Følelsene mine virker ikke som de skal!

[Mai vesla]

Hei hei!

Jeg er en relativt nygift jente på 23 år. Jeg har vært sammen med han som er mannen min fra jeg var ganske ung og vi har en jente sammen som akkurat har fylt 5 år.

Vi har forsåvidt alltid hatt problemer med å snakke sammen om vanskelige ting som følelser og sånn, det er ikke bare han, men jeg og. Kanskje mest meg.

Det har gått mye opp og ned i forholdet vårt, det gjør det i de fleste forhold har jeg hørt. Men ting blir 1000 ganger verre når vi ikke klarer å snakke sammen føler jeg. en liten fjær blir til 15 høns.

Sexlivet vårt har strengt tatt aldri vært det helt store, sjelden forspill, han gjør seg ferdig i løpet av noen få minutter, også ligger jeg der da og føler meg aller mest brukt egentlig.Da er det vanskelig å ikke gråte.

Jeg føler også ofte at han kritiserer meg for egentlig det meste. Alt fra hvordan jeg oppdrar jenta vår til hvordan jeg gjør rent i huset.

For ikke lenge siden hadde jeg et nærmest sammenbrudd hvor jeg gråt og gråt og etter ganske lang tid fikk fortalt han hvordan jeg har følt det, at jeg sliter litt med skyldfølelse, at jeg føler ting aldri er godt nok, at dete på en måte har forplantet seg til andre arenaer der jeg vet jeg har klart ting før osv.. Det hele endte med at jeg tok med meg jentungen hjem til mamma og var der noen dager.

Han la seg imidlertid skinnflat med det samme og har etter dette vært den omtenksomme mannen/gutten jeg ble sammen med for 7 år siden, men som gradvis har blitt borte for meg.

FEILEN nå er at selv om han er aldri så søt og snill nå, klarer jeg ikke å føle noe annet enn avmakt når han søker nærhet, jeg orker ikke forholde meg til det, jeg orker ikke at han tar på meg, jeg orker nesten ikke sitte ved siden av han en gang. Har sovet på eget soverom etter dette utbruddet mitt.

Jeg vil veldig gjerne være den kona han ønsker seg, men klarer ikke..

Hvordan få dette til å gå over?

HJELP!

[Gjest truuper]

Par som har innledet et forhold nærmest i puberteten, og som har blitt forledre veldig tidlig, har som regel svært små sjanser til å få forholdet til å vare etter at man har blitt voksen.

[Clue1365380406]

Jeg tror rett og slett han har kvalt kjærligheten du hadde for ham i løpet av de årene han ikke har behandlet deg bra.

Nå, som han gjør det, tør du ikke helt å stole på at dette fortsetter, derfor reagerer du som du gjør.

Det er min teori, men det kan hende jeg tar feil.

Ta tiden til hjelp, hvis han fortsetter å være den gode gutten du ble sammen med, vil følelsene kanskje våkne opp igjen.

[Clue1365380406]

Par som har innledet et forhold nærmest i puberteten, og som har blitt forledre veldig tidlig, har som regel svært små sjanser til å få forholdet til å vare etter at man har blitt voksen.

DEt var et veldig kategorisk og overfladisk svar.

[Gjest truuper]

DEt var et veldig kategorisk og overfladisk svar.

Det er lett å avfeie ÆRLIGE svar som overfladiske. Virker ganske naivt, og veldig sånn "stikke hodet i sanden".

[Glimtipper]

Det er lett å avfeie ÆRLIGE svar som overfladiske. Virker ganske naivt, og veldig sånn "stikke hodet i sanden".

Nei, er du her igjen?! Blir du aldri lei deg selv?

[Gjest Ulvinnen]

Par som har innledet et forhold nærmest i puberteten, og som har blitt forledre veldig tidlig, har som regel svært små sjanser til å få forholdet til å vare etter at man har blitt voksen.

Hey hey, der var du igjen ja.

Legg merke til at trådstarter bad om råd for hvordan det kunne bli bedre, ikke din dommedagspropaganda.

[Gjest truuper]

Nei, er du her igjen?! Blir du aldri lei deg selv?

Det er tydeligvis mange flere enn meg her inne som har en noe mindre naiv holdning, og en noe lavere "strutsefaktor" enn visse andre?

Jeg er forbløffet over at du tror det er kun èn person som mener som meg.

[Glimtipper]

Det er tydeligvis mange flere enn meg her inne som har en noe mindre naiv holdning, og en noe lavere "strutsefaktor" enn visse andre?

Jeg er forbløffet over at du tror det er kun èn person som mener som meg.

Ja, du er like forbløffet hver eneste gang! *ler*

[Gjest truuper]

Hey hey, der var du igjen ja.

Legg merke til at trådstarter bad om råd for hvordan det kunne bli bedre, ikke din dommedagspropaganda.

Se hva jeg svarte Glimtipper lenger ned.

Så du syns ikke at det forhold Mai vesla beskriver, tyder på at deres framtidsmuligheter er rimelig dystre? Skal man la henne tro noe annet, syns du?

Jeg er forbløffet over hvor lite kunnskap noen har om hvordan forhold arter seg når det bærer utfor.

[Gjest Ulvinnen]

Se hva jeg svarte Glimtipper lenger ned.

Så du syns ikke at det forhold Mai vesla beskriver, tyder på at deres framtidsmuligheter er rimelig dystre? Skal man la henne tro noe annet, syns du?

Jeg er forbløffet over hvor lite kunnskap noen har om hvordan forhold arter seg når det bærer utfor.

Jeg tror Mai vesla har problem i forholdet sitt. Men slik hun beskriver det, tror jeg at problemene ville vært akkurat de samme om de hadde møtt hverandre når de var ti år eldre.

Det er altfor enkelt å bare henge seg opp i når de ble sammen og ikke se på helheten.

[Gjest truuper]

Jeg tror Mai vesla har problem i forholdet sitt. Men slik hun beskriver det, tror jeg at problemene ville vært akkurat de samme om de hadde møtt hverandre når de var ti år eldre.

Det er altfor enkelt å bare henge seg opp i når de ble sammen og ikke se på helheten.

Selv om hun ikke er rammet i like stor grad, så er hans frustrerende adferd med stor sannsynlighet et resultat av tanker rundt "tapt ungdom", pluss at en person utvikler seg enormt fra sen-pubertet og til voksen alder.

Jeg har svært liten tro på at dette forholdet ender bra.

Trist at ikke foreldre klarer å overbevise slike ungdommer om konsekvensene av å binde seg med småbarn så tidlig.

[Mai vesla]

Hmm.. Hører med til at historien at han er 33, altså ti år eldre enn meg. Tror altså ikke dette har noe å gjøre med at han på noen måte gikk glipp av sin ungdom..