Vurderer selvmord

[Gjest trustme]

Jeg ante ikke hvilket forum jeg skulle skrive dette til, så jeg tok dette. Jeg er en 16 år gammel jente som bor hjemme hos foreldrene mine.. og alle tre søskna mine har flyttet hjemmenifra. Her er problemet mitt: Jeg er en jente med i gjennomsnitt 4 i karakter, og går ikke på noe stoff eller røyker. Jeg er helt normal, problemet er mamma. Hun er helt syk i hodet.! alle søsknene mine har fått psykiske problemer pga henne.. Hun har et veldig stort alkohol problem og sier alt mulig rart om kveldene... Kjefter og sier masse piss og at jeg suger på skolen og sier at ho hater meg og slikt... Jeg blir helt ødelagt av det... Er redd for andre mennesker og hver gang jeg sier noe tilbake til henne kjefter hun bare enda mer... Jeg snakket med en lærer på skolen om karakter presset fra mamma.. Og hun sa det var sykt, og at 4 var en veldig god karakter... Jeg kan ikke gjøre noe perfekt nok for mamma og dette gjør meg veldig deprimert.. Hva skal jeg gjøre?? Jeg er livredd for at hun skal begynne å slå meg... hun har aldri gjort det før... men hun er så sur.. uannsett hva jeg gjør... Ofte griner jeg meg i søvne fordi hun kjefter så.. pappa har ikke noe han skal ha sagt... fordi ho bare kjefter.... Jeg tørr ikke si det til noen bekjente... De tror sikkert jeg bare syk i hodet! Håper jeg får et svar.... Hva skal jeg gjøre.??

[Billy]

Ja jeg er enig med læreren din om at det er sykt med et karakterpress når du har et gjennomsnit på 4, så lenge man selv er fornøyd og man mener at man har gjort sitt beste.

Når det kommer til din mor så er det et vanskelig spørsmål men jeg vet ihvertfall at selvmord er ingen løsning.......

Har du snakket med skole rådgiveren eller helsesøster om dette...??

[Gjest trustme]

Ja jeg er enig med læreren din om at det er sykt med et karakterpress når du har et gjennomsnit på 4, så lenge man selv er fornøyd og man mener at man har gjort sitt beste.

Når det kommer til din mor så er det et vanskelig spørsmål men jeg vet ihvertfall at selvmord er ingen løsning.......

Har du snakket med skole rådgiveren eller helsesøster om dette...??

Nei, jeg tørr ikke snakke med noen om det.... Alle er så slemme!

[Billy]

Nei, jeg tørr ikke snakke med noen om det.... Alle er så slemme!

Du kan jo ikke vite om for eksempel helsesøster er slem før du har snakket med henner....

[Gjest Oriel]

Karakterpresset er nok bare et resultat av at moren din er ute av balanse. Det holder ikke at bare du får hjelp, hun er den som aller mest trenger det, hvis hun gjør til at barna hennes får psykiske problemer!!

Du har, og har hatt det veldig vanskelig, så du må for all del få noen å prate med. Noen som kan hjelpe deg gjennom dette, f.eks. noen fra BUPP eller PPT. "Alle" er ikke slemme, men det virker sånn for deg nå, det skjønner jeg, og det er fullt forståelig. Men nå må du være så klok at du redder deg selv med å la andre hjelpe deg!!

Har du en slektning du kan stole på, en som kan få moren din til å søke hjelp? Er det ellers noen mulighet for at du kan bo hos den slektningen en stund, til ting ordner seg både for deg og moren din?

[ting]

Du kan jo ikke vite om for eksempel helsesøster er slem før du har snakket med henner....

Du kan legge en et spørsmål til NHD på forum for psykiatri. Han kan nok endel om hva du kan gjøre. En ting jeg lurer på er om faren din også bor hjemme?

Er han også et offer for din mors psykiske terror?

[Gjest Hillke]

Dette innlegget har jeg lest på DOL før, husker ikke under hvilket forum. Du fikk da masse svar den gangen. Hjalp det ikke?

[Gjest pus24]

Jeg har lest dette innlegget et sted før jeg også, og støtter meg til det noen skrev der... hva med å prøve å komme seg hjemmefra?! Søk om opptak på videregående eller folkehøyskole et annet sted, du vil få støtte til å bo. Ellers ville jeg så absolutt råde deg til å snakke med noen om det... hvis ingen vet om forholdene dine hjemme er det heller ingen som kan hjelpe deg. Det er ikke fordi de er slemme at de ikke har hjulpet deg til nå...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det gjør inntrykk å høre at du har det så vanskelig hjemme. Jeg tror du har måttet tåle mye press og kritikk i lang tid. Og når dine søsken er flyttet ut, kan det virke som din mors følelser og behov rettes bare mot deg.

Det er ikke riktig å bære alt dette alene. Det har du antakelig gjort lenge nok.

Jeg har liten tro på at dette går over av seg selv. Vi mennesker er sånn at det vi kan dele bort til andre det hjelper på smerten vår.

Men ikke alt kan vi si til venner. Jeg forstår at du ikke vil snakke om problemene dine til venner.

Det nærmeste du kan gjøre er å oppsøke veilederen på skolen din, eller ringe eller gå til en lege i nærheten der du bor.

Når du er 16 år behøver ikke din mor vite om hva du betror deg til, til fagfolk.

[sandine]

Du er ikke gal. Du er en helt normal person som reagerer helt normalt under disse omstendighetene. Moren din er den som trenger hjelp, men det er ikke ditt ansvar å hjelpe henne. Ditt ansvar er å hjelpe deg selv til å komme deg ut av den onde sirkelen moren din setter familien din i. Det er mange mennesker som kan hjelpe deg, og lærerne på skolen er noen av dem. Hvis du har en god venn som du kan dele dette med så kan kanskje hun/han og foreldrene hjelpe til. Oppsøk hjelp, folk kommer til å tro deg. Det er ingen løsning å ta livet av seg, det tjener ingen på. Du har masse liv foran deg, og mange fantastiske opplevelser. Start med å frigjøre deg fra moren din. Lykke til.

[Gjest Vaskemaskin007]

Du kan legge en et spørsmål til NHD på forum for psykiatri. Han kan nok endel om hva du kan gjøre. En ting jeg lurer på er om faren din også bor hjemme?

Er han også et offer for din mors psykiske terror?

Ja, han er desverre det, og han har ingenting han skulle sagt... Det eneste som kommer ut av kjeften på mamma er mas, krav og karakterpress...! Jeg orker ikke dette mer.