om det ikke passer for han å ta oppvasken når jeg spør han om det... det er ikke alltid jeg heller gidder å ta oppvasken med en gang han spør... så nei; jeg tar det ikke så tungt.

helt naturlig at det ikke passer. det er ikke alltid det passer hos meg heller. har jeg ikke dusjet siden dagen før, sier jeg alltid nei. og gjensidig, og det er jeg kjempegla for!

jeg kaller det heller ikke direkte for avvisning. det er så negativt ladd. fordi det er ikke et "uff, nei, du er ikke deilig nok" eller "ånei..ikke deg igjen" eller "men jeg gjor jo det for deg den andre dagen".

jeg kjenner kjæresten min godt, og jeg vet at det ikke er på grunn av _meg_ han sier nei. er han trøtt, er han sliten, føler han seg urein, har han opplevd noe trist...skal jeg føle at jeg blir avvist av den grunn. jeg vet jo at han liker det når det skjer.

han sa nei til meg i går, faktisk. oki, en annen gang, tenkte jeg. ikke lenge etter, hoppet han i dusjen, og da jeg kom inn på badet, såg det ut som om han hadde ombestemt seg.

hva er problemet, folkens??

Siden du tar såpass med forbehold i innlegget som du jo gjør, synes jeg du fortjener et klapp på skulderen for dette innlegget. Fornuftig skrevet.

[kvinnen20]

Siden du tar såpass med forbehold i innlegget som du jo gjør, synes jeg du fortjener et klapp på skulderen for dette innlegget. Fornuftig skrevet.

[Gjest Moråselill]

Freud sier at et barn har ett primært behov og ønske; å bli akseptert av sine foreldre.

Freud sier at når vi som voksne opplever ubehag ved å bli avvist, gjenopplever vi barndommens traume; å bli avvist av våre foreldre.